Vi styrker fastlegeordningen

Vi setter av 1,6 milliarder kroner til å styrke allmennlegetjenesten og fastlegeordningen. Vi har ikke råd til å la være.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.


Kronikk: Bent Høie (H), helse og omsorgsminister 

NOEN VIL helt sikkert si at det ikke er nok. Men det hører til sjeldenhetene at en regjering forplikter seg til å gi så mye penger i en handlingsplan. Forrige gang vi gjorde noe lignende, var da vi satte av 2,4 milliarder kroner over fire år i en opptrappingsplan for å styrke tjeneneste til rusavhengige.

Nå setter vi av 1,6 milliarder over fire år i en handlingsplan for å styrke fastlegeordningen og allmennlegetjenesten.

Blant flere viktige grep er grunntilskudd i to år for dem som begynner som fastleger og skal bygge opp sin praksis. Vi innfører også et knekkpunkt som gir bedre finansiering for de første 1000 pasientene for eksisterende praksiser. 

ALVORLIG. De siste årene har både distriktskommuner og bykommuner meldt om økende problemer med å rekruttere fastleger. Dette er svært alvorlig.

  • Det er alvorlig for pasientene som ikke får behandlingen og oppfølgingen de trenger.
  • Det er alvorlig for kommunene som ikke greier å gi innbyggerne tjenestene de har krav på.
  • Det er alvorlig for samfunnet som trenger dyktige fastleger for å møte dagens og morgendagens utfordringer.

POPULÆR ORDNING. Fastlegeordningen har vært svært populær helt siden den ble til i 2001. Men mye har endret seg siden den gang. Samfunnet og helse- og omsorgstjenestene har endret seg. Legene og pasientene har endret seg.

Vi har forutsett mange av disse endringene. Men noen av dem rammet oss hardere enn vi greide å forutse, kanskje fordi de kom samtidig.

Vi blir stadig flere eldre og vi blir stadig eldre. Vi blir flere som lever lenge med kroniske lidelser. Flere trenger helsehjelp og hjelp til mestre livet der de bor.

Handlingsplanen for allmennlegetjenesten handler om hvordan vi skal gjøre fastlegeyrket til et attraktivt og trygt valg for dagens og morgendagens leger

Denne utviklingen har skutt fart på samme tid som samhandlingsreformen ble satt ut i livet og kommunene og fastlegene fikk ansvar for sykere pasienter enn tidligere.

OPPFØLGINGEN. Fastlegenes arbeidsdager har også blitt lengre av andre årsaker. De opplever at sykehusene skyver oppgaver over på dem og har fått flere oppgaver som ikke har med pasientbehandling å gjøre.

For ikke så altfor lenge siden var de fleste leger menn med hjemmeværende koner som tok ansvar for barn og hjem slik at de kunne jobbe til langt på kveld.

Dagens leger er kvinner og menn som ønsker å hente i barnehagen og spise middag med familien. Fastlegeyrket må la seg kombinere med familielivet.

Fastlegene er fortsatt populære i befolkningen. Men det er de friskeste pasientene som er mest fornøyd. Pasienter med stort behov og langvarige lidelser savner ofte tettere og bedre oppfølging fra fastlegen sin.

ET TRYGGERE YRKESVALG. Handlingsplanen for allmennlegetjenesten handler om hvordan vi skal gjøre fastlegeyrket til et attraktivt og trygt valg for dagens og morgendagens leger.

  • Vi vil avlaste fastlegene for arbeidsoppgaver som ikke har med pasientbehandling å gjøre.
  • Vi vil forhindre at sykehusene skyver oppgaver over på fastlegene – og sørge for bedre arbeidsdeling og samarbeid om pasientene.
  • Vi vil styrke basisfinansieringen og modernisere takstsystemet.
  • Vi vil øke antallet ALIS-avtaler i kommuner med rekrutteringsproblemer.
  • Vi vil tilrettelegge for et hensiktsmessig antall LIS1-stillinger.
  • Vi vil utvikle bedre måter å organisere legevaktarbeidet på.

TEAMBASERT FREMTID. Vi må ruste opp helse- og omsorgstjenesten i kommunene for å møte behovene til dagens og morgendagens pasienter med kroniske lidelser og store behov. Handlingsplanen er en del av dette.

Vi må legge til rette for nye måter å arbeide og samarbeide på for å heve kvaliteten på tjenestene. Vi må legge til rette for mer samhandling mellom ulike profesjoner og ulike sektorer.

I sin utviklingsplan skriver Legeforeningen at den støtter en utvikling med legekontorer der leger, sykepleier, psykologer, fysioterapeuter, helsesekretærer og andre samarbeider på tvers for å gi pasientene et best mulig tilbud.

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon mener mer teamarbeid er bra for pasientene. Jeg er også overbevist om at fremtidens tjenester blir bedre hvis de er mer teambasert. Vi høster nå erfaringer med dette gjennom forsøket med primærhelseteam på 13 legekontorer – og vi vil utrede gruppeavtaler for fastlegekontorer.

UTFORDRINGENE – OG MULIGHETENE. Vi snakker ofte om å bruke ressursene i helse- og omsorgstjenesten bedre. Teknologi som gjør det lettere å mestre egen sykdom, mobiliserer pasientens ressurser og sparer på fastlegens. Vi vil legge til rette for bruk av digitale verktøy som er til nytte både for legene og pasientene.

Den siste tiden har vist at fastlegene evner å snu seg raskt. Et flertall av fastlegene har tatt i bruk videokonsultasjon for å kunne møte pasientene sine på en trygg og smittefri måte.

Vi står overfor mange utfordringer i helse- og omsorgstjenesten. De må i første rekke møtes der folk lever livene sine – i kommunene. Det er også i kommunene vi har muligheter til å møte utfordringene. Det er her vi kan forebygge og fange opp sykdommer i en tidlig fase. Det er her vi kan gi helhetlig helsehjelp og støtte til å mestre kroniske lidelser i hverdagen.

FREMTIDSVEIEN. For å kunne møte utfordringene og ta i bruk mulighetene, trenger vi en sterkere allmennlegetjeneste og en mer robust fastlegeordning.

Regjeringens handlingsplan handler om hva vi skal gjøre for å det til.

Planen har blitt til i dialog med Legeforeningen og KS.

Jeg ser frem til å møte utfordringene – og til å ta i bruk mulighetene sammen med dem.

Powered by Labrador CMS