MÅLTE INSULINNIVÅ: Beate Amdahl-Skorpen og datteren Marie Amdahl-Skorpen (10) møtte helseminister Bent Høie på kontrollen på Ullevål. Diabetesykepleier Anne Karin Måløy forklarer hvilke apparater de bruker i undersøkelsene. Foto: Målfrid Bordvik

Ny diabetesplan skal hjelpe ungdom

Ett av tiltakene i den nye diabetesplanen er bedre veiledning til helsepersonell og foreldre til barn og unge med diabetes.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Helseminister Bent Høie valgte barneavdelingen på Ullevål sykehus som kulisser da han onsdag skulle legge frem ny nasjonal diabetesplan. Den fireårige planen inneholder nemlig flere tiltak som skal gi ungdom med diabetes et bedre helsetilbud og tettere oppfølging.

– Vi skal bli bedre på forebygging, men planen handler også om hvordan å mestre livet med diabetes og hvordan gi bedre oppfølging og behandling. Det er spesiell oppmerksomhet rundt barn og unge, og overgangen mellom faser i livet, sier helseminister Bent Høie.

Vanskelig overgang
Det kommer blant annet Marie Amdahl-Skorpen (10) til gode. Onsdag var hun på Ullevål for å måle langtidsblodsukkeret, og for å snakke med helseministeren om hvordan det er å leve med diabetes. Hun viste frem insulinpumpen på magen, men forteller at det ikke hindrer henne i å spille håndball.

– Vi har lært mye på tre år. Men jeg gruer meg til hun blir tenåring og kanskje ikke «gidder» å ta insulinet, sier mor Beate Amdahl-Skorpen.

I ungdomstiden trenger kroppen mye insulin, men samtidig innebærer overgangen fra barneavdeling til voksenavdeling på sykehuset at oppfølgingen blir mindre og at foreldrene i mindre grad involveres. Det kan igjen føre til dårligere kontroll med blodsukker, mangelfull medisinbruk og større helsevansker for ungdommene.

To veiledningsprogram
I den nye planen får Helsedirektoratet i oppdrag å utvikle to veiledningsprogram. Det ene programmet er rettet mot helsepersonell i barneavdelingene. Målet er å sikre at ungdommene får bedre alderstilpasset oppfølging som tar høyde for de særskilte utfordringene unge med diabetes har.

Det andre programmet er rettet mot foreldrene, og skal veilede dem i oppgaven med å gi ungdommene bedre oppfølging hjemme.

– Det er strålende med fokus på barn og ungdom. Bestillingene fra HOD viser at de skjønner hvor krevende dette er for foreldrene, sier Torild Skrivarhaug, overlege på barnemedisinsk avdeling.

Blant andre tiltak i planen er:

* Bruk av oppdaterte retningslinjer om diabetes og svangerskapsdiabetes skal gi bedre diagnostisering og behandling.

* Helsedirektoratet utreder øyehelseprogram for å avdekke øyesykdom tidligere.

* Kompetanseløft i primærhelsetjenesten gjennom spesialisering i allmennmedisin og klinisk kompetanse for sykepleiere.

* Økt innrapportering til Norsk diabetesregister for voksne og integrert diabetesskjema i elektronisk pasientjournal ved legekontor skal gi økt kunnskap om risikofaktor, forekomst og behandling av diabetes.

Venstres initiativ
Diabetesforbundet har etterlyst en ny nasjonal diabetesplan helt siden den forrige utløp i 2011. Generalsekretær Bjørnar Allgot fremsette blant annet kravet under Dagens Medisin fagseminar om diabetes i 2015, og fikk støtte fra Venstre. Senere samme år ba Stortinget regjeringen om å igangsette arbeidet.

– Det har vært en trang fødsel, men i dag er jeg veldig glad for at vi får en nasjonal diabetesplan. Det er en stor sykdomsgruppe med et stort utfordringsbilde, og vi trenger en slik plan, sier generalsekretær Bjørnar Allgot i Diabetesforbundet, som omtaler dette som en «jubeldag».

Venstres helsepolitiske talsperson, Carl-Erik Grimstad, er også glad for at planen er på plass.

To millioner
Da Diabetesforbundets leder trillet terning over Høies innsats som helseminister før valget i fjor, ble utfallet en treer. Bakgrunnen var blant annet motstand mot en diabetesplan. Nå er Allgot langt mer fornøyd med helseministerens innsats, selv om han hadde ønsket seg mer – og raskere.

I statsbudsjettet for 2018 er det satt av to millioner kroner til å følge opp diabetesplanen. Diabetesforbundet har ønsket seg 12 millioner.

– Mye kan gjøres bedre innenfor rammene også, men to millioner kroner er for lite. Desto svakere innsatsen er i dag, desto større blir kostnadene med komplikasjoner på sikt. Dette handler om å unngå blindhet, amputasjoner og dialyse, sier Allgot.

Gjennomslag for tiltak
Diabetesplanen er utarbeidet etter innspill fra Diabetesforbundet, som tidligere i år fremmet 14 tiltak. De fleste av Diabetesforbundets forslag er med i den endelige planen, selv om forbundet også hadde ønsket seg større satsing på eldre med diabetes på sykehjem.

Diabetesforbundet har i lang tid etterlyst at en ny type glukosemåler skal bli tilgjengelig for norske pasienter. I stedet for å måtte stikke seg til blods i fingeren for hver måling, kan blodsukkernivået leses av elektronisk. Også leger og politikere har engasjert seg i saken, og påpekt at apparatet er særlig nyttig for barn. Det gis ingen løfter om å ta i bruk apparatene i rapporten.

Saken om Freestyle libre ligger nå hos departementet for «prinsipielle avklaringer», men Beslutningsforum har vedtatt at det samtidig skal iverksettes en anbudsprosess knyttet til barn med type 1 diabetes.

– Vi forventer at HOD finner en løsning. Vi har foreslått en Helfo-løsning, slik at det ikke legges inn i en allerede presset sykehusøkonomi, sier Allgot.

Powered by Labrador CMS