– Burde ikke ha fjernet knekkpunktet
Lederne i Allmennlegeforeningen og Norsk forening for allmennmedisin er glade for at regjeringen bruker mer penger på fastlegeordningen, men de er kritiske til endringene i måten basisfinansieringen skal beregnes.
I statsbudsjettet for inneværende år har regjeringen lagt opp til å styrke fastlegenes grunnlønn – basistilskuddet – med 480 millioner kroner fra 1. mai. Dette vil gi en helårseffekt på 720 millioner kroner.
– Det er gledelig at det endelig kommer midler til
fastlegeordningen. Dette har vi ventet på lenge, og det er helt nødvendig hvis vi
skal klare å få flere leger inn i ordningen og sikre at alle får en fastlege. Dette sier leder Nils Kristian Klev i Allmennlegeforeningen, som organiserer landets fastleger, til Dagens Medisin.
Han, og Allmennlegeforeningen, er imidlertid kritisk til at til at regjeringen foretar en så stor endring i finansieringsordningen midt i en fastlegekrise, uten at den har vært diskutert med partene i forkant.
– Her var premissene lagt før statsbudsjettet var lagt frem, og det har ikke vært mulighet for partene å få til noen endringer, sier Klev.
Ved fremleggelsen av statsbudsjettet i oktober i fjor varslet regjeringen også at de skulle endre måten basistilskuddet er innrettet på. Tirsdag presenterte helseministeren den nye beregningsmodellen.
Fra 1. mai skal basistilskuddet beregnes ut ifra informasjon om kjønns- og alderssammensettingen til pasientene på listen, pasientenes historiske forbruk av fastlegetjenester – samt utdanningsnivået i kommunen og hvor sentralt kommunen ligger.
Det er i dag over 200.000 nordmenn som ikke har tilgang til en fastlege. Og helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) mener at de grepene regjeringen nå tar, vil bidra til å stabilisere ordningen.
Frykter utilsiktede forskjeller
Klev frykter at det vil oppstå utilsiktede effekter når man beregner fastlegenes basistilskudd ut ifra pasientene som er på legens liste.
– Disse parameterne sier i liten grad så mye om den enkelte pasient og det reelle behovet. Dette er en matematisk beskrivelse av et behov, og vi er redd det vil være en del utilsiktede effekter her, sier Klev.
– Når man bruker den type beregninger på så små populasjoner som en fastlegeliste, vil det være høy risiko for utilsiktede bivirkninger. For store populasjoner, som sykehusnedslagsfelt, vil det det kanskje utjevne seg noe, men her er det stor risiko for at det blir store forskjeller internt mellom legene som ikke egentlig kan forklares ut ifra opplevd arbeidsmengde.
Leder Marte Kvittum Tangen i Norsk forening for allmennmedisin (NFA) mener at det regjeringen legger frem, ikke er kunnskapsbasert.
– Vi er også opptatt av at vi skal ivareta de pasientene som trenger det mest. Men vi har ikke forskning som dokumenterer at man klarer å identifisere disse faktorene i så små populasjoner som en fastlegeliste.
– Her har man også valgt noen parametere som vi mener ikke gjenspeiler det reelle behovet på listen. Samtidig er jeg fornøyd med at man har tatt inn dette med sosial ulikhet i helse og sentralitet, sier hun til Dagens Medisin.
Hun viser også til at fastleger har mange andre oppgaver som de skal ivareta.
– De som for eksempel har stor legevaktbelastning, kommer til å få mindre utbetalt fordi de må ta fri dagen etter vakt, og dermed vil ha mindre taksthistorikk, sier Kvittum Tangen.
– Lønnsomt med lengre lister
I tillegg til å legge om på måten basistilskuddet beregnes – fjerner regjeringen det såkalte knekkpunktet som ble innført i 2020. Knekkpunktet innebærer at legene får ett beløp per pasient for de første 1000 pasientene de har på listen sin, og et lavere beløp for hver pasient ut over dette.
