Flest selvmord hos ofre for overgrep
Overgrep og andre traumatiske opplevelser er en sterk risikofaktor for selvmord. Dette kommer frem i en ny norsk studie som har fulgt 90 psykiatriske pasienter ett år etter sykehusutskrivelse.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Tidligere og nåværende traumer ser ut til å være en prediktor for selvmord. Dette forteller Lars Mehlum ved Seksjon for selvmordsforskning og -forebygging ved Universitetet i Oslo.
Mehlum har ledet studien av 90 pasienter, som ble utskrevet fra Aker sykehus der de hadde vært innlagt for selvmordsforsøk.
To tredeler av pasientene var kvinner.
Dårligere prognose
Pasienter som har opplevd overgrep nylig eller lenger tilbake - eller har hatt andre traumatiske opplevelser - klarer seg dårligere etter sykehusutskrivelse: Lidelsene varer lenger og de har et signifikant økt nivå av selvmordstanker selv ett år etter. - Trolig er det nødvendig at sykehuspersonalet vier større oppmerksomhet overfor nåværende og tidligere overgrep eller andre traumer, sier Mehlum. Privatpraktiserende psykolog Norma Mooney i Sarpsborg har gjennom arbeid i psykiatrien erfart at mange kvinnelige pasienter har vært utsatt for vold - og at eventuelle overgrep bare sporadisk var blitt kartlagt. Selv spør hun pasienten direkte dersom hun mistenker overgrep. Gjentatte forsøk
- Mange av de 20 kvinnene, rekruttert fra krisesenter, som jeg har intervjuet, hadde forsøkt å ta livet sitt flere ganger, forteller Mooney. Hun refererer også til et norsk doktorarbeid av Gudrun Dieserud. Der fremgår det at kvinner som har vært utsatt for overgrep, har åtte ganger større selvmordsrisiko enn andre kvinner. Overgrep slo også sterkere ut som risikofaktor hos kvinner enn hos menn. Én av ti tar sitt eget liv
Selvmord forekommer omkring ti ganger hyppigere hos pasienter med psykiske lidelser. Mens omkring én av ti psykisk syke lykkes med å ta livet sitt, er det bare i overkant av én pr. 100 innbygger generelt som dør for egen hånd. Flertallet av de psykisk syke som begår selvmord, er deprimerte. Generelt ser følgende ut til å øke risikoen for selvmord: - Alvorlige personlighetsforstyrrelser
- Rusbruk eller annen tilleggsproblematikk
- Alvorlig stemningslidelse, eventuelt bipolar lidelse
- Sosialt isolerte
- Overgrep/traumer - mellommenneskelige tap
- Ingen oppfølging etter forsøk på selvmord. Størst risiko etter utskriving
Stipendiat og psykolog Fredrik A. Walby er ansvarlig for et forskningsprosjekt som ser på omfang av selvmord blant psykiatriske pasienter - og hvilke faktorer som kan predikere dette. Fordi dataene ikke er systematisert, vil ikke Walby kommentere resultatene. - Generelt vet vi at risikoen for selvmord er størst rett etter utskriving fra sykehus. Data fra utlandet viser at mellom 20-40 prosent av dem som begår selvmord, er under psykiatrisk behandling - eller har vært behandlet i psykiatrien siste året før selvmordet, sier Walby. De første resultatene fra det norske prosjektet vil være klare til høsten.
Stadig flere unge jenter tar sitt eget liv Mens kurven for selvmord hos gutter og unge menn flater noe ut, øker stadig andelen selvmord hos unge jenter. Kurven for selvmord hos menn viser en relativt flat tendens de siste årene. For kvinner er kurven jevnt stigende. Data for 1999 fra Statistisk sentralbyrå viser at antallet selvmord pr. 100.000 innbyggere er størst i aldersgruppen 15-19 år hos kvinner. De fleste selvmord blant menn skjer i tyveårene. Ulik tolkning av symptomer?
Professor Lars Mehlum, som leder Seksjon for selvmordsforskning og -forebygging, er bekymret over tendensen. - Som oftest er selvmord koblet til psykisk sykdom, men unge mennesker kan ha hatt psykiske symptomer i så kort tid at pårørende eller hjelpeapparatet ikke har sett tegnene. - Jo yngre de er, desto mindre sannsynlig er det at unge har fått en diagnose eller er behandlet for en mental lidelse. - Har dere noen forklaring på hvorfor stadig flere unge jenter begår selvmord? - Det vet vi ikke. Men når det gjelder en del risikofaktorer for selvmord, for eksempel rusbruk, har jenter og gutter blitt mer like med årene. Må skjerpe innsatsen
I 1999 tok i alt 16 jenter i alderen 15-19 år sitt eget liv. I samme aldersgruppe var det 27 menn. Ser vi på utviklingen for menn i denne aldersgruppen i 1996-99, sammenliknet med før, har selvmordsraten faktisk gått ned. Slik er det ikke med jentene i denne aldersgruppen. - Vi må arbeide intensivt med selvmordsforebygging i Norge - selv om raten faktisk har gått ned for store deler av befolkningen. For de unge er det særlig viktig med styrket innsats, understreker Lars Mehlum. Kan være tilfeldig variasjon
Ingeborg Rossow er forskningsleder i Norsk institutt for forsking om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). Hun mener at vi bør være forsiktige med å overfortolke tallene: - Antallet unge jenter som begår selvmord, er så lavt at en økning kan være uttrykk for tilfeldig variasjon, sier Rossow. I regi av instituttet pågår en stor nasjonal ungdomsundersøkelse der unge jenter og gutter blant annet blir spurt om suicidalitet. Resultatene, som ventes i løpet av et års tid, vil bli sammenlignet med tilsvarende data fra 1992. Opphav:
