Fastlegekrisen:
– Nytt basistilskudd løser ikke rekrutteringsproblemene våre
I Åsnes kommune har det vært fastlegekrise i mange år allerede. Ved legesenteret har de lite tro på at det nye basistilskuddet vil bedre situasjonen. – Vi trenger flere nye leger, lyder budskapet.
– Vi har det veldig bra i Åsnes kommune, men vi har ganske heftige utfordringer, som i bunn og grunn lander inne på de kontorene her, sier Ingvild Krogh Sanne.
Hun er leder ved Åsnes legesenter, kommunens eneste fastlegekontor, som er lokalisert på Flisa. Via Teams møter Dagens Medisin henne og doktor Laila Høiås Herlyng, som har jobbet som fastlege i Åsnes siden 2002 og som i tillegg er kommuneoverlege.
Kommunen med 7200 innbyggere har mange leger sammenlignet med andre kommuner på samme størrelse, forteller Sanne. Likevel har de mer enn nok å henge fingrene i.
– Utfordringene i kommunen gir økt trøkk på fastlegekontoret.
Hun viser til at Åsnes har en dårlig folkehelseprofil. Det er mange med kroniske sykdommer, mange eldre, en veldig høy andel av uføretrygdede og høy andel av arbeidsledige – særlig blant unge voksne.
– Vi har heller ikke noe utbredt privat helsetilbud som folk kan kjøpe seg hjelp fra, så det er veldig få som ikke er innom fastlegen med det de ønsker å få hjelp til.
– Ikke nok søkere
Åsnes har totalt ti fastlegehjemler. To av fastlegene er selvstendig næringsdrivende. De andre er kommunalt ansatt, med fast lønn. To av pasientlistene står i dag uten fastlege.
Etter å ha søkt etter leger i halvannet år, har legesenteret i løpet av de siste ti månedene klart å rekruttere fire nye leger – tre allmennleger i spesialisering (ALIS) og en spesialist. Alle har kommet inn via bekjentskaper, forteller Sanne.
– Likevel har vi to ledige hjemler som nå er lyst ut.
– Vi får ikke nok søkere til å fylle de ledige hjemlene med
faste leger.
Desperate
I Åsnes har rekrutteringsproblemene vart i mange år. Generasjonsskiftet i ordningen merket kommunen allerede rundt 2016. Eldre leger som jobbet lange dager som næringsdrivende, var på vei ut, mens de unge legene som kunne være på vei inn, hadde ønsker om sosiale goder og en annen balanse mellom fritid og arbeid. Dermed ble det vanskelig å finne noen som var interessert i å kjøpe de privatdrevne praksisene.
Herlyng viser til at de faktorene som har ledet frem til dagens situasjon, er kjent gjennom debatten i mediene.
– Vi vet jo hvorfor vi er her. Utfordringene er nå store alle steder, men på mindre steder har vi for eksempel mindre å tilby av jobbmuligheter til ektefeller. Og pendling er vanskeligere på grunn av lange avstander. Det å få stabilitet i fastlegeordningen, blir mer utfordrende her.
Siden det ble tydelig at rekrutteringen kom til å bli en utfordring, har kommunen gjort mye for å gjøre det attraktivt å jobbe som fastlege i Åsnes: Som å skape et større fagmiljø, ved å samle alle legene i ett legesenter, og gi tilbud om fast lønn og fast arbeidstid. Likevel er det vanskelig.
– Hadde jeg bare fått noen søkere. Hadde jeg bare fått dem inn, så jeg kunne prate med dem. Hva vil du, hva ønsker du, hva kan jeg gjøre for deg for at du skal bli? sier Sanne.
Hun viser til kommuner andre steder som overbyr hverandre for å sikre seg faste leger.
– Det sier litt om situasjonen. For vi er jo desperate. Som kommuner, som arbeidsgivere, er vi jo det.
Symptomlindring
Regjeringen og helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) har sagt at det å løse fastlegekrisen, er en høyt prioritert oppgave. I statsbudsjettet for 2023 bruker regjeringen 480 millioner kroner i friske midler for å styrke basisfinansieringen – altså grunnlønnen til fastlegene. Den nye innretningen med et «pasienttilpasset basistilskudd», som gjelder fra 1. mai, skal gi økt grunnlønn til de aller fleste, og særlig til dem med «tyngre» pasientlister i usentrale strøk. I de tilfellene der fastlegene er ansatt i kommunen, vil det være kommunen som får glede av en eventuell økning i basistilskuddet.
