Vi trenger fortsatt generalister

Kampen om fastlegeordningen handler om mer enn organisering og finansiering. Den handler også om hvordan kompleksiteten i dagens helsetjeneste kan mestres. Det forutsetter at generalistene overlever.

Publisert
Magne Nylenna
Magne Nylenna

Innlegg: Magne Nylenna, professor emeritus, Universitetet i Oslo

DEN BRITISKE professoren i allmennmedisin, Trish Greenhalgh, har 170.000 følgere på twitter. Nå har hun blitt æresdoktor ved Universitetet i Oslo. Ett av hennes forskningsfelt er kompleksiteten i dagens helsetjeneste. Behovet for å mestre denne – ofte undervurderte – kompleksiteten, utdypet hun nylig i et seminar på Blindern.

Evnen til å fange helheten i et problem eller i en situasjon, er en forutsetning for slik mestring. Ikke minst handler det om kultur og kontekst – alt som skjer omkring. Økende mangfold i samfunnet, rask teknologisk utvikling og høyt endringstempo gjør mestringen vanskeligere. Vi møter alle overraskelser fordi vi har oversett noe som hadde større betydning enn vi kunne ane.

EKTE FORSTÅELSE? Det vi tidligere kalte legekunst, er nettopp evnen til å tilpasse tiltak til den enkelte situasjon på en måte som tar hensyn til helheten i og rundt pasienten. Enkle forklaringer er ofte fristende, men ekte forståelse er alltid krevende. Dagens legerolle preges dessverre mer av forklaringer enn av forståelse. Kanskje handlingsrommet for sunt skjønn og individuelle løsninger dessuten er blitt for lite i et regelstyrt helsevesen?

Dagens legerolle preges dessverre mer av forklaringer enn av forståelse. Har handlingsrommet for sunt skjønn og individuelle løsninger blitt for lite i et regelstyrt helsevesen?

Linn Getz og medforfattere har beskrevet hvordan allmennlegen møter kompleksiteten i praksis. De understreker allmennlegens kombinasjon av et helhetsperspektiv på hver pasient – og evne til å håndtere sammensatte problemstillinger. Når det i tillegg er kontinuitet i lege-/pasientforholdet, ligger alt til rette for gode beslutninger om hva som bør gjøres, og like ofte hva som bør unnlates. Slik blir den kloke allmennlegen fortsatt idealet for medisinsk virksomhet.

MANGELVARE. Spesialiseringen og subspesialiseringen i helsetjenesten har gitt mange fremskritt i diagnostikk og behandling, og har utvilsomt lagt gode leveår til mange liv. Men håndteringen av komplekse problemer forutsetter alltid et minimum av generalistkompetanse, kunnskap på tvers av formelle spesialiteter – og evnen til å se bak og rundt både diagnoser og situasjoner.

Breddekompetanse får stadig mindre betydning i akademiske bedømmelser. Men det er mer bekymringsfullt at det ser ut til at slik kompetanse også får mindre plass i legeutdanningen. Refleksjon har blitt mangelvare i medisinstudiet. Det er ikke bare i idretten vi bør diskutere hvor tidlig spesialiseringen bør begynne.

FORUTSETNINGEN. Vi trenger utvilsomt spesialister, men egentlig må alle spesialister også ha et helhetsperspektiv fordi «ingen problemer er bare det du ser». Jo smalere problemet ser ut til å være, destoo større er sjansen for at det skjuler seg noe omkring. I tillegg må vi sikre at de ekte generalistene, enten de er allmennleger eller samfunnsmedisinere, overlever tidsånden som først og fremst krever avgrensing og forenkling.

Kampen om fastlegeordningen handler om mer enn organisering og finansiering. Den handler også om hvordan kompleksiteten i dagens helsetjeneste kan mestres. Det forutsetter at generalistene overlever.


Ingen oppgitte interessekonflikter


Dagens Medisin
, fra Kronikk- og debattseksjonen i 10-utgaven

Powered by Labrador CMS