Pasienter som har opplevd overgrep nylig eller lenger tilbake - eller har hatt andre traumatiske opplevelser - klarer seg dårligere etter sykehusutskrivelse: Lidelsene varer lenger og de har et signifikant økt nivå av selvmordstanker selv ett år etter. - Trolig er det nødvendig at sykehuspersonalet vier større oppmerksomhet overfor nåværende og tidligere overgrep eller andre traumer, sier Mehlum. Privatpraktiserende psykolog Norma Mooney i Sarpsborg har gjennom arbeid i psykiatrien erfart at mange kvinnelige pasienter har vært utsatt for vold - og at eventuelle overgrep bare sporadisk var blitt kartlagt. Selv spør hun pasienten direkte dersom hun mistenker overgrep. Gjentatte forsøk
- Mange av de 20 kvinnene, rekruttert fra krisesenter, som jeg har intervjuet, hadde forsøkt å ta livet sitt flere ganger, forteller Mooney. Hun refererer også til et norsk doktorarbeid av Gudrun Dieserud. Der fremgår det at kvinner som har vært utsatt for overgrep, har åtte ganger større selvmordsrisiko enn andre kvinner. Overgrep slo også sterkere ut som risikofaktor hos kvinner enn hos menn. Én av ti tar sitt eget liv
Selvmord forekommer omkring ti ganger hyppigere hos pasienter med psykiske lidelser. Mens omkring én av ti psykisk syke lykkes med å ta livet sitt, er det bare i overkant av én pr. 100 innbygger generelt som dør for egen hånd. Flertallet av de psykisk syke som begår selvmord, er deprimerte. Generelt ser følgende ut til å øke risikoen for selvmord: - Alvorlige personlighetsforstyrrelser
- Rusbruk eller annen tilleggsproblematikk
- Alvorlig stemningslidelse, eventuelt bipolar lidelse
- Sosialt isolerte
- Overgrep/traumer - mellommenneskelige tap
- Ingen oppfølging etter forsøk på selvmord. Størst risiko etter utskriving
Stipendiat og psykolog Fredrik A. Walby er ansvarlig for et forskningsprosjekt som ser på omfang av selvmord blant psykiatriske pasienter - og hvilke faktorer som kan predikere dette. Fordi dataene ikke er systematisert, vil ikke Walby kommentere resultatene. - Generelt vet vi at risikoen for selvmord er størst rett etter utskriving fra sykehus. Data fra utlandet viser at mellom 20-40 prosent av dem som begår selvmord, er under psykiatrisk behandling - eller har vært behandlet i psykiatrien siste året før selvmordet, sier Walby. De første resultatene fra det norske prosjektet vil være klare til høsten.
Stadig flere unge jenter tar sitt eget liv Mens kurven for selvmord hos gutter og unge menn flater noe ut, øker stadig andelen selvmord hos unge jenter. Kurven for selvmord hos menn viser en relativt flat tendens de siste årene. For kvinner er kurven jevnt stigende. Data for 1999 fra Statistisk sentralbyrå viser at antallet selvmord pr. 100.000 innbyggere er størst i aldersgruppen 15-19 år hos kvinner. De fleste selvmord blant menn skjer i tyveårene. Ulik tolkning av symptomer?
Professor Lars Mehlum, som leder Seksjon for selvmordsforskning og -forebygging, er bekymret over tendensen. - Som oftest er selvmord koblet til psykisk sykdom, men unge mennesker kan ha hatt psykiske symptomer i så kort tid at pårørende eller hjelpeapparatet ikke har sett tegnene. - Jo yngre de er, desto mindre sannsynlig er det at unge har fått en diagnose eller er behandlet for en mental lidelse. - Har dere noen forklaring på hvorfor stadig flere unge jenter begår selvmord? - Det vet vi ikke. Men når det gjelder en del risikofaktorer for selvmord, for eksempel rusbruk, har jenter og gutter blitt mer like med årene. Må skjerpe innsatsen
I 1999 tok i alt 16 jenter i alderen 15-19 år sitt eget liv. I samme aldersgruppe var det 27 menn. Ser vi på utviklingen for menn i denne aldersgruppen i 1996-99, sammenliknet med før, har selvmordsraten faktisk gått ned. Slik er det ikke med jentene i denne aldersgruppen. - Vi må arbeide intensivt med selvmordsforebygging i Norge - selv om raten faktisk har gått ned for store deler av befolkningen. For de unge er det særlig viktig med styrket innsats, understreker Lars Mehlum. Kan være tilfeldig variasjon
Ingeborg Rossow er forskningsleder i Norsk institutt for forsking om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). Hun mener at vi bør være forsiktige med å overfortolke tallene: - Antallet unge jenter som begår selvmord, er så lavt at en økning kan være uttrykk for tilfeldig variasjon, sier Rossow. I regi av instituttet pågår en stor nasjonal ungdomsundersøkelse der unge jenter og gutter blant annet blir spurt om suicidalitet. Resultatene, som ventes i løpet av et års tid, vil bli sammenlignet med tilsvarende data fra 1992. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Fakta / selvmord - I 1999 var det i alt 583 mennesker som tok sitt eget liv. 153 av dem var kvinner. - Flest selvmord hos menn skjer i aldersgruppen 20-29 år, mens hos kvinner er selvmordsraten pr. 100.000 innbygger størst i aldersgruppen 15-19 år. - Selvmordsraten i befolkningen som helhet har i løpet av 1990-tallet sunket med 25 prosent. - Forgiftning er vanligste dødsårsak. Kilder: Statistisk sentralbyrå (tall for 1999) og Seksjon for selvmordsforebygging og -forskning |
Temabilag om psykiatri, Dagens Medisin 11/02
Lisbeth Nilsen
