– Spør mer om sex og magetrøbbel ved diabetes

30 til 70 prosent av alle diabetikere har mage – og tarmproblemer, mot ti prosent i normalbefolkningen, viser tidligere studier. Kvalme, tidlig metthet, oppkast, knip, oppblåsthet, forstoppelse og diaré er vanlige symptomer ved diabetes. Ved utredning finner man ofte forsinket tømming av magesekken og reduserte tarmbevegelser. Årsaken til disse symptomene er uavklart, men diabetesrelaterte skader på nervetrådene som styrer de indre organene er blitt foreslått som en årsak. 

– Mage – og tarmproblemene fører til mye besvær for pasientene. Mange har vært til flere forskjellige leger og til utredning uten at man har funnet noe galt. Ofte ser ikke legen mageproblemene i sammenheng med diabetes-diagnosen, sier Eirik Søfteland, stipendiat og spesialist i indremedisin og endokrinologi ved Haukeland universitetssjukehus. Han disputerer for doktorgraden 11.september. 

Undersøkte nerveskader
Søfteland og kollegene har undersøkt hvor utbredt slike nerveskader er hos pasienter med diabetes, sammenlignet med en frisk kontrollgruppe. Det viser seg at de pasientene som har skadete nerver i hud, også har dette i indre organer. Har en person nedsatt følsomhet i føttene, er det da sannsynlig at nervetrådene også i indre organer er rammet av nevropati. 

– Vi ser at det er en sammenheng mellom de som har nevropati i føttene og de som har det i indre organer. Det gjelder både skader i øvre del av magesekken og i endetarmsområdet.

Fant samme skader ulike steder
Sammenlignet med friske hadde diabetespasienter med plager fra magesekken redusert følelse både i spiserør og endetarm. De hadde også tegn til autonom nevropati i andre organer, slik som hjertet. Hos en annen gruppe pasienter med diabetes og nerveskade i føttene kunne det påvises redusert følsomhet både i huden og mage-tarmkanalen.  

– Funnene var assosiert med hverandre. Jo mer nerveskade i mage-tarmkanalen, desto mer tegn til nevropati var det i hjerte og hud, sier Søfteland. 

Han håper at fastleger og spesialister som møter pasienter med diabetes, kan være mer obs på sammenhengen mellom diabetes og mage – og tarmproblemer. 

Slik bør diabetes-pasienter møtes 

Søfteland gir følgende tre råd:

1. Alltid undersøke og tenke på muligheten for nevropati.
2. Still spørsmål om fordøyelse, mage-tarm, urinveisinfeksjoner og seksuell funksjon.
3. Henvis videre om det oppdages mage – og tarmproblemer.   

Forskerne så også nærmere på hvordan signaler fra mage – og tarmsystemet ble sendt til hjernen hos diabetespasientene, sammenlignet med de friske. Hos de pasientene som hadde plager fra magesekken var hjernens elektriske aktivitet endret. 

– Signalet fra mage-tarmkanalen ble bearbeidet på en annen måte i hjernen hos disse pasientene, sier Søfteland. 

Han viser til at det er usikkert «hva som er høna og egget» av endringene i hjerne og endringene ute i kroppen. 

– På sikt må man se på om forandringene i hjernen også skal være mål for en behandling, for å forebygge nerveskader. For å finne ut mer om dette kreves det at man gjør en studie der man følger pasienter over tid. 

Doktorgradsarbeidet er finansiert av Helse Vest. Studien inngår i det internasjonale forskningsprosjektet DIAMARK som er finansiert av EU-midler og midler fra Diabetesforbundet.