Det er legene som må legge premissene for private samarbeid

KOMMUNEOVERLEGE I ULLENSAKER KOMMUNE, Einar Kristian Borud, har i en kronikk i Dagens Medisin 24. oktober tatt til motmæle mot min kronikk 19.10 om snik-kommersialisering av fastlegeordningen. 

Snik-kommersialisering? Nei, forenkling av hverdagen for fastlegene

Kommuneoverlegen viser til at mange fastleger benytter seg av tjenester fra private selskaper, som regnskapsfirmaer og IT-firmaer, for å effektivisere driften, men uten at det har blitt kalt for "kommersialisering av fastlegeordningen". Videre viser han til at den legen som ble satt til å lede oppstarten av et nytt kommunalt legesenter i Ullensaker kommune tidligere i år, ønsket å kjøpe seg fri fra driftsoppgavene, og at legene på dette senteret derfor har inngått en driftsavtale med et privat firma. 

LEGENE MÅ LEGGE PREMISSENE. Legeforeningen er ikke motstander av at private tjenesteleverandører bidrar til at fastlegene får mer tid til pasientene. Vi er heller ikke imot den modellen kommuneoverlegen beskriver. Her er det legene selv som har inngått avtalen med den private aktøren, og som legger premissene for samarbeidet. 

Det Legeforeningen er kritisk til, er de tilfellene der kommunen tilrettelegger for at helprivate aktører etablerer legekontor, og så må de som får tildelt fastlegeavtale etablere praksisen sin hos disse private aktørene. I disse tilfellene er det den private aktøren som legger premissene for samarbeidet og som har det avgjørende ordet i viktige beslutninger, som for eksempel ansettelser av hjelpepersonell, investeringer i utstyr etc. Det er fastlegene som gjennom fastlegeavtalen er ansvarlig overfor kommunen og pasientene, men i disse tilfellene har ikke fastlegen kontroll over virkemidlene som skal bidra til at praksisen oppfyller alle nødvendige funksjons- og kvalitetskrav.

En varslet krise som krever lokal handlekraft

OFFENTLIG KONTROLL. I rammeverket for fastlegeordningen er forutsatt at legen som velger næringsdrift som utgangspunkt skal ha full råderett over praksisen. Det er åpnet for kommunale samarbeidsavtaler (såkalt 8.2-avtaler) hvor kommunen som følge av “sørge for"-ansvaret for befolkningen og avtalerelasjonen til legen vil ha en egeninteresse i å utvikle og bemanne legekontoret i samsvar med behov. Det er nærliggende å tenke seg at en helprivat aktør, som ikke har noen forpliktelser overfor kommunen eller pasientene, kan fristes til å legge større vekt på å holde kostnadene på legekontoret nede for å maksimere profitt til sine eiere, fremfor å utvikle tjenestetilbudet til det beste for pasientene. Denne modellen kan etter Legeforeningens vurdering føre til svekket offentlig kontroll med utvikling av fastlegetjenesten og tjenestetilbudet til pasientene.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Snik-kommersialisering av fastlegeordningen?