Knekkpunktet, som var et insentiv for kortere pasientlister, er også historie fra 1. mai. Legeforeningen har vært kritisk til at den nye ordningen premierer lange pasientlister, som «ikke er det legene sier at de ønsker».
Sanne og Herlyng kjenner ikke detaljene i hvordan det nye basistilskuddet vil slå ut for Åsnes kommunes del. Uavhengig av hvordan det slår ut, tror de ikke at det vil ha særlig effekt på deres hovedutfordring.
– For oss tror jeg ikke det blir lettere å rekruttere. Kanskje kommunen får mer penger til å bruke på vikarer, men vi ønsker oss heller stabilitet i ordningen, sier Sanne.
Hun mener i så måte at dette er en kortsiktig løsning; symptomlindring, men ingen kur.
Flaskehals
– Hva kan gjøre situasjonen bedre hos dere?
– Det at man får en listelengde som er overkommelig, så man kan ha en vanlig arbeidstid som de yngre etterspør, er jo én ting. Men hovedutfordringen er at det er så mange ledige hjemler i Norge, og så er det ikke nok søkere. Dermed får de som søker, jobb stort sett hvor de vil, svarer Herlyng.
Og da har det vist seg at Åsnes ikke nødvendigvis er førstevalget.
– Vi trenger rett og slett flere leger som er ferdige med turnustjenesten sin, som kan begynne i allmennlege-spesialisering, som ALIS. Det er det vi trenger. Men da må de nyutdannede legene få mulighet til å fullføre LIS1-løpet sitt, sånn at de kommer i posisjon til å søke ALIS. Det er vel der det stopper opp litt, da kan man ikke kutte LIS1-stillinger, sier Sanne.
– Så den mye omtalte flaskehalsen med å få leger gjennom LIS1-løpet, er en utfordring som rammer dere?
– Det virker sånn. Det er noen propper i utdanningsløpet, det er ikke bærekraftig å ha det slik. Noen må jobbe med dette, men det tar nok tid.
– Søkere er første bud
– Hvis kommunen får mer penger med den nye basisfinansieringen, kan den kanskje, som flere har foreslått, bruke pengene til å gjøre det mer attraktivt å starte som fastlege i Åsnes?
– Får vi ekstra penger, kan vi kanskje skru opp lønna litt, eller vi kan legge til rette for ett eller annet gode. Klarer vi å få noen inn til bordet, ja, da har vi mer midler til å forhandle med dem. Men så lenge vi ikke får søkere, stopper det opp likevel, svarer Sanne.
– Vi klarer ikke å rekruttere flere ved å få mer penger. Vi må ha søkere, det er første bud.
Anbud med nabokommunen
Åsnes er også på ROBEK-lista, et register over kommuner som
er i «økonomisk ubalanse». De senere årene har kommunen, som så mange andre, vært nødt til å bruke store summer på legevikarer fordi den plikter å sørge for at innbyggerne får tilbud om plass på en fastlegeliste.
– Vi har ikke penger, men det er ikke noe alternativ ikke å ha nok leger heller. Da må man ut og hanke inn vikarer som koster enorme summer.
Fordi kommunen har brukt så mye penger på vikarer, har den vært nødt til å gå over til å kjøpe inn legevikarer på anbud. Anbudet ble lyst ut sammen med nabokommunen Våler.
Fordel og ulempe
Fordelen med anbudet er at de har fått presset prisene noe ned. Ulempen er at de ikke lenger kan bruke vikarer de hadde hatt god erfaring med over tid. Dette fordi det vikarbyrået de hadde brukt mest, ikke var blant de tre anbudsvinnerne, som nå skal levere alle vikarene.
Herlyng, som er medisinskfaglig ansvarlig ved legesenteret, understreker at det er en utfordring.
– Det å miste kontinuiteten i pasientbehandlingen er veldig uheldig, spesielt ute på bygda i en liten kommune, hvor det kreves kjennskap til både lokal geografi og lokale samarbeidspartnere. Da blir kvaliteten ofte dårligere.
