Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

PLAN I 2016: Mens Ketil Kjenseth (V) mener en nasjonal diabetesplan bør ligge på bordet allerede i løpet av neste år, er det ifølge Kristin Ørmen Johnsen (H) prematurt å begynne arbeidet med en slik plan før regjeringens stortingsmeldinger om helse er behandlet.

PLAN I 2016: Mens Ketil Kjenseth (V) mener en nasjonal diabetesplan bør ligge på bordet allerede i løpet av neste år, er det ifølge Kristin Ørmen Johnsen (H) prematurt å begynne arbeidet med en slik plan før regjeringens stortingsmeldinger om helse er behandlet. Foto: Per Corneliussen

Han vil ha en nasjonal diabetesplan

Tiltak for forebygging og tidlig innsats mot diabetes kan spare både lidelse og offentlige helsekroner, mener Venstre-politiker Ketil Kjenseth.

Annons:

– Norge trenger en nasjonal diabetesplan. Slik lød appellen fra Diabetesforbundets generalsekretær Bjørnar Allgot til de folkevalgte under DM Arenas fagseminar om diabetes 24. september.

Ketil Kjenseth (V) i Stortingets helse- og omsorgskomité stiller seg helhjertet bak oppfordringen. Ifølge Venstre-politikeren bør en slik plan foreligge allerede i løpet av 2016.

Kjenseth peker på problemer som at mange går med udiagnostisert type 2-diabetes, at diabetesregisteret i Norge fungerer dårlig fordi få fastleger rapporterer til registeret, og at diabetes utgjør en spesielt stor utfordring hos innvandrerbefolkningen – der språk og informasjonsformidling kan være vanskelig.

– Vi har også ulike behandlingskulturer i Norge. Hvis vi sammenligner Hedmark og Oppland – to fylker som nærmest er helt like når det gjelder demografi og geografi – er det veldig stor forskjell på forskrivingen av diabetesmedikamenter. Min hypotese er at det skyldes forskjeller i kunnskap og holdninger blant fastlegene.


Spare lidelse og utgifter
Ifølge Kjenseth bør planen beskrive tiltak som sikrer at kommunene prioriterer forebygging og tidlig innsats mot diabetes, at samhandlingen om diabetesbehandling – både innenfor kommunene og mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten – skjer på en fornuftig måte, og at fastlegene skoleres til å bruke diabetesregisteret riktig. Han mener forebygging og tidlig innsats både kan spare pasientene for lidelse og helsebudsjettene for store utgifter.

– Når så mange ikke får påvist diagnosen – og mange av dem som får diagnosen, ikke følger den opp skikkelig – er det mange som får svært alvorlige komplikasjoner. Da hoper de seg opp i spesialisthelsetjenesten, og det blir stor pågang for å få dialysebehandling. Dette er en stor belastning for både pasientene og helsebudsjettene. Vi er nødt til å se på hvilke investeringer vi kan gjøre for å hindre flest mulig i å havne der, sier Kjenseth.


Vil vente på meldinger
Kristin Ørmen Johnsen (H) i Stortingets helse- og omsorgskomité viser på sin side til at Helsedirektoratet jobber med nye retningslinjer for diabetes, at regjeringen har lansert tre stortingsmeldinger som berører diabetesbehandling – Primærhelsemeldingen, Legemiddelmeldingen og Folkehelsemeldingen – og at Nasjonal helse- og sykehusplan lanseres i høst.

– Det er litt prematurt å skulle gå i gang med en plan for diabetes før disse store, strategiske dokumentene er behandlet. En eventuell plan må ses i sammenheng med det som blir vedtatt i meldingene, sier Johnsen.

Hun mener vedtakene som fattes i regjeringens stortingsmeldinger, kan bli avgjørende for hvilke planer og strategier man skal lage. Johnsen viser også til at den nasjonale strategien mot ikke-smittsomme sykdommer fra 2013 – den såkalte NCD-strategien – oppfordret til å følge Helse Nords eksempel og lage regionale handlingsplaner mot diabetes, og hun mener helseregionene bør følge opp denne oppfordringen.


– Ansvarsfraskrivelse
Venstres Ketil Kjenseth er imidlertid bekymret for at de delene av regjeringens stortingsmeldinger som berører diabetes, blir for generelle for å takle utfordringen, og at det tar for lang tid før man får bukt med problemene:

– Jeg frykter at vi får en fortsatt ansvarsfraskrivelse – både innenfor kommunene og mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, sier han.

Kommentarer

Kommentarfunksjonen er stengt

Nyheter fra startsiden

KVINNER FIKK FJERNET BRYST OG EGGSTOKKER

10 kvinner får rettshjelp etter feilaktige operasjoner

FIKK FEILAKTIG FJERNET BRYST OG EGGSTOKKER

Dansk ekspert gransker de 21 feilaktige OUS-operasjonene1

PÅSTANDER OM HEMMELIGHOLD OG FRYKTKULTUR

Helsepartiet ekskluderte 13 medlemmer17

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!