Feilkodet for 60 millioner
Helseforetakene må tilbakebetale 60 millioner kroner for DRG-refusjon. 15 millioner kroner gjelder feilkoding av lungesykdommer. - Dette er ille, mener seniorrådgiver Leena Kiviluoto i Sosial- og helsedirektoratet.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
I 2003 ble det i alt utbetalt cirka 18,4 milliarder kroner i DRG-refusjon til sykehusene. Om lag 60 millioner av beløpet er blitt avkortet, og helseforetakene må tilbakebetale refusjon.
Høyt beløp
Seniorrådgiver Leena Kiviluoto i Sosial- og helsedirektoratet synes beløpet er høyt. - Jeg vil ikke uten videre gjøre sykehusene til skurker. Det ideelle hadde vært at legene ikke kjente til hvilke beløp diagnosekodene utløser i refusjon, men jeg tror ikke det er mulig å få til et slikt system, kommenterer Kiviluoto, som er lege og økonom. Hun mener det fortsatt er nødvendig med ytterligere fokus på kodepraksis og større konsensus om koding. - Vi jobber kontinuerlig med forbedringer, og fra og med 2006 vil blant annet DRG-vektene justeres hvert år, mot annethvert år slik det er nå. DRG-vektene for 2006 vil være basert på sykehusene regnskap for fjoråret. Enorme forskjeller
En firedel av de 60 millionene skyldes feilkoding av lungesykdommer. Avkortingen beløper seg til totalt 15.288.000 kroner, og 11.128.000 kroner er relatert til feilkoding i Helse Sør. - Enkelte sykehus har ikke fulgt retningslinjene for koding, forteller seniorrådgiver Stein Johnsen i Helse- og omsorgsdepartementet. I 2002 registrerte Sykehuset Telemark 750 sykehusopphold med hoveddiagnose J22 Uspesifikk infeksjon i nedre luftveier. Året etter var summen 722. Sykehuset i Vestfold Tønsberg rapporterte henholdsvis 231 og 536. Andre sykehus har knapt registrert pasienter med denne diagnosekoden: 19 av de 60 sykehusene har færre enn ti sykehusopphold ut fra J22, og 42 sykehus har registrert mindre enn 50 slike opphold. - Det er ingenting som tyder på at ulikt pasientgrunnlag er forklaringen på den avvikende kodingen, sier Johnsen. - Er dette en ny variant av søvnapnékodingen som ble avdekket i 2003? - Denne saken handler om at noen sykehus ikke har kodet ifølge retningslinjene for denne pasientgruppen. Vanskelig å kode
- Når dere ikke forklarer dette med endring i pasientgruppene, er det vel nærliggende å tro at dette er såkalt kreativ koding? - Vi tar dette alvorlig og har gjort endringer i DRG-systemet for å gjøre det mer robust mot ulik koding av lungesykdommer. Det er også utarbeidet nærmere retningslinjer for koding av denne pasientgruppen. Det er satt i gang et arbeid i samarbeid med de ulike spesialforeningene, gjennom det såkalte «kodekvalitetsprosjektet», for å bedre konsensus omkring kodepraksis i de tilfellene hvor dette synes å være fraværende. I fjor ble det også foretatt en større journalgjennomgang i samarbeid med Riksrevisjonen. - Er det bevisst kodet for å få større refusjon? - Tradisjonelt har lungesykdommer vært blant de vanskeligste å kode riktig. Nå håper vi at de grepene som er gjort vil bidra til mer korrekt koding, svarer Johnsen. Legene blir gisler
Seksjonsoverlege Stein-Øyvind Jørstad ved lungeseksjonen på Sykehuset Østfold Fredrikstad leder Norsk lungeforenings DRG-gruppe og sitter i Avregningsutvalget. Han er uenig i at kodingen av lunge- sykdommer har vært vanskelig. - Slik systemet er i dag, blir legene lett gisler for økonomene. Koding skal være medisinsk fundamentert, og altfor få leger har vært interessert i konsekvensene av DRG. Rent juridisk mener jeg det er problematisk at så mange leger ser ut til å overlate kodeansvaret til ikke-medisinere, fremholder Jørstad. Skriver ut ved permisjon
Avkortingen av DRG-utbetalingene for 2003 gjaldt også andre saker. Blant annet er det trukket om lag 23 mill. kroner for pasienter som skrives ut på permisjon i helgen, og som er blitt registrert med to innleggelser istedenfor ett sammenhengende sykehusopphold. Omtrent det samme beløpet er også avkortet når det gjelder rehabilitering generelt. Forklaringen på dette er omorganisering i Rogaland.
