Upresise og villedende overskrifter

Marianne Lilletvedt, cand.pharm., doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo
UPRESISE OG villedende overskrifter er et utbredt fenomen ved mediers omtale av helse og legemidler. Til tider kan det virke som om Vær varsom-plakaten har gått i glemmeboken til de ansvarlige redaktører og journalister.
«Så farlig er medisinen din» (Dagbladet, 10.11.02), «Smertestillende medisin øker risiko for trafikkulykker» (VG, 25.03.09), og «Tamiflu virker ikke lenger» (Aftenposten, 03.03.09) er bare noen få eksempler på villedende og feilaktige avisoverskrifter.
Et særlig ansvar
Leserens mulighet til å kontrollere avisomtalen kan være begrenset, noe som pålegger avisene et særlig ansvar for at helserelaterte temaer fremstilles på en saklig og forsvarlig måte. Ofte kan det virke som om pressen legger større vekt på salgs-tall enn saklig informasjonsformidling.
Står det virkelig så dårlig til at norske aviser må ty til villedende skremselspropaganda for å øke salget?
Strekker strikken for langt?
Det er flere skremselsoverskrifter knyttet til helse og legemidler nå enn bare for få år tilbake.
Med den utviklingen vi ser, kan vi spørre oss om aviser i fremtiden kommer til å miste sin troverdighet som seriøs informasjonskanal. En gjennomgang av artikkeloverskrifter og avisartikler i tidsperioden 2001-2009, som omtaler legemidler og helse i noen av landets største aviser (Aftenposten, VG og Dagbladet), viser at avisene strekker strikken langt i forhold til hva det er faglig dekning for.
Bør klage til PFU
I forbindelse med presseetiske spørsmål er det Pressens faglige utvalg (PFU) som er klageorgan. For å snu en uheldig utvikling, bør fagfolk innen helseprofesjonene bli flinkere til å klage inn avisene for PFU når de kommer med villedende og feilaktig informasjon.
Dette vil legge et press på avisene til å bli mer forsiktige i sin useriøse omtale av helse og legemiddelrelaterte problemstillinger.
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 15/09