Skal helseledere stå ansvarlige?

Innlegg: Jan Størmer, overlege ved Røntgenavdelingen, Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN)

KOMMENTATOR Anne Hafstad oppsummerer i Dagens Medisin 24. mai etter høringen i Stortinget samme dag: «En videreføring av dagens avtale vil være en ulovlig direkteanskaffelse. Det offentlige Helse-Norge kan ikke med viten og vilje bryte verken norsk eller internasjonalt lovverk i det godes tjeneste».

Det vil i så fall ikke være den første gang det skjer.

URYDDIG PRAKSIS. Helse Nord har en interessant historikk på uryddig anbudshåndtering av norsk og internasjonalt lovverk som over lang tid har kastet lange skygger inn i foretaket. Den aktuelle luftambulansesaken føyer seg inn i rekken av kontroversielle saker hvor manglende opprydding etter tidligere lovbrudd bidrar til svekket tillit overfor helseforetaksledelsen.

De omfattende følgekonsekvensene har vært lite problematisert og bør kanskje settes på dagsordenen nå.

Hva skjer over tid med kvalitet, arbeidsmiljø og tillit i en stor offentlig finansiert samfunnskritisk organisasjon når ledere som begår lovbrudd, ikke må stå til rette slik folk flest må når de bryter norsk og internasjonal lov.

LOVBRUDD. Helse Nord foretok i 2003 en ulovlig direkteanskaffelse ved å etablere en rammeavtale med DIPS. Dette til tross for klare advarsler fra to advokatfirma (Simonsen-Føyen og Kluge) og et internasjonalt konsulentselskap (Accenture).

I 2009 ble et varsel til styret i Helse Nord om ulovlig rigging av videreføring av den ulovlige 2003-avtalen avvist – uten begrunnelse – av det samme styret - uten at noen har måttet stå til rette for lovbruddet – eller at påstanden om rigging av ny avtale i 2009 er gransket. Komplekset er tidligere godt belyst i Aftenposten i 2005 og av TV2 i 2015.

«UNNLATELSESSYND». Det nærmeste man kommer en «opprydding», er en muntlig unnskyldning fremført for helseminister Bent Høie den 27. januar 2014 av daværende styreleder Bjørn Kaldhol og administrerende direktør Lars Vorland.

Denne unnskyldningen kom som en konsekvens av at Helse og omsorgsdepartementet (HOD) gjennom varsling var blitt kjent med ferske opplysninger om at Helse Nord hadde holdt tilbake vesentlig informasjon om advarsler fra advokat og konsulent overfor Riksrevisjonen i 2004.

Riksrevisor Per Kristian Foss karakteriserte det i 2015 som en unnlatelsessynd begått av flere statsråder når et slikt lovbrudd, påpekt i Stortinget i en periode på ti år ikke får noen oppfølging. Foss konkluderte: «Til syvende og sist er det departementets ansvar og her har det sviktet.

SAMMENHENG? Fryktkultur og begrenset ytringsfrihet har i stigende grad vært gjengangere i medieoppslag knyttet til Helse Nord de siste år. Kan det være en sammenheng her? Kan manglende opprydding etter tidligere lovbrudd ha influert ledelsesbeslutninger og medvirkningen i samfunnsdebatten fra de 19.000 ansatte i Helse Nord – i en region med et allerede sterkt begrenset arbeidsmarked?

Dette er spørsmål som må være rimelig å utrede samtidig som man finner en løsning på luftambulansesaken.

Ingen oppgitte interessekonflikter