Skremmende gal statistikk 20 prosent færre øyeblikkelig-hjelpinnleggelser for KOLS de siste fem årene. Dette viser data fra Norsk pasientregister, basert på diagnosekode J44. Men tallene lyver. Da Dagens Medisin gikk nærmere inn i DRG-kodingen av sykehusinnleggelser for KOLS og andre beslektede koder, fant vi at nedgangen fra 1998 og til i fjor slett ikke stemte. - Veldig skremmende at den medisinske statistikken blir så feil, sier seksjonsoverlege Stein-Øyvind Jørstad ved lungeavdelingen på Sykehuset Østfold Fredrikstad. Han leder Norsk lungeforenings DRG-gruppe og sitter i Avregningsutvalget. Det er nemlig ikke korrekt at færre innlegges akutt på sykehus med forverring av KOLS. Pasientene kodes bare med andre hoveddiagnoser enn KOLS-diagnosen J44.0 som hoveddiagnose. De siste fire årene har antallet øyeblikkelig-hjelpinnleggelser for respirasjonssvikt, diagnosekode J96, økt betraktelig, med over 3000 døgn fra 1999 til 2002. Fra 2002 til 2003 steg også bruken av diagnosekoden J22 (uspesifisert infeksjon i nedre luftveier) fra 2720 til 4003 innleggelser. Anslagstall for fjoråret, basert på data fra andre tertial, er 4720. Alle tall er innhentet fra Norsk pasientregister. - Materialet baserer seg på økonomisk funderte tall, og det er nødt til å bli galt! Tallene fra Norsk pasientregister, som er basert på DRG-koder, egner seg trolig ikke til medisinsk statistikk. Ideelt skulle vi ha brukt helt andre data for å kunne bruke opplysningene til statistikk, understreker Stein-Øyvind Jørstad. Opphav:
Seniorrådgiver Leena Kiviluoto i Sosial- og helsedirektoratet synes beløpet er høyt. - Jeg vil ikke uten videre gjøre sykehusene til skurker. Det ideelle hadde vært at legene ikke kjente til hvilke beløp diagnosekodene utløser i refusjon, men jeg tror ikke det er mulig å få til et slikt system, kommenterer Kiviluoto, som er lege og økonom. Hun mener det fortsatt er nødvendig med ytterligere fokus på kodepraksis og større konsensus om koding. - Vi jobber kontinuerlig med forbedringer, og fra og med 2006 vil blant annet DRG-vektene justeres hvert år, mot annethvert år slik det er nå. DRG-vektene for 2006 vil være basert på sykehusene regnskap for fjoråret. Enorme forskjeller
En firedel av de 60 millionene skyldes feilkoding av lungesykdommer. Avkortingen beløper seg til totalt 15.288.000 kroner, og 11.128.000 kroner er relatert til feilkoding i Helse Sør. - Enkelte sykehus har ikke fulgt retningslinjene for koding, forteller seniorrådgiver Stein Johnsen i Helse- og omsorgsdepartementet. I 2002 registrerte Sykehuset Telemark 750 sykehusopphold med hoveddiagnose J22 Uspesifikk infeksjon i nedre luftveier. Året etter var summen 722. Sykehuset i Vestfold Tønsberg rapporterte henholdsvis 231 og 536. Andre sykehus har knapt registrert pasienter med denne diagnosekoden: 19 av de 60 sykehusene har færre enn ti sykehusopphold ut fra J22, og 42 sykehus har registrert mindre enn 50 slike opphold. - Det er ingenting som tyder på at ulikt pasientgrunnlag er forklaringen på den avvikende kodingen, sier Johnsen. - Er dette en ny variant av søvnapnékodingen som ble avdekket i 2003? - Denne saken handler om at noen sykehus ikke har kodet ifølge retningslinjene for denne pasientgruppen. Vanskelig å kode
