FRISTBRUDDAVTALER: – Det er god grunn til å spørre om disse avtalene fungerer etter intensjonen, sier leder Håkon Kongsrud Skard i Psykologforeningen. 

Foto: Vidar Sandnes

Mener fristbruddordningen motiverer til juks med frister

– Slik fristbruddordningen fungerer, er den både en motivasjon til å ha interne ventelister og jukse med frister. Og den er med på å skape mistenksomhet i konkurranseforholdet mellom privat og offentlig.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Dette handler om

Dagens Medisin vil i en serie artikler sette søkelys på hvordan ulike ordninger i den offentlige helsetjenesten påvirker det offentlige behandlingstilbudet.Målet med fristbruddordningen er at pasienter skal sikres behanding - også når det offentlige ikke evner å gi dem det.Systemet fungerer slik at private behandlere overtar pasientene. og sender regningen til sykehusene.Finnmarkssykehuset forteller at de på grunn av fristbruddene er havnet i en kostnadsspiral de ikke har kontroll på.Artikkelserien er laget i samarbeid med Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) i Bergen.

Dette sier leder Håkon Kongsrud Skard i Norsk psykologforening.

Foreningen er kjent med at Finnmarkssykehuset, og andre små sykehus, forteller at de er fanget i en ond sirkel gjennom fristbruddavtalene om psykisk helse:

Sykehuset må betale for private leverandører, uten å vite hvor lenge utgiftene belastes sykehuset, eller hvilken behandling som gis.

– Tjenester i skvis
– Det er god grunn til å stille spørsmål om hvorvidt disse avtalene fungerer etter intensjonen. Fra et faglig perspektiv ønsker både vi og myndighetene et helhetlig koordinert tilbud til pasientene – som er individuelt tilpasset. Det å ha et behandlingsløp som blir administrert av en ekstern aktør, vanskeliggjør koordineringen av samarbeid som ligger i et enhetlig behandlingsløp, sier Skard.

Slik svarer Helfo.

– Når man innfører så tydelige føringer om lavere avslagsprosent og kortere ventetid, uten å tilføre ressurser, settes tjenestene i skvis.

– Og når tjenestene opplever at de ikke er rustet til å kunne innfri kravene, oppstår fristbrudd. Når man i tillegg innfører økonomisk straff hvis tjenestene ikke klarer å innfri kravene, oppstår en nesten umulig situasjon.

Å ha et behandlingsløp som blir administrert av en ekstern aktør, vanskeliggjør koordineringen. Håkon Kongsrud Skard

– Løsningen blir som regel å ta inn flere nye pasienter enn man har kapasitet til, noe som svekker den faglige kvaliteten i tilbudet som gis.

– Vi vet at mange pasienter i dag får faglig behandling av for lav intensitet, eller de avsluttes før de er ferdigbehandlet, mens andre blir stående på interne ventelister.

– Pasientens helsetjeneste?
Kongsrud Skard viser til at alle faglige føringer ber om bedre samhandling mellom etater – og om at dette skal være et individualisert tilbud:

– Det skal være fleksibelt og individualisert. Hvordan skal vi sørge for dette – med en ekstern leverandør som ikke samarbeider med det offentlige som betaler regningen?, sier Skard, som legger til:
– Er dette pasientens helsetjeneste?

Her kan du lese alle sakene om Fristbruddordningen.

De økonomiske faktorene er mer komplekse enn at sykehusene får økonomisk straff for ikke å overholde fristene, mener han:

– Dette er både en motivasjon til å ha interne ventelister og jukse med frister, og det er med på å skape mistenksomhet i konkurranseforholdet mellom privat og offentlig.

– Ved å straffe foretakene fordi de ikke har kapasitet til å overholde fristen, øker sjansen for disse effektene.

Brukerrapporterte mål
Psykologforeningen mener det må innføres brukerrapporterte kvalitetsmål, blant annet for funksjonsnivå, symptomer og livskvalitet.

– En viktig del av problemet i dag er at tjenestene styres for ensidig på basis av mål om flere pasienter og kortere ventetider. Dette sier oss ingenting om innholdet i behandlingen. Vi bør heller spørre brukerne om hjelpen virker og er nyttig, slik at de blir bedre.

Powered by Labrador CMS