På tide å våkne!

Innlegg: Torkild Skaar, foretakstillitsvalgt for Yngre legers forening (Ylf) ved St. Olavs Hospital

«DU MÅ IKKE tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv». Slik begynner et velkjent dikt av Arnulf Øverland, selvsagt med langt mer alvorlig tematikk og budskap enn en forfallen helsetjeneste. Likegyldighet, og en naiv forestilling om at man ikke påvirkes selv, er like fullt svært aktuelt.

Som de fleste fikk med seg, ble sykehusstreiken avsluttet med tvungen lønnsnemd. Ironisk kanskje, spesielt med tanke på at streiken overhodet ikke dreide seg om lønn tross Spekters forsøk på å overbevise om det motsatte.

I NYTT FARVANN. Streiken ble utløst av arbeidsgivers manglende forståelse for viktigheten av kollektivt vern og medbestemmelse i planleggingen av legers arbeidstid. Legene anser dette som svært viktig for å opprettholde en faglig god og pasientsikker helsetjeneste.

Nå venter begge parter spent på utfallet av nemndsbehandling. Problemstillingen er nytt juridisk farvann, og verken Akademikerne eller Spekter kan føle seg sikker på utfallet.

Mens vi venter på avgjørelsen, som trolig først kommer i februar, benytter jeg sjansen til å spå om morgendagens helsetjeneste dersom retningen politikerne har valgt for offentlig helsevesen fortsetter.

BRUTTE LØFTER. Gjennom forhandlinger ble det til slutt enighet om neste års statsbudsjett, et budsjett som av flere, deriblant Legeforeningen, omtales som det helsemessige svakeste av sittende regjering. Nok en gang opplever vi brutte valgløfter. Tatt demografiske forhold i betraktning, er årets oppgjør reelt sett et minusoppgjør. Samtidig åpner teknologisk og medisinsk utvikling mange muligheter for bedre diagnostikk og behandling. Nye og kostbare medisiner mot lungekreft er et eksempel på sistnevnte – i og for seg en gladsak, men det at sykehusene pålegges å tilby dette uten tilførsel av friske midler, gir likevel nyheten bismak.

I tillegg kommer krav om to prosents årlig produktivitetsvekst, i en sektor der man allerede har hentet ut potensialet gjennom mangeårige omstillinger og effektiviseringsprosesser.

MØRKE SKYER. Helsepersonell kan nå verken løpe fortere eller gjøre mer på jobb før utbrenthet og sykmeldinger blir resultatet. Dette burde bekymre langt flere enn dem som jobber i helsevesenet.

Videre beskrives restaureringsbehov i milliardklassen av gamle og utslitte sykehusbygg, samtidig som det kreves at det spares innad i helseforetakene for å kunne realisere nye bygg. Ovennevnte bidrar til svært mørke skyer over morgendagens helsetjeneste. Paradoksalt er det likevel kun Nils Kvernmo av landets sykehusdirektører som åpent har kommunisert diskrepansen mellom krav og ressurser til offentlig helsetjeneste.

ANSVAR. Utvidede budsjettrammer er selvsagt ikke alene svaret på morgendagens utfordringer, men økte ressurser kan gi sykehusene og de ansatte et sårt tiltrengt pusterom hvor grunnlaget for åpenhet, tillit, medbestemmelse, kreativitet og motivasjon igjen kan skapes.

Det er på tide at vi alle forstår alvoret. Det er ingen ønskesituasjon, men vi trenger sårt tydelige føringer på hva norsk offentlig helsetjeneste skal tilby i framtida. Prioriteringsdebatten må løftes dit den hører hjemme – vekk fra klinikernes møter med pasienter og pårørende, og opp på den politiske dagsordenen. Politikerne må stilles til ansvar når de siterer Ole Brumm – ja, takk begge deler – uten en konkret plan for hvordan regnestykket skal gå opp, spesielt i kommende valgtider.

VÅKN OPP! Økonomiske rammebetingelser er i dag allerede i utakt med politiske ambisjoner. Pasientens helsetjeneste, som helseminister Bent Høie snakker så varmt om, kan raskt bli et bilde på det som engang var.

Vi må derfor våkne fra drømmen om at mulighetene i dagens helsetjeneste er ubegrensede og upåvirkelig av utfordringene som ligger i fremtidige budsjettrammer og den kommende eldrebølgen. Ingen sier dette er enkelt, men situasjonen krever likevel umiddelbare svar, prioriteringer og handling fra våre politikere.

Ved å bruke stemmeretten neste år, kan vi sammen bidra til at politikerne ikke tåler så inderlig vel den urett som ikke rammer dem selv, men derimot å bidra til morgendagens helsetjeneste og kommende generasjoner.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 02/2017