Én av tre blir avvist: Psykisk helsevern fungerer ikke godt nok

Én av tre som søker hjelp i psykisk helsevern for voksne blir avvist. Det er for mange. Hvis vi etablerer én felles vei inn til både kommune- og spesialisthelsetjeneste og tar i bruk digital behandling for flere, kan vi bruke fagressursene på en bedre måte. Spesialisthelse- tjenesten må prioritere de som har alvorlige tilstander, men samtidig være tilgjengelig for de som har begynnende problemer som kan løses med kortvarig, men god hjelp.

Det er mange som ønsker hjelp fra psykisk helsevern. De siste årene har tallet økt, både for barn og unge og for voksne. Det er ikke enkle og isolerte forklaringer på denne veksten. Mer kunnskap om psykisk helse, noe mindre stigma, bruk av sosiale medier og forventninger til å prestere og fungere på skole og i arbeid er antakelig medvirkende faktorer.

Når én av tre henviste pasienter blir avvist i psykisk helsevern for voksne, er det noe som ikke fungerer godt nok. Konsernrevisjonen i Helse Sør-Øst RHF undersøkte om det kunne være kapasitetsproblemer som var bakgrunnen for avvisningene. De gjennomgikk henvisningene og begrunnelsene for avvisningene. Et gjennomgående funn var at spesialistene som vurderte henvisningen, fulgte den nasjonale prioriteringsveilederen for psykisk helsevern slik de skulle. Samtidig fant de at samarbeidet og dialogen med førstelinjetjenesten burde utvikles og forbedres. Når fastlegen henviser til spesialisthelsetjenesten, bygger det på en vurdering av at det er behov for noe mer, eller noe annet, enn det fastlegen kan tilby. Tilbudene i kommuner og bydeler er svært ulikt bygget ut, og det er krevende for fastlegen å holde seg oppdatert på hva som til enhver tid finnes av tilbud. Spesialisthelsetjenesten må derfor samarbeide med fastlegene og ha dialog med kommuner og bydeler slik at de som trenger hjelp, kan få det til riktig tid og på rett nivå.

Én vei inn

Sykehuset i Vestfold og Sandefjord kommune har kommet et stykke på vei mot en slik løsning. Sammen har de utviklet «Én vei inn»-prosjektet. Her er det én felles kø inn til psykisk helsehjelp. Målet er at alle får et møte innen 14 dager, og de som trenger hjelp, får det enten i spesialisthelsetjenesten eller i kommunens tjenester. En del av pasientene kan til og med få hjelpen veldig raskt, og behandles av den samme behandleren som tok imot dem.

Digitale løsninger

I Helse Sør-Øst RHF ønsker vi at flere helseforetak og sykehus skal samarbeide tett med førstelinjen om henvisninger og behandling slik de prøver ut i Vestfold. I tillegg har vi en jobb å gjøre med å inkludere digitale løsninger i behandlingstilbudene, slik som selvhjelpsverktøy og terapeutveiledet internettbehandling (eBehandling). Slik kan vi nå mennesker som ellers ikke ville søkt hjelp, og det åpner også for at vi kan hjelpe flere med de samme ressursene. Kanskje kan vi også forebygge mer alvorlige tilstander.

Digitale verktøy kan også bidra til å følge opp kvaliteten i behandlingen – hjelper behandlingen eller er det behov for å justere kursen? I Helse Sør-Øst har alle helseforetak og sykehus tatt i bruk et system for å samle inn informasjon og tilbakemeldinger fra pasientene som kalles DelMedMeg. Dette gir innsikt i hvordan pasienten har det både ved oppstart av og underveis i behandlingen. Slike løsninger må i enda større grad enn i dag bli en integrert del av vurderings- og behandlingsforløpet.

Psykisk helsevern må prioritere de som trenger det mest

I spesialisthelsetjenesten har vi et særlig ansvar for de aller sykeste, de med alvorlig psykisk lidelse og ofte samtidige rusmiddelproblemer.

En del av de med alvorlige psykiske lidelser vil i perioder ha behov for døgnbehandling. I Helse Sør-Øst skal vi følge med på at døgnkapasiteten øker i takt med framskrivningene av behovet i vår region. Vi har økt med nærmere 20 døgnplasser fra 2023 til 2024. Det inkluderer døgnplasser vi har hos private avtaleparter.

Samtidig utvikler sykehusene også tilbud om hjemmesykehus og ambulante tjenester som gir intensiv behandling der pasienten bor. Disse tilbudene er så langt mest utviklet for barn og unge, men finnes også for voksne. Det kan gi mindre behov for å bli innlagt på en døgnavdeling. Dette er en positiv utvikling, og så skal vi samtidig sørge for at vi har døgnplasser inne på sykehus når det er behov for det.

Mindre rapportering – mer behandling

Kvalitet i behandlingen og en stadig faglig utvikling er helt sentralt – først og fremst for pasientene, men også for at gode fagfolk skal ønske å jobbe i det offentlige. Å få bruke mer tid på behandling og mindre tid på rapportering og dokumentasjon vektlegges ofte høyt når fagfolk forteller hva som er viktig for å trives på jobb. Her kan KI-verktøy for oppsummering fra journal og fra samtaler bli tidsbesparende for behandlerne i årene som kommer. Det er helt avgjørende at vi klarer å rekruttere og beholde fagfolk, for det er behov for å utvikle og styrke tilbudene innen psykisk helsevern i tiden fremover.

I Helse Sør-Øst RHF ønsker vi å bidra til at flere opplever at hjelp og behandling henger bedre sammen, at nye behandlingsformer tas i bruk, og at digitale verktøy kan bli en del av løsningen.

Ingen oppgitte interessekonflikter