Skeive eldre skal ikke være prisgitt tjenesteyternes holdninger
Skeive med god helse kan til en viss grad velge hvem de omgir seg med. Det samme gjelder ikke eldre skeive som er avhengige av omsorgstjenester. De frykter diskriminering fra helsepersonell.
VI HAR LEST all forskning fra Norden publisert de siste 20 årene som belyser skeive eldre sine møter med helse- og omsorgtjenestene. Forskningen viser at noen skeive eldre vegrer seg for å ta kontakt med helse- og omsorgstjenestene, fordi de opplever diskriminering eller frykter diskriminering.
Det å utsette eller la være å bruke tjenester kan ha negative helsekonsekvenser og kan bidra til ulikheter i helse mellom skeive og andre. Forskningen viser også at en del skeive som tidligere har vært relativt åpne går inn i skapet igjen i kontakt med tjenester – på grunn redsel for diskriminering.
Andre funn fra forskningen er at:
1. Negative holdninger påvirker tjenestene. Eldre skeive som mottar tjenester vil ofte være i kontakt med mange tjenesteytere, sannsynligvis også personell med negative holdninger. Mange av de eldste i befolkningen har negative holdninger til homofili og transpersoner, og skeive opplever derfor at andre beboere for eksempel på sykehjem har negative holdninger og kommer med nedsettende kommentarer. Dette kan gjøre at skeive eldre holder seg for seg selv og blir mer ensomme enn de ville gjort i mer tolerante omgivelser.
2. Helsepersonell har lite kunnskap om skeive eldre. Forskningen viser at helsepersonell har lite kunnskap om skeive eldre og deres erfaringer og tjenestebehov, og at helsepersonell ønsker mer kunnskap om disse temaene. Helsepersonell mangler særlig kunnskap om transpersoner, og transpersoner opplever at de må lære opp helsepersonell. Dette er fremmedgjørende og strevsomt. Noen transpersoner er også usikre på om helsepersonell har den kompetansen som er nødvendig for å kunne gi den medisinske hjelpen de trenger.
3. Heterofili tas for gitt. De eldste skeive som tar kontakt med tjenester blir ofte møtt med en forventning om at de er heterofile. Disse forventingene blir blant annet formidlet muntlig av helsepersonell og i skriftlig materiell. Eldre opplever også at det tas for gitt at de er cis-personer, altså at de identifiserer seg med kjønnet de ble registrert som ved fødsel.
HVA BØR GJØRES? Studier understreker at det ikke bør være slik at skeive eldre er prisgitt de enkelte tjenesteyterne eller medboerne de møter og deres holdninger og (mangel på) kompetanse. I stedet bør institusjoner som sykehjem ha systemer for å hindre at skeive utsettes for diskriminering.
Studiene anbefaler å øke helsepersonells kompetanse om disse temaene, og for å lykkes med dette, må tematikken i større grad inn i utdanningene av helse- og omsorgspersonell. Det anbefales også å bruke signaler som regnbuesymboler for å signalisere inkludering og å bruke det pronomenet og navnet tjenestemottakeren selv ønsker å bruke.
Mange av de eldste skeive er vant til å være «i skapet» siden de har vokst opp i en tid der holdningene til homofili og transpersoner var svært negative og homofili var forbudt. Likevel bør helsepersonell bruke åpent språk som ikke formilder en forventning om at alle eldre er «streite». Det vil gjøre det lettere for den eldre å fortelle at damen som besøker henne er hennes partner gjennom mange år - og at det er henne de bør ringe hvis noe skulle skje.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Referanser:
Monika Dybdahl Jakobsen (2023) Sammenfatning av forskning fra Norden om helse- og omsorgstjenester til skeive eldre https://www.helsebiblioteket.no/innhold/omsorgsbiblioteket/oppsummeringer/sammenfatning-av-forskning-fra-norden-om-helse-og-omsorgstjenester-til-skeive-eldre
Monika Dybdahl Jakobsen, Janne Bromseth, Anna Siverskog & Martin Sollund Krane (2023) The provision of healthcare services to older LGBT adults in the Nordic countries: a scoping review, Scandinavian Journal of Primary Health Care, DOI: https://doi.org/10.1080/02813432.2023.2242713
