Kampen om de distriktspsykiatriske helsetjenestene

Langt nord i Østerdalen kjemper nå lokalbefolkningen en kamp mot nedlegging av heldøgnsplassene ved Tynset Distriktspsykiatrisk Senter (DPS). Døgnposten skal legges ned fra 1. april. Fakkeltoget med mellom 1000 og 2000 deltakere 5. mars viser bokstavelig talt et glødende engasjement, men påvirket ikke ledelsen i Sykehuset Innlandet(SI). De fortsetter sin administrative kamp for å sikre driftsbudsjettene slik at de klarer å få egenkapital til å realisere Mjøssykehuset.

11. mars gir divisjonsledelsen svar på hvorfor nedleggelsen er nødvendig i form av for dårlig belegg, noe som skyldes stor utvikling med mer differensierte behandlingstilbud og mindre bruk av døgnopphold. Det siste er definitivt riktig, men hva med alle de avviste pasienter og alle de ofte utslitte familier?

Frykter forsvarligheten

Kommunene i Nord-Østerdalen (Folldal, Alvdal, Rendalen, Tynset, Tolga og Os) har gått sammen om et krav til Statsforvalteren og bedt om tilsyn fordi de frykter for forsvarligheten i behandlingstilbudet og belastningen på kommunehelsetjenesten.

Det er verdt å merke seg at da helseminister Jan Christian Vestre (AP) ble pålagt av Stortinget å fremskaffe en oversikt over hvilke planer som forelå i helseforetakene om endringer og nedleggelser, så ble ikke SI sine planer ved Tynset DPS rapportert. Fram til 2016 hadde de 10 heldøgns plasser som så ble ytterligere redusert til 5.

Det som ble rapportert til helseministeren var denne gangen ikke omfattende endringer, men de rammer hardt. For Helse Sør-Øst var Seljord DPS vedtatt nedlagt,

Vestre Agder DPS er også vedtatt redusert. SI rapporterte reduseringer ved Hamar/Elverum med 4 senger. I Oslo ble 20 av 60 DPS-plasser nedlagt i 2025. For Helse Nord ble det rapportert tre døgnenheter ved UNN som er vedtatt nedlagt: Storslett, Silsand og Storsteinnes. I Ofoten skal man se på samdrift med de kommunale akuttplassene. For Helse Vest ble det rapportert midlertidig reduksjon på 4 senger ved Folgefonn DPS. For Helse Midt-Norge ble det rapportert at det foreløpig ikke er planlagt noen endringer, men kapasiteten innen ulike behandlingstilbud blir fortløpende vurdert.

Hard kamp for DPS-plassene

Så tenker man kanskje at dette ikke var så dramatisk. Vi må imidlertid ikke glemme hva som faktisk har skjedd. Forrige gang lokalsamfunn kjempet hardt for DPS-plassene, var i Finnmark. Vi kan sitere fra en uttalelse fra årsmøtet i Finnmark Arbeiderparti, april 2024:

«Da de distriktspsykiatriske sentrene ble etablert tidlig på 2000-tallet i hele Norge var hensikten å gi gode tilbud og tilgjengelige tjenester der folk bor. De samme nasjonale føringene gjengis iblant annet stortingsmelding 23 om Opptrappingsplan for psykisk helse (2023-2033). Den sier at psykisk helse er et av de viktigste satsingsområdene for dagens regjering. Slik oppleves det ikke av befolkningen i Øst-Finnmark når Helse Nord legger fram forslag om kutt i døgnplasser i psykiatrien og en sentralisering av de etablerte tilbudene Finnmark har.»

I januar 2024 inviterte de ansatte til fakkeltog for DPS Tana. Det ble en suksess. Kampen mot Helse Nord sin sentraliseringspolitikk ble også en suksess, for plassene ble opprettholdt etter styrking av helseforetakets budsjett. Men dette er unntaket i historiene om utviklingen i antall DPS-plasser.

Nesten 500 plasser er borte

I januar 2025 la helseministeren fram en oversikt over utviklingen av DPS-plasser fra 2013 til 2024 som en viktig del av svaret på et spørsmål om DPS-plasser fra stortingsrepresentant Sandra Bruflot (H). I 2013 var det, ifølge tabellen i helseministerens svar, 1 634 DPS-plasser i landet. I 2024 var dette redusert til 1142.

Det er en reduksjon på 492 plasser i en periode der Stortinget flere ganger har vedtatt opptrappingsplaner for psykiatrien. De pasientene som skulle ha brukt disse plassene, har ofte endt opp i de mangelfulle kommunale tilbud eller helt utenfor oppfølging.

De underfinansierte helseforetakene vil møte framtida med mer sentralisering og samlokalisering av psykisk helsevern og somatikk. Salg av de psykiatriske parksykehusene Reinsvoll og Sanderud ligger i potten for å finansiere det nye Mjøssykehuset som påstås skal bli Europas beste sykehus. Det sa man også om Østfold Sykehus på Kalnes, senere påbygd to ganger.

Et minimumskrav for en vettug opptrappingsplan vil være å få gjenopprettet de 492 plassene som er tapt og avlaste kommunene. Inntil da må vi alle forberede oss på flere fakkeltog, og stålsette oss mot økonomisk motiverte innsparinger som serveres med faglige begrunnelser av de sørgelig enerådende helseforetakene.

Ingen oppgitte interessekonflikter