Må mennesker utvikle sykelig overvekt før de får hjelp til endring?

Selv om tre av fire sier at et variert og godt kosthold er avgjørende for god helse, er over halvparten av Norges befolkning overvektig. Men hvor er hjelpen? Hvorfor må folk utvikle sykelig overvekt før de får hjelp til endring?

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Lis Pedersen Strøm, administrerende direktør, Grete Roede AS
Jeanette Roede, konseptsjef, Grete Roede AS
I DAG presenterer TNS Gallup sitt Helsepolitiske barometer 2016, der formålet har vært å kartlegge befolkningens holdninger i helsepolitiske spørsmål, gjennom nettintervjuer. Grete Roede er blant dem som har fått bidra med spørsmål. Totalt har 1728 personer besvart.
I Grete Roede roser vi myndighetene for den gode jobben de har gjort for å få befolkningen til å bli både sunnere og mer fysisk aktiv – gjennom tiltak som blant annet Nøkkelhullet og Dine 30. Men ingen snakker om, eller gjør en innsats for, å motivere den enkelte til å ta tak før slankeoperasjon blir en problemstilling.
I TNS-undersøkelsen kommer det frem at bare 22 prosent mener det er viktig å unngå overvekt for å få god helse. De fleste (70 prosent) mener egenmotivasjon er den viktigste faktoren for at de skal lykkes med et sunnere kosthold.
Utfordringen er at hele 89 prosent ønsker å ta tak i endringsprosessen på egenhånd. Kun syv prosent søker profesjonell veiledning. Kan det være fordi man ikke får noe støtte fra det offentlige om man velger å ta tak i problemet i tide – før man når sykelig overvekt og får dekket operasjon av staten? Mange trenger altså hjelp til egen endringsprosess.
MOTIVASJONEN. Noe at det viktigste vi kan gjøre når det gjelder dagens helseutfordringer, er å ta tak i motivasjonen til den enkelte og hjelpe overvektige gjennom en endringsprosess før kirurgi må til. Etter at man i Danmark i 2012 satset mer på å få overvektige i gang med lavterskel livsstilsendringsprosesser har andel fedmeoperasjoner blitt sterkt redusert. I Norge ser man ikke samme tendens, og det utføres fortsatt vel 3000 slankeoperasjoer i året - med de bivirkninger, usikre langtidskonsekvenser og store kostnader dette innebærer. Studier viser at hele 89 prosent av de som gjennomgår fedmekirurgi opplever bivirkninger
De siste årene har det imidlertid vært en økning av intensiv livsstilsbehandling for sykelig overvektige. Det er bra, og nå sies det at kirurgi skal være siste utvei, men er det slik i praksis? Det er langt rimeligere for samfunnet, og ikke minst er det langt bedre for individet å forebygge enn å behandle.
DIALOGEN. Informasjon om sunne tilbud er ikke nok. Selv om folk flest mener de har motivasjon til å endre livsstil, tror ikke vi i Grete Roede at informasjon samt sunnere utvalg i butikkene er nok. Endring av levevaner tar tid og er krevende. Slik vi kjenner til, har myndighetene så langt ikke gått i dialog med næringsaktører som jobber med hjelp til selve endringsprosessen – utover i de sammenhenger hvor overvekten har blitt til sykelig fedme, der operasjon og intensivbehandling blir valgt som løsning.
Nylig presenterte Tidsskriftet for den norske legeforening en undersøkelse som viser at bare et fåtall av leger snakker med sine pasienter om overvekt, noe våre tall også støtter. Undersøkelser blant våre deltakere med kroppsmasseindeks (KMI) på over 30 (fedme) viser at legen i bare 15 prosent av tilfellene tok opp temaet med sin pasient. Blant dem som ikke hadde tatt opp overvekt med sin lege, hadde 50 prosent ønsket at legen tok initiativ til dette.
Hvorfor er det slik? Er det fordi overvekt fremdeles er så tabubelagt, og fordi det fortsatt oppleves som skammelig å måtte få hjelp til å mestre sin egen livsstil når det kommer til kosthold og vekt? Hvorfor lar vi det gå så langt før vi tilbyr hjelp?
KOSTNADENE. Undersøkelsen vår, som altså inkluderer mennesker som har motivasjon til å ta tak i egen livsstil, og som har vært fornøyde med å gå på Grete Roede-kurs, viste et annet svært viktig poeng: Blant dem som sluttet å gå på kurs, oppga hele 48 prosent at de ikke hadde råd til å fortsette. De opplever det som dypt urettferdig at de ikke får den samme økonomiske støtten som personer som velger kirurgi/intensivbehandling eller medisiner.
Det er store sosioøkonomiske forskjeller i helse. Hvorfor skal ikke de som velger det som for samfunnet er en betydelig rimeligere vei til vektreduksjon, få den samme dekningen som personer som velger kirurgi eller intensivbehandling?
VARIG ENDRING? Det er summen av mange små grep over tid som må til for å få til en endring – som varer.
Det er ikke så enkelt – i alle fall ikke alene. Vårt største ønske er å kunne hjelpe flere til å fullføre sin egen endringsprosess.
Leger burde kunne henvise pasienter med overvekt til seriøse aktører innen livsstilsendring med den samme dekning av kostnader som pasienter som blir henvist til kirurgi, intensivbehandling eller medisiner. Bedre for pasienten, billigere for samfunnet.
Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS