Folkehelseinstituttet mister en rekke oppgaver til Helsedirektoratet
Regjeringen gjennomfører store endringer i organisering, roller og ansvar i den sentrale helseforvaltningen. Dette innebærer blant annet flytting av en rekke arbeidsoppgaver og ansvarsområder fra FHI til Helsedirektoratet.
Torsdag formiddag ble forslag til revidert nasjonalbudsjett lagt frem. Der kommer det frem at regjeringen ønsker til dels omfattende endringer i organiseringen av den sentrale helseforvaltning. Blant annet overføres en rekke oppgaver, ansatte og ansvarsområder fra FHI til Helsedirektoratet.
Helsedirektoratet skal rendyrkes som en «myndighetsetat» med mer myndighetsmakt enn i dag, mens FHI skal spisses som «kunnskapsetat», skriver regjeringen.
Uenigheter og uklar rolle- og ansvarsfordeling mellom FHI og Helsedirektoratet har vært et tilbakevendende tema under og etter koronapandemien.
Tidligere denne uken utalte Stoltenberg i forbindelse med FHIs interne erfaringsgjennomgang etter pandemien, at det trengs en tydelig rollefordeling i kriser blant etater i den sentrale forvaltningen.
«Uklarhetene i rollefordelingen mellom FHI og Helsedirektoratet bør fjernes, ikke minst for å gi mer forutsigbare prosesser for implementering av nye råd», var en av anbefalingene i FHI-rapporten.
Ved FHI etter at budsjettet ble lagt frem, får Dagens Medisin opplyst at budsjettet foreløpig er helt nytt for dem, og at Camilla Stoltenberg på nåværende tidspunkt kun har følgende kommentar:
– Det er mange og store endringer også for Folkehelseinstituttet i revidert nasjonalbudsjett. Det er endringer som kan gi muligheter for utvikling og forbedringer, og endringer vi oppfatter som uklare slik de er beskrevet nå, som på folkehelsefeltet. Gjennomføringsprosjektet av endringene blir viktig, og mye må avklares her, sier hun.
– Opplever at vi har blitt lyttet til
Direktør i Helsedirektoratet Bjørn Guldvog sier til Dagens Medisin at de i likhet med de andre berørte etatene, har spilt inn vurderinger til Helse- og omsorgsdepartementet, og at de opplever at de har blitt lyttet til.
– Vi opplever at vi er blitt lyttet til, men at departementet har truffet beslutninger basert på en helhetlig analyse. Vi har stilt oss bak hovedmodellen med en tydeliggjøring av myndighetsoppgaver, kunnskapsproduksjon og tilsynsfunksjoner, sier Guldvog.
Endringene skal gjennomføres med virkning fra 1. januar 2024.
Store endringer
Dagens forvaltning bygger på en tredeling av oppgaver mellom myndighetsoppgaver, tilsynsvirksomhet og kunnskapsproduksjon. Arbeidet med omorganisering startet i høst. Da varslet regjeringen en gjennomgang og mulig justering av dagens organisering. De uttalte da at målet var en mer effektiv ressursbruk, bedre avklarte roller og ansvar mellom etatene, samt effektiv og samordnet etatsstyring fra departementets side. I tillegg ønsker regjeringen også justeringer som «bedre henger sammen med regjeringens målsettinger i helsepolitikken».
Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Statens legemiddelverk, Direktoratet for e-helse og Direktoratet for strålevern og atomtrygghet er etatene som er omfattet av omorganiseringen.
Endringene som regjeringen nå presenterer, innebærer blant annet at Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse slås sammen, Statens legemiddelverk styrkes og blir Direktoratet for medisinske produkter, og at miljøet ved FHI som i dag driver med metodevurdering av medisinske produkter, flyttes til det nye direktoratet. Store deler av folkehelsefeltet flyttes også fra FHI til Helsedirektoratet.
I forslaget til revidert budsjett kommer det også frem at regjeringen vil rendyrke Helsedirektoratet som en utvidet og mer helhetlig myndighetsetat med «følge med-funksjoner» og rådgivningsfunksjoner innen hele helse- og omsorgstjenesten og folkehelseområdet, mens FHI først og fremst skal være en kunnskapsleverandør.
Flytter store oppgaver fra FHI til Helsedirektoratet
Dette innebærer blant annet en samling av myndighetsfunksjoner, gjennomføringsfunksjoner og ansvar for folkehelsefeltet i Helsedirektoratet. I praksis innebærer dette at blant annet deler av folkehelsefeltet flyttes fra Folkehelseinstituttet til Helsedirektoratet, skriver regjeringen i preposisjonen.
Regjeringen ønsker videre å rendyrke Folkehelseinstituttet som en mer spisset kunnskapsetat med ansvar for kunnskapsoppsummeringer og forskning. Innenfor smittevern og miljømedisin vil imidlertid Folkehelseinstituttet, som i dag, ha operativt fagansvar, herunder overvåknings-, gjennomførings- og rådgivningsfunksjoner.
Regelverksfortolkning og formelle myndighetsoppgaver vil imidlertid samles i Helsedirektoratet.