Og selv om kontinuitet med faste leger er best, er kontinuitet med en pool med vikarer man kjenner det nest beste, påpeker hun.
– Tid man ikke har
Selv om Åsnes legesenter har god erfaring med vikarbyråene og har mange gode vikarer, innebærer dagens situasjon betydelig merarbeid.
Vi vet at noen går av med pensjon snart. Herregud, hva gjør vi da?
Ingvild Krogh Sanne
– Fra 2017 frem til nå har vi hatt om lag 45 ulike vikarer inne, som må læres opp og følges opp. Vi faste må rydde opp og passe på, sier Herlyng.
For eksempel kommer det mye post som vikarene ikke kan følge opp når de ikke er der lenger.
– Det tar mye tid som man egentlig ikke har, fordi man har mange andre ting man skal gjøre.
– Ekstremt krevende
– Å administrere dette krever mye tid i løpet av en uke. Det å sørge for at det er leger til de ulike hjemlene, sende ut avrop, ordne med kontrakter … Bare den delen er ekstremt ressurskrevende, sier Sanne.
Og alt dette blir en belastning for kommunen, som egentlig verken
har ressurser eller midler til å dekke det opp, påpeker hun.
– Det blir et høyt stressnivå for alle fordi vi går og
kjenner på uforutsigbarheten. Hva skjer neste gang? Vi vet at noen går av med
pensjon snart. Herregud, hva gjør vi da? En av dem har vi søkt etter erstatter for i ett
år. Og vi prøver å holde fast på ham så lenge det går.
– Fastlegekrisen er ekstremt krevende. For absolutt alle. For de faste legene, administrasjonen, kommunen som enhet og for pasientene.
Tydelig anbefaling
Da regjeringens ekspertutvalg for gjennomgang av allmennlegetjenesten la frem sin rapport i april, kom den med en tydelig anbefaling om at antallet LIS1-stillinger økes. Utvalget foreslo også at kommuner og sykehus skal kunne lyse ut sine egne LIS1-stillinger.
Da Dagens Medisin snakket med helseministeren etter presentasjonen, sa hun at regjeringen er godt kjent med at LIS1
er en flaskehals, og viste til at kuttet på 31 LIS1-stillinger i inneværende år
skyldtes at regjeringen prioriterte et stort løft av basisfinansieringen.
Kjerkol sa videre at «alle er enige i at det antallet LIS1 som finansieres over sykehusbudsjettet må økes», og hun omtalte forslaget om å opprette flere stillinger på toppen av dette, som interessant.
– Åsnes kommune har store
rekrutteringsproblemer, og tror ikke endringene i basistilskuddet vil løse
dette, fordi de mangler søkere. De peker også på at det er behov for flere LIS1-plasser så det blir flere potensielle søkere. Hva har du å si til det?
– Det er jo en veldig klar forventning, som også er målbåret fra ekspertutvalget i deres anbefalinger, svarte Kjerkol.
Hun påpekte videre at hun ikke kjenner de lokale forholdene i Åsnes godt, men viste til at noen kommuner bør vurdere interkommunalt samarbeid.
– For eksempel i Seljord rekrutterer de veldig godt med fastleger. Der har de flere listeinnbyggere enn de har innbyggere i kommunen. For noen kommuner kan det være svaret, men ikke for alle, det er store ulikheter i behov her.
På egenhånd
I Åsnes er de innstilt på å fortsette å gjøre det beste ut av en vanskelig situasjon.
– Dessverre vil det ikke hjelpe med et interkommunalt samarbeid så lenge de samarbeidende kommunene har de samme rekrutteringsutfordringene, kommenter Sanne.
Når det gjelder forslaget om at kommuner skal kunne opprette LIS-1-stillinger, ser hun og Herlyng både positive og negative sider ved det: Man kan få leger fortere ut i allmennpraksis, men de vil da mangle ett år med viktig erfaring fra praksis i sykehus. En slik ordning må heller ikke bli en økonomisk belastning for kommunen, understreker de.
– Vi må fortsette å løse utfordringen på egenhånd, slik det ligger an akkurat nå. Prøve å holde koken, med vikarbyråene, sier Sanne.
– Kanskje det er en løsning her som vi ikke ser. Om vi hadde funnet den løsningen, hadde vi hatt en annen jobb, tror jeg.
