Psykiater godtar ikke advarsel

I 2018 fikk psykiater Thor Kvakkestad en advarsel av Statens helsetilsyn for behandlingen av fristbruddpasienter i Finnmark.

Her kan du lese Dagens Medisins artikkelserie om fristbruddene i Finnmark

Statens helsetilsyn mente Kvakkestad har brutt «kravet til faglig forsvarlighet og ressursbruk i henholdsvis helsepersonelloven § 4 og § 6», ifølge tingrettsdommen.   

Dagens Medisin har omtalt bakgrunnen for reaksjonene mot Kvakkestad og hans underleverandør Robert Speare i denne saken: 

Kjendispsykolog: – Saken er forbundet med stor skam

Mistet rekvisisjonen - så ble vedtaket kjent ugyldig

Kvakkestad klaget deretter advarselen inn til Statens helsepersonellnemd (Helseklage).

Nemda vedtok i mai 2020 å forsterke reaksjonen: De fattet et vedtak om tilbakekall av psykiaterens rett til å rekvirere legemidler i gruppe A og B.

Kvakkestad tok så ut sivilt søksmål mot staten.

I fjor høst gikk saken for Hordaland tingrett. Her ble partene enige om at vedtaket om tilbakekall av rekvisisjonsretten skulle bli kjent ugyldig.

«Det ble vist til at det var fremkommet informasjon i saken, blant annet gjennom foreløpige vurderinger fra saksøktes sakkyndige vitner, som tilsa en fornyet behandling av saken», heter det i dommen fra tingretten. 

– Enighet om undertegnedes påstand, «ugyldig vedtak», i saken i Bergen tingrett var en følge av at Staten ble klar over at både deres vurderinger og den sakkyndige sin vurdering var lite faglig fundert og bygget på en rekke uriktige faktiske forutsetninger, skriver Kvakkestad i en epost til Dagens Medisin.

Stadfestet advarsel på nytt

Den 8. desember 2020 fattet Statens helsepersonellnemd et nytt vedtak i saken. Her ble det påklagede vedtaket fra Statens helsetilsyn av 28. august 2018, som nemda tidligere hadde omgjort, opprettholdt:

Kvakkestad ble dermed gjennom vedtaket gitt en advarsel etter helsepersonelloven § 56.

Våren 2021 gikk Kvakkestad på nytt til sak mot Staten, denne gangen for å få advarselen som Helsepersonellnemnda vedtok i desember 2020, ugyldiggjort.

Saken ble behandlet i Hordaland tingrett 14. september i år.

I dom av 1. oktober 2021 ble vedtaket om advarsel kjent gyldig.

Anker til lagmannsretten

Thor Kvakkestad har nå anket dommen til Gulating lagmannsrett.

 I ankeskrivet fremgår det at Kvakkestad mener at Bergen tingretts dom om ugyldiggjøring av vedtaket om rekvireringsrett hindrer Helsepersonellnemnda fra å treffe nytt vedtak i samme sak om å opprettholde Helsetilsynets vedtak 28. august 2018.

«Samlet sett må Bergen tingretts dom 27. august 2020 forstås slik at tingretten rettskraftig avgjorde sanksjonssaken mot Kvakkestad med en ugyldighetsmanifestasjon som innebar en materiell frifinnelse av Kvakkestad for enhver sanksjon», skriver Anders Brosveet, som er Thor Kvakkestads advokat, i ankeskrivet.

Ber om full frifinnelse

Til Dagens Medisin skriver Kvakkestad i en epost blant annet at:

– Slik min advokat har formulert dette så innebærer en dom om «ugyldighet» i saker om sanksjon hjemlet helsepersonelloven en full frifinnelse for enhver sanksjon, og det er dette som skal prøves for lagmannsretten.

Han viser videre til at anken utelukkende retter seg mot tingrettens rettsanvendelse knyttet til hovedspørsmålet i saken; om Bergen tingretts dom 27. august 2020 – der Helsepersonellnemndas vedtak knyttet til samme sak ble kjent ugyldig – hindrer Helsepersonellnemnda fra å treffe nytt vedtak i samme sak om å opprettholde Helsetilsynets vedtak 28. august 2018.

«Især gjelder dette tingrettens vurdering av hvorvidt dom på ugyldighet i sak etter helsepersonelloven § 71 – der domstolen er tillagt full prøvingskompetanse – innebar en avgjørelse av det underliggende materielle kravet i saken, tingrettens unnlatte vurdering av betydningen av at den første dommen er avsagt etter tvisteloven § 9-7, hvorved domstolen i domsgrunnene ikke skal ta stilling til sakens realitet, men legge til grunn saksøkers påstand», skriver Kvakkestad.  

Ber om at anken nektes

Dagens Medisin har fått innsyn i regjeringsadvokatens anketilsvar. Der står det at:

«Staten mener at tingrettens dom er riktig, så vel i resultat som i begrunnelse».

Nora Mageli, som er advokatfullmektig hos regjeringsadvokaten, skriver videre at det subsidiært vil bli lagt ned påstand om at anken forkastes.

«For begge tilfeller krever staten dekket sakskostnader for tingretten og lagmannsretten».

Regjeringsadvokaten argumenterer i ankeskrivet at saken kun reiser et prosessuelt spørsmål om en dom, som baserer seg på partenes enighet om ugyldighet og hvor retten har gitt anledning til å avsi realitetsavgjørelse etter helsepersonelloven § 71, innebærer en endelig avgjørelse om materiell frifinnelse.

«Dette er et spørsmål lagmannsretten kan besvare uten at det gjennomføres hovedforhandling, og lagmannsretten kan basert på rettskildene og det faktum som er beskrevet i tingrettens dom, vurdere og komme til at anken «klart» ikke kan føre frem. Staten mener også at lagmannsretten bør bruke kompetansen til å nekte anken fremmet. Av hensyn til den ankende part selv og at staten også for lagmannsretten vil kreve sakskostnader dekket, bør lagmannsretten bruke kompetansen den har etter tvisteloven § 29-13 annet ledd», heter det i ankeskrivet.