Vi vil hindre dødsfall og bevare tilliten til vaksiner i Norge

Kronikk: Steinar Krokstad, professor i sosialmedisin, HUNT forskningssenter, NTNU
Gunnveig Grødeland, vaksineforsker og forskningsgruppeleder, UiO og OUS,
Ingvild Hausberg Sørvoll, overlege ved Nasjonal behandlingstjeneste for avansert trombocyttimmunologi, UNN
Kathrine Kristoffersen, kommuneoverlege ved Avdeling for helse og omsorg, kommunehelse, Tromsø

PER DAGS DATO er det vaksinert rundt 1,7 millioner personer i Norge mot SARS-CoV-2. Før høsten kommer, er de fleste godt beskyttet mot alvorlig sykdom. Noen har lidd mer enn andre, på grunn av ensomhet, arbeidsledighet og psykisk stress. Mange er utålmodige, men hvor stor risiko er vi som samfunn villige til å akseptere for en rask løsning når vi snart er i mål likevel?

I mars 2020 iverksatte den norske regjeringen de sterkeste og mest inngripende tiltakene vi har hatt i Norge i fredstid. Tiltakene handlet om å hindre smittespredning i tråd med faglige råd. Tiltakene har hatt stor innvirkning på innbyggernes personlige frihet. Det er tiltak som har grepet direkte inn i menneskers hverdagsliv og hvordan samfunnet vårt fungerer. Årsaken er at covid-19 har truet både liv og økonomi.

NØDVENDIGE GREP. Det som forskere og fagfolk har advart mot i år etter år, om at det kommer en ny pandemi med et nytt virus, ble etter hvert en fjern tanke for de fleste. Beredskap ble nedprioritert. Vi manglet utstyr og planer for hvordan vi skal ivareta utsatte og sårbare grupper i samfunnet, til tross for at forskere har forsøkt å sette sosiale ulikheter i helse på dagsordenen i mange ulike sammenhenger. Men da krisen først var et faktum, tok myndighetene nødvendige grep.

Takket være et høyt nivå av sosial kapital i Norge, og gode velferdsordninger og tillit til myndighetene, har befolkningen spilt på lag. Den norske sosialdemokratiske tradisjonen har bygd et land som tåler kriser bedre enn de aller fleste.

PÅVIRKNING. Hvordan har covid-19 påvirket folkehelse og livskvalitet? De fleste med infeksjon av SARS-CoV-2 utvikler mild til moderat sykdom og blir friske uten behandling på sykehus. Men covid-19 er en mer alvorlig sykdom for eldre, med betydelig økt risiko for alvorlig sykdom og død for de aller eldste.

Spanskesyken, influensaepidemien som herjet over hele verden i 1918–19, tok trolig livet av over 50 millioner mennesker globalt. Også i Norge så vi en skarp økning i dødeligheten den gang.

Hadde vi ikke tatt nødvendige grep, kunne vi ha målt økning i dødeligheten i denne pandemien også. I stedet har vi periodevis sett en nedgang i dødeligheten av flere sykdommer, som den smittsomme sykdommen influensa, men også ikke-smittsomme sykdommer som hjerteinfarkt. Vi har ikke hatt noen økning i selvmord heller.

SÅRBARHET. Det er rapportert betydelig økt psykisk stress og redusert livskvalitet i enkelte grupper i samfunnet, der særlig ungdom og studenter har vært utsatte grupper under pandemien. Det ser ut til at tiltak for å begrense smittespredning, ofte har rammet grupper som allerede var utsatt eller som hadde en negativ utvikling, som grupper i sårbare sosiale situasjoner, folk med lav sosial status og jobber utsatt for permitteringer, enslige og eldre. Samtidig har en norsk studie med data fra HUNT vist at forekomsten av psykiske sykdommer og selvmord ikke har økt under pandemien.

Likevel kan enkelte sykdommer ha økt i forekomst, som spiseforstyrrelser.

Restriksjonene har hatt innvirkning på næringsliv, utdanning og sysselsetting som påvirker folkehelsen. Arbeidsledighet, jobb-usikkerhet og begrenset sosial kontakt vil påvirke både psykisk helse, livsstil og livskvalitet. Studenter er trolig særlig utsatt da mange har flyttet til et nytt sted, ofte bor trangt og alene, og dermed har et mindre sosialt sikkerhetsnett. Mange studenter har i utgangspunktet en trang økonomi, og under pandemien har mange typiske studentjobber, som servicejobber, blitt særlig rammet av smittevernstiltakene de fleste steder.

TILLIT. Det er altså mange grunner til at tempoet i vaksineringen bør prioriteres høyt. Derfor ble utvikling av nye vaksiner og storskala produksjon stimulert internasjonalt. Det er fantastisk at man så kort tid etter utbruddet ikke bare har utviklet flere gode vaksiner, men også fått produsert enorme antall vaksinedoser som er i ferd med å utgjøre en forskjell i Norge og mange samfunn.

Dessverre ble det tidlig i mars dette året oppdaget at vaksinen fra AstraZeneca, som hadde fått midlertidig godkjenning, kunne medføre den bivirkningen vi nå kjenner som vaksine-indusert immun trombotisk trombocytopeni (VITT). Dette gjelder også høyst sannsynlig Janssen-vaksinen. Spørsmålet er om det da er klokt å ta disse vaksinene i bruk i nåværende situasjon i Norge.

I Norge har vi i dag relativt god kontroll på smittespredning av SARS-CoV-2, og vi har allerede beskyttet de aller fleste i de mest utsatte risikogruppene for alvorlig covid-19 ved vaksinering. Vi vaksinerer kontinuerlig et økende antall mennesker. Og i løpet av sommeren er vi i mål, selv uten å bruke vaksinene til AstraZeneca og Janssen, som har farlige bivirkninger som kan true tilliten til vaksiner generelt.

VEKST – OG TRYGGHET. Data fra denne pandemien og tidligere kriser viser at to måneder fra eller til neppe vil spille noen rolle for det som er viktigst, liv og helse i Norge. Økonomiske teorier og politikk som understøtter helse, sosiale forhold og næringsliv, har heldigvis fått gjennomslag.

Samfunnsøkonomer legger stor vekt på det økonomiske tapet en forsinkelse i vaksineringsprogrammet vil medføre. Data fra økonomiske kriser de siste årene viser imidlertid at den stimuleringen av økonomien som regjeringen nå gjennomfører, har god effekt på befolkningens helse og livskvalitet, og får økonomien raskt på fote igjen.

Vi ser allerede en betydelig økonomisk vekst. Derfor mener flertallet i ekspertutvalget som vurderte videre bruk av adenovirale vektorvaksiner i Norge, at vi i nåværende situasjon i Norge ikke bør ta AstraZeneca- og Janssen-vaksinene i bruk – unntatt i helt spesielle tilfeller, der det for den enkelte foreligger tvingende grunner til å få en vaksine tidligere enn i det nasjonale vaksineprogrammet. Da kommer vi igjennom krisen uten flere unødvendige dødsfall.

Oppgitte interessekonflikter: Alle forfatterne var medlemmer av ekspertutvalget som vurderte videre bruk av AstraZeneca- og Janssen-vaksinene (adenovirale vektorvaksiner) i Norge.