Melk, jod og kreft i prostata

Selv om melkeindustrien er en viktig del av dagens fantasiløse distriktspolitikk, er det feil å utsette menn for kreftrisiko.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Innlegg: Tanja Kalchenko, lege og leder av Helsepersonell for plantebasert kosthold (HePla)

MYNDIGHETENE VURDERER nå å iverksette flere tiltak fordi halvparten av norske gravide får i seg faretruende lite jod. Det beste og viktigste tiltaket er, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) og Ernæringsrådet, å tilsette mer jod i både bordsalt og salt som brukes av matprodusentene. Likevel vurderer staten å fremme kumelk som kilde til jod, ved å gi spesifikke råd om hvor mye melk man bør drikke daglig – til tross for at melk kan øke risiko for å få kreft i prostata og for et mer aggressivt kreftforløp.

Jod er et stoff som er viktig for normal utvikling av hjernen hos fosteret og for stoffskiftet, men som er vanskelig å få nok av uten kunstig beriking. Ettersom jordsmonnet i mange land, også i Norden, er fattig på jod, har WHO i flere tiår anbefalt tilstrekkelig jodisering av salt.

Internasjonalt, blant annet i Sverige, er det nettopp jodberiket salt som er hovedkilden til jod, mot kumelk i Norge fordi jod kunstig tilsettes maten til kyrne. Mer enn halvparten av norske gravide klarer ikke å drikke nok melk for å dekke sitt jod-behov.

KREFTRISIKO. Oppsummert forskning viser at melk kan øke risiko for å få kreft i prostata – og utvikle en mer aggressiv kreft og dø tidligere. Forfatterne til en oversiktsartikkel som er publisert juni i år i World Journal of Urology har sett på hvordan ulike livsstilsfaktorer påvirker kreft i prostata. En metastudie fra 2014 viser for eksempel at kreftrisikoen øker med hvert glass melk.

Nasjonalt råd for ernæring påpekte dette allerede i 2011: «Siden systematiske kunnskapsoppsummeringer finner både sannsynlig gunstige og ugunstige effekter av kalsium, samt mulige gunstige og ugunstige effekter av meieriprodukter på kroniske sykdommer (se kapittel 8), gis det ikke kvantitative anbefalinger i de norske kostrådene». Også Harvard University anbefaler å begrense inntaket av melkeprodukter.

VET IKKE NOK. De bakenforliggende mekanismene for hvorfor melk øker kreftrisikoen, er ikke endelig avklart. Verdens Kreftforskningsfond (WCRF) har nylig gjennomgått 172 studier og sett på stoffet IGF som mulig årsak til prostatakreft, med justering av resultatene for genetiske faktorer.

Konklusjonen er at det er vanskelig å si hvor mye melk det er trygt å drikke.

MER JOD, MINDRE SALT. Hele 75 prosent av saltet i kosten kommer med ferdigvarer som for eksempel brød og kjøttprodukter, og derfor behøver man ikke å spise mer salt for å få i seg nok jod. Jod-mengden i norsk salt kan øke betydelig, i takt med at vi spiser mindre salt. I dag er det ikke tilsatt jod i salt som brukes av matprodusentene.

Kreft i prostata, som er den vanligste kreftformen blant menn i Norge, fører til en del lidelse og helseutgifter. Jeg mener derfor at det er uansvarlig av myndighetene å gå imot blant annet sitt eget fagråd og fremme kumelk som jodkilde, når jodisering av salt trygt og enkelt kan sikre nok jod for alle. Til tross for at melkeindustrien er en viktig del av dagens fantasiløse distriktspolitikk, er det feil å utsette menn for kreftrisiko.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 14/2017

Powered by Labrador CMS