Fastlegeordningen: Tre av fem kommuner måtte ty til vikarbyrå for å finne leger
Kommunene sliter fremdeles med å tilby fastlegetjenester til innbyggerne, og vikarbruken øker, viser en fersk rapport fra Helsedirektoratet.
Per mai 2023 sto 3,8 prosent av
listeinnbyggerne, tilsvarende 210.187 personer, på en fastlegeliste uten
fast lege. Andelen har økt mye de siste årene, men siden
oktober 2022 har nivået holdt seg stabilt.
Tallene er hentet fra Helsedirektoratets årsrapport om Handlingsplan for allmennlegetjenesten, som ble publisert torsdag.
Stor variasjon
Det er stor variasjon i tilgjengelige
plasser hos fastlege mellom kommunene. En tredel av kommunene har per april
2023 ingen ledige plasser på fastlegeliste med fast lege.
I rapporten kommer det også frem at det er utstrakt og økende bruk av vikarer i fastlegeordningen. I fjor ble det utført omtrent 870 vikarårsverk i fastlegeordningen.
Fire av fem er vikar for en fastlege, men den største veksten i vikarbruk de siste to årene er likevel knyttet til lister uten fast lege.
Nesten alle ubesatte lister har hatt vikar, og av disse listene hadde 25 prosent, tre eller flere, ulike vikarer i 2022.
Helsedirektoratet skriver i rapporten at undersøkelsene tyder på at innbyggerne mottar nødvendige fastlegetjenester av sin fastlege eller av en fastlegevikar, men at det likevel er bekymring knyttet til at muligheten til å få og bytte fastlege, fortsatt er redusert i store deler av landet.
Tre av fem kommuner brukte vikarbyrå
Kommuner melder fortsatt om store utfordringer med å tilby fastlegetjenester til sine innbyggere slik de er pålagt å gjøre. Bemanningsutfordringene gjelder også legetjenester i andre kommunale legetjenester, som legevakt, helsestasjon og sykehjem.
Mange kommuner oppgir at de ville ha hatt problemer med å rekruttere vikarer uten å benytte vikarbyråer.
Ifølge rapporten er det mangelfull eller dårlig kvalitet på data i registre når det gjelder innleie av leger fra vikarbyråer i den offentlige allmennlegetjenesten. Helsedirektoratet har våren 2023 gjennomført en spørreundersøkelse blant kommunene og de 15 bydelene i Oslo for å få mer informasjon.
Undersøkelsen viser at to av tre kommuner leide inn lege til allmennlegetjenesten via vikarbyrå i løpet av de siste tre årene. Halvparten av dem oppgir at de økte slik innleie i stor grad de siste tre årene.
Undersøkelsen viser også at det i 2022 var tre av fem kommuner som brukte vikarbyrå for å skaffe leger til kommunale legetjenester.
Vikarbyrå benyttes primært ved langvarig fravær og ubesatte lister. Ingen av de mest sentrale kommunene i undersøkelsen har benyttet vikarbyrå for å dekke ubesatte lister. Blant mindre sentrale kommuner har om lag 60–70 prosent i noen eller stor grad gjort dette.
Tre av fire av de kommunene som har leid inn fra vikarbyrå de siste tre årene, er fornøyde med kvaliteten på legene.
Rekrutteringen går i positiv retning
Tilveksten av fastleger har vært høyere i 2022, sammenlignet med årene tilbake til 2019, og veksten fortsetter i 2023. Ifølge rapporten er det grunn til å tro at et tilrettelagt spesialiseringsløp i allmennmedisin har bidratt til å rekruttere flere leger.
Tilskuddsordningen Nasjonal ALIS og veiledning ble etablert og utlyst for første gang i 2022. Tilskuddet skal være med å dekke utgifter kommunene pådrar seg ved å inngå avtaler med leger i spesialisering i allmennmedisin (ALIS).
«ALIS-avtalen gir legen forutsigbarhet og økonomisk trygghet gjennom spesialistutdanningen», ifølge rapporten.
Ved utgangen av 2022 var det inngått 1338 ALIS-avtaler, noe som er en sterk økning fra tidligere år.
Kortere lister
Fra 2019 til 2022 har antallet fastleger per innbygger økt. Likevel står altså 210.000 innbyggere uten fast lege.
Helsedirektoratet viser til at antallet pasienter hver fastlege har på sin liste – listelengden – har gått gradvis ned over tid, og fortsetter å gjøre det. «Tilveksten av fastleger har ikke vært stor nok til å kompensere både for befolkningstilvekst og kortere listelengde. Bosettingen av flyktninger fra Ukraina øker behovet for tilgjengelige listeplasser ytterligere.»
Kortere lister er noe mange leger har ønsket for å få ned arbeidsbelastningen, og det såkalte «knekkpunktet» som ga mer basistilskudd for hver av de første 1000 pasientene på listen enn for de øvrige, var et insentiv som ble innført i 2020. Dette ble imidlertid fjernet 1. mai i år, samtidig som den nye innretningen på fastlegenes grunnlønn – det pasienttilpassede basistilskuddet – ble innført.
Regjeringens nye basistilskudd premierer lengre lister, og ekspertuvalget som la frem sin rapport tidligere i år, tok til orde for å stimulere fastlegene ytterligere til å øke sin listelengde.
Nødvendig å øke kapasiteten
Helsedirektoratet mener det fortsatt er nødvendig å øke kapasiteten i allmennlegetjenesten for å ivareta pasientenes rettigheter, og viser til at få ledige listeplasser utfordrer pasientenes rett til fastlege og mulighet til å bytte fastlege.
«Helsepersonellkommisjonen peker på at vi har den største økningen i behov for helse- og omsorgstjenester foran oss, og at denne i stor grad vil komme i kommunene. For dårlig kapasitet i dagens ordning og økt fremtidig behov for allmennleger, tilsier at det fortsatt vil være avgjørende med god rekruttering til fastlegeordningen og til øvrige allmennlegetjenester», heter det i rapporten.
Og videre: «Helsedirektoratet mener at for å sikre god rekruttering og stabilitet, må ordningen være fleksibel og kunne tilpasses leger i ulike livsfaser og spesialiseringsløp.»
Direktoratet viser også til at fastlegeordningens omdømme er under press, og påpeker at dette kan være et hinder for rekruttering.
«Det er behov for å styrke profileringen av de positive sidene ved det å være allmennlege.»
