Mangfoldet av kompetanse innen fysioterapien styrker tjenestene
Hensikten med en spesialistordning er å ha riktig kompetanse på riktig sted, rettet mot individuelle behov og samfunnsbehov. Mangfoldet av kompetanse innen fysioterapien styrker tjenestene.
Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Innlegg: Lennart Bentsen, leder av Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for manuellterapi, universitetslektor
Gerty Lund, forbundsleder i Norsk Fysioterapeutforbund
VI VISER TIL artikkel i Dagens Medisin under tittelen «Manuellterapeuter behandler flere pasienter enn fysioterapeuter». Det er interessant å få bekreftet det vi har visst lenge.
Og det er med interesse vi leser Oslo Economics rapport «Behandlingsforløp og kostnader ved behandling innenfor fysioterapiområdet».

OVERFLADISK – OG BEKLAGELIG. Slike undersøkelser kan belyse interessante aspekter, men denne rapporten er altfor overfladisk til å belyse helheten av tjenesten som fysioterapeutene yter og å informere oss om reell kostnadseffektivitet.
Vi synes også det er beklagelig at grupper innen fysioterapien settes opp mot hverandre på face value av rapporten og på en opportunistisk måte. Rapporten påpeker flere ganger at det er usikkerhetsmomenter bak analysene, og at resultatene må tolkes med forsiktighet.
KORTE FORLØP. Et høyt antall behandlede pasienter og korte behandlingsløp kan være ønskelig av mange hensyn, men det er ikke noen indikator for kvalitet og behandlingsresultat. At manuellterapeuter har flest pasienter og kortere forløp, betyr nok at hensiktene med utvidede rettigheter og direkte tilgang fra 2006 er innfridd, nemlig at folk med muskel- og skjelettsykdommer skulle få raskere hjelp, at flere skulle få hjelp og at flere skal henvises til riktig nivå innen helsetjenestene.
Rapporten fra Oslo Economics er for overfladisk til å belyse helheten av tjenesten som fysioterapeutene yter og å informere oss om reell kostnadseffektivitet
Manuellterapeutene har en utstrakt praksis med akuttime-tilbud og skal ha ros for tilpasningene som er gjort med tanke på primærkontaktrollen, samtidig som de også følger opp behov for langvarig behandling.
LANGSIKTIGE BEHOV. Psykomotoriske fysioterapeuter behandler derimot i utstrakt grad en pasientgruppe med mer sammensatte og langsiktige behov enn de andre gruppene, og får ofte pasienter som allerede har «gått rundene» i helsevesenet.
Disse pasientene har ofte de samme diagnose-merkelappene, men enkeltdiagnoser som fellesnevner reflekterer dårlig pasienten, prognosen eller det sammensatte behandlingsbehovet.
KOSTNADSBILDET. At kostnadene per forløp blir lavere hos en manuellterapeut eller en annen fysioterapeut, gir ikke hele kostnadsbildet.
Kostnader ved bildediagnostikk og sykmeldinger – og besparing ved redusert sykefravær – må tas med. Ifølge rapporten er kostnadene for en bedrift ved én ukes sykefravær på 13.000 kroner. Men den sier ikke noe om kostnader i psykiatrien, der et liggedøgn koster cirka 16.000 kroner og og over 20.000 kroner for barn/unge. Dette er pasientgrupper som mange av de psykomotoriske fysioterapeutene behandler.
KOMPETANSE PÅ RETT STED. Blant «fysioterapeutene» i denne rapporten er det mange som jobber med krevende nevrologiske og revmatiske sykdommer, kreftforløp og kroniske lungesykdom. Mange jobber med langsiktige rehabiliteringer av for eksempel skuldre, hofter og knær for å unngå kirurgi, for å nevne noe.
Norsk Fysioterapeutforbund har 13 spesialiteter, og hele hensikten med en slik spesialistordning er å ha riktig kompetanse på riktig sted, rettet mot individuelle behov og samfunnsbehov. Mangfoldet av kompetanse innen fysioterapien styrker tjenestene.
Rapporten gir lite innsikt i behandlingsresultat og reelle kostnadseffekter, og må tolkes på en nøktern måte.
Ingen oppgitte interessekonflikter