- Når dere ikke forklarer dette med endring i pasientgruppene, er det vel nærliggende å tro at dette er såkalt kreativ koding? - Vi tar dette alvorlig og har gjort endringer i DRG-systemet for å gjøre det mer robust mot ulik koding av lungesykdommer. Det er også utarbeidet nærmere retningslinjer for koding av denne pasientgruppen. Det er satt i gang et arbeid i samarbeid med de ulike spesialforeningene, gjennom det såkalte «kodekvalitetsprosjektet», for å bedre konsensus omkring kodepraksis i de tilfellene hvor dette synes å være fraværende. I fjor ble det også foretatt en større journalgjennomgang i samarbeid med Riksrevisjonen. - Er det bevisst kodet for å få større refusjon? - Tradisjonelt har lungesykdommer vært blant de vanskeligste å kode riktig. Nå håper vi at de grepene som er gjort vil bidra til mer korrekt koding, svarer Johnsen. Legene blir gisler
Seksjonsoverlege Stein-Øyvind Jørstad ved lungeseksjonen på Sykehuset Østfold Fredrikstad leder Norsk lungeforenings DRG-gruppe og sitter i Avregningsutvalget. Han er uenig i at kodingen av lunge- sykdommer har vært vanskelig. - Slik systemet er i dag, blir legene lett gisler for økonomene. Koding skal være medisinsk fundamentert, og altfor få leger har vært interessert i konsekvensene av DRG. Rent juridisk mener jeg det er problematisk at så mange leger ser ut til å overlate kodeansvaret til ikke-medisinere, fremholder Jørstad. Skriver ut ved permisjon
Avkortingen av DRG-utbetalingene for 2003 gjaldt også andre saker. Blant annet er det trukket om lag 23 mill. kroner for pasienter som skrives ut på permisjon i helgen, og som er blitt registrert med to innleggelser istedenfor ett sammenhengende sykehusopphold. Omtrent det samme beløpet er også avkortet når det gjelder rehabilitering generelt. Forklaringen på dette er omorganisering i Rogaland.
Skremmende gal statistikk 20 prosent færre øyeblikkelig-hjelpinnleggelser for KOLS de siste fem årene. Dette viser data fra Norsk pasientregister, basert på diagnosekode J44. Men tallene lyver. Da Dagens Medisin gikk nærmere inn i DRG-kodingen av sykehusinnleggelser for KOLS og andre beslektede koder, fant vi at nedgangen fra 1998 og til i fjor slett ikke stemte. - Veldig skremmende at den medisinske statistikken blir så feil, sier seksjonsoverlege Stein-Øyvind Jørstad ved lungeavdelingen på Sykehuset Østfold Fredrikstad. Han leder Norsk lungeforenings DRG-gruppe og sitter i Avregningsutvalget. Det er nemlig ikke korrekt at færre innlegges akutt på sykehus med forverring av KOLS. Pasientene kodes bare med andre hoveddiagnoser enn KOLS-diagnosen J44.0 som hoveddiagnose. De siste fire årene har antallet øyeblikkelig-hjelpinnleggelser for respirasjonssvikt, diagnosekode J96, økt betraktelig, med over 3000 døgn fra 1999 til 2002. Fra 2002 til 2003 steg også bruken av diagnosekoden J22 (uspesifisert infeksjon i nedre luftveier) fra 2720 til 4003 innleggelser. Anslagstall for fjoråret, basert på data fra andre tertial, er 4720. Alle tall er innhentet fra Norsk pasientregister. - Materialet baserer seg på økonomisk funderte tall, og det er nødt til å bli galt! Tallene fra Norsk pasientregister, som er basert på DRG-koder, egner seg trolig ikke til medisinsk statistikk. Ideelt skulle vi ha brukt helt andre data for å kunne bruke opplysningene til statistikk, understreker Stein-Øyvind Jørstad. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
|
Koding ved KOLS - pasienteksempel:
KOLS-pasient som kommer inn med økende dyspné, økende ekspektorat og farget ekspektorat. Det er lavt nivå av surstoff i blodet, men ikke røntgenologiske tegn på pneumoni. Får kortison og antibiotika og oksygen på nesebrille. Pasienten har ikke behov for pustehjelp (maskebehandling) under oppholdet. Riktig koding er J44.0.
Hoveddiagnose: J44.0 KOLS med akutt infeksjon i nedre luftveier Refusjon i 2004: 9.661,- Refusjon i 2005: 14.920,- Andre alternativer som legene kan ha brukt: (DRG-refusjon er angitt for 2004, mens tallene i parentes er refusjon for 2005.)
|
Dagens Medisin 04/05
Lisbeth Nilsen