I et internt arbeidsnotat som er grunnlaget for endringene, som Dagens Medisin har fått tilgang til, understrekes det at Helsedirektoratet bør ha ansvar for å gi normerende råd til helsetjenester og befolkningen også innenfor smittevernfeltet, samt det formelle ansvaret og myndighet, selv om FHI får beholde fagansvaret.
I proposisjonen til Stortinget skriver regjeringen: «Regelverksfortolkning og formelle myndighetsoppgaver vil samles i Helsedirektoratet.»
I det interne notatet presenteres tre alternativer for ansvarsfordeling mellom FHI og Helsedirektoratet. Modellen arbeidsgruppen anbefaler, er en rendyrking av «Heldekkende myndighetsetat og spisset kunnskapsetat» der Helsedirektoratet overtar et langt større ansvarsområde også innenfor smittevernfeltet. Regjeringen har imidlertid gått for den modifiserte modellen der FHI får beholde flere av dagens oppgaver på akkurat dette området.
Håper på bedre samarbeid
På spørsmål om den nye organiseringen vil gjøre håndteringen av en eventuell ny pandemi eller krise lettere, sett i lys av uenighetene mellom FHI og Helsedirektoratet som kom frem under koronapandemien, svarer helsedirektør Bjørn Guldvog:
– Vi håper at vi i etterkant av gjennomgangen og også på bakgrunn av den planlagte helseberedskapsmeldingen, vil få et enda bedre grunnlag for samarbeid i smittevernsituasjoner.
– Hva innebærer den nye organiseringen i praksis – vil Helsedirektoratet få mer makt enn tidligere, for eksempel med tanke på beslutninger?
– Vi får på noen områder større muligheter til å samordne tjenesteutviklingen, ikke minst ut mot kommunene. Vi opplever ikke at dette handler om makt, men om tydeliggjøring av roller og ansvar, sier Guldvog.
Helsedirektøren sier videre at det er altfor tidlig å si noe om hvor mange flere ansatte Helsedirektoratet nå vil få.
– Det er etablert et gjennomføringsprosjekt som skal klargjøre konsekvensene av beslutningene. Vi vet ikke hvor mange som blir direkte berørt før dette arbeidet er avsluttet.
Frykter at folkehelsetiltak skal drukne
Mina Gerhardsen, leder av Nasjonalforeningen for folkehelsen, frykter at omorganiseringen kan gå utover folkehelsearbeidet, når Helsedirektoratet nå får et utvidet og samlet myndighetsansvar innen hele helse- og omsorgstjenesten og folkehelseområdet:
– Det er alltid en stor fare for at prioritering av folkehelsetiltak drukner i møte med akutte behov i helsetjenestene. Men uten reell satsing på folkehelsearbeidet vil vi ikke klare å gjennomføre nødvendig helsefremmende og forebyggende tiltak for å håndtere de store utfordringene vi står overfor med større andel eldre og knapphet på helsepersonell.
Gerhardsen peker på nok ressurser som nøkkelen for at man lykkes med omorganiseringen:
– Når Helsedirektoratet skal fylle en slik rolle, blir det avgjørende at de får ressursene som trengs for å bli sterk og tydelig som folkehelsemyndighet.
Får beholde laboratoriene inntil videre
Regjeringen foreslår i proposisjonen til Stortinget også å samle ulike helseregistre hos FHI, sammen med Folkehelseinstituttets egne registre. Dette gjelder Helseregistrene i Helsedirektoratet, Kreftregisteret som ligger under Helse Sør-Øst RHF og Helseregisterområdet inklusiv Helsedataservice i Direktoratet for e-helse.
«Inntil videre» vil regjeringen videreføre referanselaboratoriene og øvrige laboratorier i Folkehelseinstituttet, men skriver at den ønsker å utrede dette med mål om en «mer hensiktsmessig, kostnadseffektiv og tverr-sektoriell organisering på sikt».
FHIs miljø som driver med metodevurdering for medisinske produkter, flyttes til Statens legemiddelverk – som skal styrkes og endre navn til Direktoratet for medisinske produkter. Det nye direktoratet vil som i dag, ha ansvar for legemidler og medisinsk utstyr, inkludert regulatoriske virkemidler for å sikre tilgang til produktene (forsyningssikkerhet) og en forsterket rolle for nasjonale innkjøp. Anskaffelsesansvaret innen vaksinefeltet flyttes også fra Folkehelseinstituttet til etaten.
Forholdet til den helhetlige helseberedskapen følges opp i den kommende stortingsmeldingen om helseberedskap.
Kjerkol: – Tydeligere roller
I et intervju med Dagens Medisin sier helseministeren følgende om omorganiseringen:
– Dette vil medføre tydeligere roller for en stor helseforvaltning, som vi er avhengige av i den helsetjenestemodellen vi har i Norge, med staten som eier av spesialisthelsetjenesten, og kommunen som eiere av den store primærhelsetjenesten. Målet er å få disse til å henge bedre sammen. Da er vi tjent med en forvaltning med tydelig fordeling av roller og ansvar.
