Dropper medisinen
- At astmatikere dropper steroidene er et problem, men ikke overraskende. En presis diagnostikk er vesentlig i forhold til astmapasienter. Dette sier dr. med. og spesialist i lungemedisin, Finn Finsnes, til Dagens Medisin.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
STAVANGER: I en fersk undersøkelse oppgir halvparten av astmatikerne at de ikke tar inhalasjonssteroidene som forskrevet. Studien ble omtalt på Dagens Medisins nettsider den 16. september.
Redusert livskvalitet
- Funnene er ikke overraskende. Det er et kjent problem at mange dropper steroidene sine etter en viss tid. De føler seg bedre, og med symptomfrihet kan det være vanskelig å skjønne hvorfor de da må bruke medisiner, sier dr.med. Finn Finsnes. Han er spesialist i lungemedisin og privatpraktiserende i Stavanger. Finsnes får støtte fra allmennlege Andrè Storm i Oslo: - I min legepraksis møter jeg stadig denne holdningen, sier Storm. - Konsekvensene, er ifølge både Finsnes og Storm, redusert livskvalitet og en dårlig kontrollert astma. Provokasjonstest
- En presis diagnostikk er vesentlig i forhold til astmapasienter. Ofte oppsøker de selv legen og mener de har astma. Om de da bare får utlevert medikamenter uten særlig undersøkelse, kan man skjønne at de kan slutte å ta disse legemidlene dersom diagnosen var feil, sier Finsnes. Han mener at man derfor må få klarhet om dette virkelig er astma; alvorlighetsgrad og labilitet, for å finne hvilke legemidler som passer for akkurat den pasienten. Det kan gjøres ved bronkiale provokasjonstester og måling av ekshalert nitrogenoksyd. - Det er viktig for pasienten å vite at astma er en variabel sykdom med både gode og mindre gode dager. Slutter pasienten med inhalasjonssteroidene, kan hun få flere symptomer, som tungpustethet, hoste, slimsekresjon, redusert søvnkvalitet og økt sykefravær. Hvis pasienten har en aktiv inflammasjon i bronkialslimhinnen, er det viktig å behandle denne for å hindre fibrosedannelser på lungene. Dette kan gi redusert lungefunksjon, sier Finsnes. Respons-studien
Resultatene fra studien Respiratory Patients Opinion Survey (Respons-studien) ble presentert på European Respiratory Society (ERS) i Stockholm mandag 16. september. Totalt 454 pasienter var med - enten direkte (309 voksne) eller gjennom sine foreldre (145 barn). Samtlige var astmatikere og ble behandlet med inhalasjonssteroider. Studien er utført i Tyskland, Spania og England. 30 prosent av pasientene mener at astmaen setter begrensninger på livet og for hva de kan gjøre. Like mange sier de måtte være hjemme fra skole eller jobb i løpet av de siste tre månedene. 23 prosent oppga at de hadde måttet utebli fra sosiale aktiviteter i den samme perioden. Færre medikamenter
Undersøkelsen avdekket også at åtte av ti pasienter ønsket færre preparater - helst bare én inhalator. - Jeg skjønner at pasienter ønsker bare én inhalator med ett kombinasjonspreparat. Men vi må være reflekterte i forhold til det om pasienten virkelig trenger to medikamenter. Legemidler bringer også med seg bivirkninger. Det viktigste er uansett en presis diagnostikk og evaluering av hvert enkelt tiltak. Da vil også færre astmatikere droppe medikamentene, mener Finsnes. Studien er sponset av legemiddelselskapet AstraZeneca. Opphav:
- Funnene er ikke overraskende. Det er et kjent problem at mange dropper steroidene sine etter en viss tid. De føler seg bedre, og med symptomfrihet kan det være vanskelig å skjønne hvorfor de da må bruke medisiner, sier dr.med. Finn Finsnes. Han er spesialist i lungemedisin og privatpraktiserende i Stavanger. Finsnes får støtte fra allmennlege Andrè Storm i Oslo: - I min legepraksis møter jeg stadig denne holdningen, sier Storm. - Konsekvensene, er ifølge både Finsnes og Storm, redusert livskvalitet og en dårlig kontrollert astma. Provokasjonstest
- En presis diagnostikk er vesentlig i forhold til astmapasienter. Ofte oppsøker de selv legen og mener de har astma. Om de da bare får utlevert medikamenter uten særlig undersøkelse, kan man skjønne at de kan slutte å ta disse legemidlene dersom diagnosen var feil, sier Finsnes. Han mener at man derfor må få klarhet om dette virkelig er astma; alvorlighetsgrad og labilitet, for å finne hvilke legemidler som passer for akkurat den pasienten. Det kan gjøres ved bronkiale provokasjonstester og måling av ekshalert nitrogenoksyd. - Det er viktig for pasienten å vite at astma er en variabel sykdom med både gode og mindre gode dager. Slutter pasienten med inhalasjonssteroidene, kan hun få flere symptomer, som tungpustethet, hoste, slimsekresjon, redusert søvnkvalitet og økt sykefravær. Hvis pasienten har en aktiv inflammasjon i bronkialslimhinnen, er det viktig å behandle denne for å hindre fibrosedannelser på lungene. Dette kan gi redusert lungefunksjon, sier Finsnes. Respons-studien
Resultatene fra studien Respiratory Patients Opinion Survey (Respons-studien) ble presentert på European Respiratory Society (ERS) i Stockholm mandag 16. september. Totalt 454 pasienter var med - enten direkte (309 voksne) eller gjennom sine foreldre (145 barn). Samtlige var astmatikere og ble behandlet med inhalasjonssteroider. Studien er utført i Tyskland, Spania og England. 30 prosent av pasientene mener at astmaen setter begrensninger på livet og for hva de kan gjøre. Like mange sier de måtte være hjemme fra skole eller jobb i løpet av de siste tre månedene. 23 prosent oppga at de hadde måttet utebli fra sosiale aktiviteter i den samme perioden. Færre medikamenter
Undersøkelsen avdekket også at åtte av ti pasienter ønsket færre preparater - helst bare én inhalator. - Jeg skjønner at pasienter ønsker bare én inhalator med ett kombinasjonspreparat. Men vi må være reflekterte i forhold til det om pasienten virkelig trenger to medikamenter. Legemidler bringer også med seg bivirkninger. Det viktigste er uansett en presis diagnostikk og evaluering av hvert enkelt tiltak. Da vil også færre astmatikere droppe medikamentene, mener Finsnes. Studien er sponset av legemiddelselskapet AstraZeneca. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Fakta / Astma Astma er en kronisk betennelse i luftveiene. Betennelse og bronkokonstriksjon (sammentrekninger i luftveiene) er hovedårsakene til symptomene. - Minst 250.000 nordmenn lider av astma. Man antar at flere ti tusen har sykdommen uten å vite om det. - Nye tilfeller av astma er størst i småbarnsalderen, og synker med årene. Den øker imidlertid hos eldre. - Legemidlene mot astma deles inn i forebyggende- og akutte legemidler. De forebyggende legemidlene, deriblant inhalasjonssteroider, tas daglig for å oppnå langsiktig kontroll av sykdommen. - Ved akutt pustebesvær er beta 2-agonister den mest vanlige medisinen. |
Dagens Medisin 16/02
Kristin A. Henriksen
