Sol - og psykisk helse

Kristin Moan, cand.psykol ved Avdeling for strålingsbiologi, Det Norske Radiumhospital, Oslo universitetssykehus
SOLSTRÅLINGEN OG dens døgn- og årstidsvariasjoner influerer vår mentale helse. Mørkehormonet, melatonin, som sendes ut i blodet fra pinealorganet om natten, spiller en nøkkelrolle, men årstidsvariasjonene av D-vitamin fra solen kan også være viktig, i tillegg til lysets frigjøring av NO i blod og hud. Lysabsorbatorer er melanopsin i netthinnen, 7-dehydrokolesterol og lysfølsomme nitritter i huden.
Ettersom alt liv har blitt til og utviklet under solen, kan vi anta at de fleste livsformer er tilpasset denne strålingen med dens tidsvariasjoner, og at den har en netto positiv virkning også for mennesket.
Døgnrytmene synkroniseres av solstrålingen til en periode på 24 timer. Årsrytmene bestemmes av natt/dag-forholdet. Mennesket har svake årsrytmer, noe som kan skyldes at det har vært et tropisk vesen inntil for kort tid siden.
PÅVIRKER PSYKISK HELSE. Døgnrytmer og årsrytmer er viktige for psykisk helse. De cirkadianske rytmene (CRs) med perioder på rundt 24 timer, er de sterkeste. De er endogene, men lar seg justere av ytre faktorer, som solstråling. Lyset synkroniserer CR-ene via fotoreseptorer i de «intrinsikt fotosensitive retinale ganglieceller» (ipRGCs), der melanopsin er lysabsorbator. Disse kommer i tillegg til de fire reseptortypene som har med syn å gjøre - og lyset kan justere døgnrytmene også hos blinde. ipRGC-ene sender signaler til de suprachiastmatiske kjernene (SCN), nær det optiske chiastma, som så sender signaler videre til pinealorganet der utskillelse av melatonin, «mørkehormonet», dempes når det er lyst.
Om dagen er ipRGC-ene hyperpolarisert, og de sender ikke ut noradrenalin - som aktiverer pinealorganet om natten. CR-funksjoner styrer kroppstemperatur, søvnighet og utskillelse av en rekke hormoner. Det er ikke rart at CR-forstyrrelser påvirker mental helse.
SOM OFTEST OM HØSTEN. Nedstemthet i mørketiden kalles SAD, «seasonal affective disorder». Et bra norsk ord kunne være «mørketidsnedstemthet». SAD er ofte knyttet til CR-forstyrrelser, klassifiseres gjerne under bipolare lidelser og lar seg objektivt påvise. SAD-perioder kommer oftest, men ikke alltid, om høsten når daglengden avtar, medfører nedstemthet, hypersomnia, tidlig oppvåking, forskyvinger av melatoninsyklus og økt appetitt. Prevalenser er på mellom 0,4 og 2.9 prosent, ofte økende med breddegrad og ofte høyest for kvinner.
CR-forstyrrelser kan ha innflytelse på ADHD og hukommelsessvikt. Rotter med svikt i CR sover godt, men lærer langsomt og husker dårlig. Dette kan skyldes forandringer i overføring av GABA fra SCN til hjerneområder for læring. Personer med ADHD har økt risiko for SAD. Noen mener CR-forstyrrelser kan forekomme hos pasienter med Alzheimer og Downs syndrom. Videre har noen autister søvnforstyrrelser som kan skyldes avvikende CR-er.
D-VITAMIN. Nedstemthet i mørketiden kan også skyldes årstidsvariasjonene av D-vitamin i serum. I Norge er sommer-/vintervariasjonene på mellom 20 og 50 prosent. Høye konsentrasjoner av D-vitaminreseptorer i sentralnervesystemet (oppdaget i 1982) og binding til nervecellemembraner påvirker signaloverføringen. Et lavt D-vitaminnivå fører til økning i PTH-nivået. Overaktivitet av parathyroidea følger ofte depresjoner.
D-vitaminets fettløselighet og antioksidative virkning kan beskytte både nerveceller og vaskulære komponenter. D-vitaminets rolle for mental normalitet antydes av flere fakta angående schizofreni: 1) Barn født om vinteren og våren har størst risiko. 2) Forekomsten øker ofte fra sør til nord, altså med avtakende årlig D-vitaminproduksjon i huden. 3) Forekomsten er større hos mørkhudede enn hos lyshudede i samme land. 4) D-vitaminsupplering i første leveår reduserer risikoen. 5) Perinatal soleksponering av mødre påvirker risikoen.
Lignende observasjoner er gjort for autisme og for tilbøyelighet for depresjoner. Mekanismene bak D-vitaminets virkning i nervesystemet vet vi lite om.
Den hormonelt virksomme metabolitten av D-vitamin aktiverer genekspresjonen av tyroksin hydroksylase, som antas å være hastighetsbegrensende i syntesen av katekolaminer og derved påvirker konsentrasjonene av dopamin, noradrenalin og adrenalin (aktører i patofysiologien bak visse depresjoner, oppmerksomhetssvikt, hyperaktivitet og, muligens, også Alzheimers sykdom).
MULIG BINDELEDD. Nitrogenmonoksid (NO) er av stor betydning for neurotransmitterfunksjoner. Det kan overføres over lange avstander og være involvert i schizofreni, Alzheimers, hyperaktivitet og aggressivitet. Barn med autisme kan ha høye NO-konsentrasjoner. Videre er NO en nevroendokrin modulator og et mulig bindeledd mellom immunfunksjoner og mentale funksjoner.
Fysiologiske konsentrasjoner av NO er neuroprotektive, mens høye konsentrasjoner er neurotoksiske. Lysfølsomme nitritter i blod og hud absorberer lys i det blå og UVA-området, og frigjør NO.
BEHANDLING MED LYS. Lysbehandling ved SAD ble introdusert allerede i 1984. En metode var 30 minutter med eksponering av øynene tidlig om morgenen til hvitt lys med intensitet 10.000 lux.
Forskjellige farger og intensitet av lyset har senere vært prøvd uten at de beste alternativer er identifisert ennå.
Medforfattere:
Johan Moan, Avdeling for strålingsbiologi, Det Norske Radiumhospital, Oslo universitetssykehus, og Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo
Asta Juzeniene, Avdeling for strålingsbiologi, Det Norske Radiumhospital, Oslo universitetssykehus
Referanser:
Fullstendig referanseliste kan fås ved å kontakte asta.juzeniene@rr-research.no
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 17/2011