Nå haster det med Nasjonal legemiddeljournal

Morten Finckenhagen, overlege og medisinsk seniorrådgiver i Statens legemiddelverk
Nå viser myndighetene prioriteringsvilje ved å bevilge mer til å utvikle gode IKT-løsninger. Da må Nasjonal legemiddeljournal øverst på prioriteringslisten.
NASJONAL LEGEMIDDELJOURNAL må prioriteres høyt. En felles plattform for oppdatert legemiddelinformasjon vil gi alle som trenger det, øyeblikkelig tilgang til disse livsviktige opplysningene.
Norske leger og sykepleiere kaster bort enormt mye tid på å skaffe oversikt over pasientenes legemidler. Arbeidet som kalles legemiddelsamstemming, må gjøres på nytt hver gang pasienten bytter behandler eller omsorgsnivå. Tidspress, rutinesvikt og slappe holdninger bidrar til hyppige feil som kan gi pasientskader.
FATALE FEIL. Noen av feilene er dessverre fatale: Her er et eksempel: «Pasient døde etter feildosering av leddgiktmedisin», skriver Dagens Medisin 3. juni 2014.
Turnuslegen var ukjent med dosering av Methotrexat, som skal gis én fast dag i uken. I kurve og journal ble det anført daglig bruk. Feilen ble ikke registrert av leger og sykepleiere ved avdelingen. Overlegen oppdaget det, men kunne ikke tro det var sant og iverksatte ikke anbefalte mottiltak. Helsetilsynet konkluderte med at helsehjelpen var uforsvarlig, at ansvaret hviler på ledelsen som må styre virksomheten med utgangspunkt i at mennesker kan gjøre feil.
En annen pasient døde nylig av Methotrexat forgiftning etter utskriving fra et sykehus fordi informasjonen til kommunehelsetjenesten var mangelfull.
Det er en gåte at norske pasienter finner seg i slike forhold. Hvor er de store pasientorganisasjonene? Ingen hadde våget å sette seg i et fly med så dårlige sikkerhetsrutiner.
SAMSTEMMING. Legemiddelrelatert pasientskade og død er et betydelig samfunnsproblem og en utfordring både medisinsk, etisk, juridisk og økonomisk. 1000 dødsfall i Norge hvert år er et forsiktig anslag. 14.000 pasienter får årlig legemiddelskader under opphold i norske sykehus. Forskning har vist at fem-ti prosent av medisinske sykehusinnleggelser skyldes legemiddelskader - og at halvparten av skadene kan forebygges.
Kampen mot legemiddelskader har derfor fått en dominerende plass i det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet - med hele tre av tolv innsatsområder. Ett av dem er viet samstemming, som vil si å sette opp en korrekt liste over alle pasientens legemidler. Opplysningene skal bekreftes av pasienten selv - eller av den som hjelper til med legemidlene. En lege som overtar behandlingsansvar for en pasient, skal alltid gjennomføre samstemming. Alle forstår at det er direkte uansvarlig av legen å ta kliniske beslutninger og endre pasientens legemidler uten å kjenne utgangspunktet.
TA ANSVAR! Pasientsikkerhetsprogrammet pålegger kommuner og helseforetak å innføre sikre rutiner for legemiddelsamstemming. Innføring av lommekort med sjekkliste for samstemming med dokumentasjon i journal og kurve, bidrar til å redusere feil og avvik. Mange har allerede gode rutiner, men enkelte sykehus har ikke kommet i gang. Forklaringen er nok at ledelsen i enkelte helseforetak ikke har forstått at det det dreier seg om en nasjonal forpliktelse og et pålegg fra HOD.
Jeg foreslår skarpere kommunikasjon og hyppigere tilsyn fra helsemyndighetene. De unge legene skjønner alvoret og tar ansvar. Fastlegene skal, ifølge forskrift, samstemme legemiddellisten fortløpende og gi den til pasienten. Likevel er det mange som ikke makter å være a jour, og da oppstår feil og pasientskader. Noe må gjøres, og det haster.
FARLIG TIDSPRESS. Innføring av e-resept er et viktig skritt på veien. Nå forskriver nesten alle fastleger e-resept og enkelte sykehus er godt i gang. Om ikke lenge vil resten av sykehusene være med. Pasienten selv, behandlende lege og farmasøyt i apotek har tilgang til viktig informasjon.
E-resept har dessverre en alvorlig bakside. Mange fastleger opplever en uhåndterlig arbeidsmengde med oppdatering av gyldige resepter i reseptformidleren og elektronisk postjournal (EPJ). Innboksen renner over av endringsmeldinger. Faren for feil og forsinkelser er kanskje større enn før innføringen av e-resept.
INN MED NLJ! Det vi trenger, er en nasjonal legemiddeljournal (NLJ). Den skal gi pasient, lege og andre som trenger det, tilgang til pasientens legemiddelliste i sann tid. Endringer foretas direkte i NLJ og signeres av den som gjør endringen.
Den nasjonale legemiddeljournalen må inneholde legemiddelhistorikk og integreres i EPJ og elektroniske kurveløsninger. Da vil den spare leger og sykepleiere for dagens enorme arbeidsbelastning med samstemming. Den frigjorte tiden kan brukes til pasientinformasjon som vi vet bedrer riktig legemiddelbruk og mestring av egen sykdom. Og den elektroniske varekatalogen FEST vil gi mulighet for elektronisk beslutningsstøtte og viktige varsler.
Det er utfordringer tilknyttet gode tekniske løsninger og personvern, men med tilstrekkelige ressurser vil det la seg løse. Derfor er det gledelig at statlige myndigheter nå viser prioriteringsvilje ved å bevilge mer til å utvikle gode IKT-løsninger. Nasjonal legemiddeljournal må stå øverst på prioriteringslisten.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 14/2014