DÅRLIG KONTROLL: Blodsukkerkontrollene bedret seg noe med økende alder, men selv i 20-årene oppnådde færre enn 20% god kontroll, forklarer lege Siri Carlsen. Foto: Mari Rian Hanger

Dårlig blodsukkerkontroll hos unge med diabetes 1

Gjennomsnittet av ungdommer med type 1-diabetes har dårlig kontroll på langtidsblodsukkeret.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Lege Siri Carlsen ved medisinsk avdeling på Stavanger Universitetssykehus presenterte en poster om studien under diabeteskongressen EASD.

Langtidsblodsukkeret (HbA1c) forteller om gjennomsnittlig blodsukkerverdi de siste tre månedene. En verdi under 7% regnes som god kontroll. En verdi over 9% tilsvarer dårlig kontroll.

– I snitt hadde jenter på 17 år et langtidsblodsukker på 9,3 %. Gutter hadde høyest HbA1c da de var 19, gjennomsnittlig 9,1%, sier Carlsen.

Dårlig kontroll også i 20-årene
Blodsukkerkontrollene bedret seg noe med økende alder, men selv i 20-årene oppnådde færre enn 20% god kontroll.

Carlsen mener dette er bekymringsfullt.

– Diabetespasientene i denne studien er behandlet av spesialister, og vi har god tilgang på avansert behandling. Likevel har så mange dårlig blodsukkerkontroll, sier Carlsen.

26 % hadde komplikasjoner
Å ha et høyt langtidsblodsukker kan gi flere typer komplikasjoner, som nyreproblemer, øyenbunnsforandringer og økt risiko for hjerte- og karkomplikasjoner. Carlsen har undersøkt hvilke komplikasjoner ungdommene hadde.

– I gruppen som helhet har 26 prosent øyenbunnsforandringer og/ eller nyreskader, sier Carlsen.

Stor andel
Hun så nærmere på dem som i 2013 var i slutten av 20-årene, og som hadde HbA1c over 9 både i 14-18 årsalderen, og i 26-30-årsalderen.

– 72 prosent av dem hadde øyenbunnsforandringer eller nyreskader, både lette og mer alvorlige, sier Carlsen.

Vanskelig overgang
874 personer i alderen 18-30 år med type 1- diabetes deltok i studien. Carlsen har koblet data fra Barnediabetesregisteret og Norsk diabetesregister for voksne.
Carlsen påpeker at overgangen til voksenlivet kan være vanskelig for unge med diabetes.

– Fysiologisk skjer det endringer som gjør at man trenger mer insulin. I tillegg skal de unge etterhvert ta over ansvaret for behandlingen sin selv, sier Carlsen.

Vil være som andre
Det å sette riktig dose insulin i forhold til matinntak og fysisk aktivitet, og å huske alle dosene, kan være vanskelig.

– De fleste ungdommer ønsker å være som alle andre, og ikke alltid ha fokus på blodsukkerverdier og målinger. De er også ofte i situasjoner både på skole og fritid der det å unngå lavt blodsukker er spesielt viktig for dem, sier hun.

Hun har stor forståelse for at reguleringen er vanskelig for de unge.

– Men det er svært viktig med god blodsukkerkontroll i tenårene for å unngå komplikasjoner senere, sier hun.

Team for de unge
Studien er deskriptiv, og har ikke studert hva som kan gjøres for å bedre ungdommenes blodsukkerkontroll. Men Carlsen mener bedre oppfølging av ungdommene er et viktig tiltak.

– Diabetesomsorgen slik den er organisert i dag er ikke tilpasset denne gruppen. Et alternativ kan være å opprette team som møter ungdommene. Endokrinologer, barneleger og ernæringsfysiolog bør inngå i teamet, og kanskje også psykiatrisk sykepleier eller psykolog, sier Carlsen.

Powered by Labrador CMS