– Vi er veldig opptatt av at man ikke burde fjerne knekkpunktet. Det var lagt inn som et viktig insentiv, etter enigheter mellom partene, for å stimulere til at fastlegene kunne gå ned på listelengde og få en bedre arbeidshverdag, sier Klev i Allmennlegeforeningen.
Han får støtte fra Kvittum Tangen:
– Vi vet at fastleger har for stor arbeidsbelastning. Nå endrer man premissene sånn at man honoreres for å ha lengre lister igjen. Og man forlater det som vi har vært opptatt av, som er at man skal ha flere fastleger med kortere lister, sier hun.
De to foreningslederne håper de får større mulighet til å påvirke prosessen når fastlegeordningen skal endres ytterligere.
– Vi håper at vi kan få en god dialog og at trepartssamarbeidet brukes aktivt. Der er det mye kunnskap om ordningen og utfordringene. Så vi må ha god dialog og tid til å iverksette nødvendige endringer, sier Klev.
Kjerkol svarer
Dagens Medisin viser til kritikken som har kommet fra Legeforeningen siden statsbudsjettet ble lagt frem i fjor høst, og spør helseminister Ingvild Kjerkol om hvorfor regjeringen likevel gjennomfører disse endringene i basisfinansieringen og fjerner knekkpunktet.
– Det er flere hensyn å ta. Vi har nok også hatt en bekymring
for at knekkpunktet har bidratt til at fastlegekrisen har økt i omfang, svarer Kjerkol.
Hun har tidligere forklart dette med at knekkpunktet bidrar til bedre betaling for kortere lister, som gir legene anledning til å kutte listen sin, men at ordningen betaler like godt for en lett liste som en arbeidskrevende liste.
– Jeg håper Legeforeningen er fornøyd med at medlemmene deres får en historisk økning i sin grunnfinansiering. Og at vi bedre ivaretar pasientenes behov for fastlegetjenester, sier Kjerkol og fortsetter.
– 20 prosents økning i basistilskuddet er betydelig – og vi mener at dette er et bidrag til å stabilisere ordningen. Så vil neste trinn være å se på hele ordningen, og også hvordan vi sikrer andre deler, som for eksempel legevakt som også er en utfordring.
KS: – Rimelig fornøyde
Avdelingsdirektør for helse og velferd i KS, Åse Laila Snåre, er svært fornøyd med «en formidabel styrking av basistilskuddet».
– Det gir en mye større forutsigbarhet for alle legene. De får en tryggere grunn å stå på, sier Snåre til Dagens Medisin.
– Og så er vi glade for at det er noen omfordelingseffekter her som gjør at de kommunene og legene som har pasienter med lav sosioøkonomisk status og ligger ute i distriktene, nå vil få relativt mer sammenlignet med dem som er i sentrale strøk og har mange «lette» pasienter, sier hun videre.
– Vi håper og tror at dette gir en riktigere fordeling til kommunene. Og at det som kommunene skal betale ut i basistilskudd til legene, skal samsvare mer med det de får inn i inntektsrammen sin for å drive de samme tjenestene.
Snåre forteller at KS har har vært tilhenger av å utrede mulighetene for å justere basistilskuddet, slik at det ikke lenger skulle fordeles med et likt antall kroner per pasient. Risikojustering er også noe som brukes for andre tjenester som kommunene har ansvar for, har hun forklart tidligere.
– Vi har ment at det har vært interessant å følge det sporet, og vi tror at det vil slå riktig ut. Men vi har ikke full oversikt over alle konsekvensene ennå.
– Vi er rimelig fornøyde, og så er det mange ting som endres på en gang, så vi vil følge med nøye for å se hvordan utviklingen blir videre.
Snåre mener det er viktig å ta seg tid til å se hvordan endringene som innføres i mai slår ut, før man endrer den ytterligere.
– Vi kan ikke endre hovedlinjene i fastlegeordningen hvert år. Men jeg tror det er viktig at det kommer en ytterligere styrking av ordningen, særlig for dem som er unge og ønsker å utdanne seg. Så at utdanningstilskuddet har økt, er veldig bra, sier avdelingsdirektøren.
