Leger må ned fra pidestallen

Kronikk: Johannes Ørbeck-Nilssen, lege, foredragsholder og konsulent

FOR 65 MILLIONER år siden ble dinosaurene sannsynligvis utryddet etter et asteroidenedslag. Dette åpnet rom i den økologiske nisje slik at nye arter kunne vokse frem. På lik linje er det i dagens helsevesen en hel del dinosaurer som okkuperer helsenisjen med utdatert kunnskap og holdninger.

Det åpner seg nå muligheter for å ta helsevesenet i en ny, mer helhetlig og inspirerende retning. Det å være lege i dag, er ikke lenger et statusyrke, men har gått over til å bli et serviceyrke. Tilnærmingen hvor den smarte legen sitter på en pidestall, gir råd og forteller de «dumme», klagende pasientene hva de skal gjøre, er over.

I en artikkel i Agderposten 17.august så vi et eksempel på dette. Her fortalte fastlege Jørgen Skavlan at «90 prosent av dem som oppsøker ham, er folk som bare kjenner veldig godt etter og at mye kunne ha vært gjort med bedre sosiale relasjoner». Videre insinuerer han at folk som kommer, har alle andre slags plager enn fysiske, og at han er «sliten» fordi han besitter jobben som sosionom, psykolog og Nav-behandler.

UTBRENTE FOSSILER. Jobben til en fastlege er ikke bare å behandle manifestert fysisk sykdom, men å forebygge sykdom i fysisk form. Det innebærer å gjenkjenne sosial, fysisk eller mental problematikk som kan lede til sykdom, og deretter komme opp med en adekvat løsning.

Fastlegens oppgave som førstelinjetjeneste er ikke å spille alle roller fullt ut, men lede vedkommende som kommer til riktig instans – som kan gi passende hjelp dersom egen kompetanse ikke strekker til. Dette innebærer nettopp å være «sosionom light», «psykolog light» og «Nav-behandler light».

Det hjelper lite med utbrente fossiler i helsevesenet som «kjenner ekstra godt» etter de 90 prosent som sitter på venterommet. Seks års utdanning burde gi nok forståelse til å kunne sette pris på at mennesker har svært forskjellig bakgrunn og utgangspunkt. Ved å «kjenne ekstra godt etter» i lommeboka, burde de 90 prosentene enkelt kunne ses i et annet lys og skape takknemlighet. Det er ingen nyhet at over 70 prosent av alle fastlegebesøk har psykososial årsak, noe som har vært kjent i flere tiår.

HOLDNINGENE. Hvorfor blir ikke disse 90 prosentene bedre i møte med behandlere som nettopp Skavlan? Hvorfor kommer de hele tiden tilbake? Dersom løsningen bare var å klage mindre, å finne seg sosiale relasjoner eller ta seg sammen, burde ikke ett eller to besøk ha vært tilstrekkelig?

Hovedgrunnen til at majoriteten av dem som oppsøker lege, ikke endrer seg, er fordi behandleren heller ikke endrer seg eller sine holdninger. Det er nettopp rollen som «ovenfra og ned»-behandler som har skapt mangelfull mestring og ansvar for egen helse i befolkningen. Dermed er dette et systemisk problem som er et resultat av spesialiseringssamfunnet, og det vi på engelsk kaller «entitlement».

ANSVARET. Lite ansvar for egen helse leder automatisk til mer sykefravær. Det enkleste man kan gjøre, er å kritisere, klage og fordømme. Det krever mer hjernekapasitet å komme opp med konstruktive løsninger som faktisk kan hjelpe dem som trenger det.

Få tilstander i dag har kun et utelukkende fysisk opphav. Denne tilnærmingen er et resultat av en utdatert biomekanisk modell. Det veletablerte feltet psykonevroimmunologi, og den biopsykososiale modellen, har for lenge siden fastslått at mentale og sosiale prosesser gir store utslag på den fysiske kropp. I tillegg vet vi også at mat, søvn, minner og følelsesmessig bagasje påvirker cellens epigenetiske uttrykk – det som bestemmer hvilke «gener» som er skrudd av eller på.

FASTLÅSTE TANKEMØNSTRE. Det er sjelden at sosiale relasjoner alene løser opp i fastlåste tankemønstre og uvaner som leder til symptomer og sykdom. Det er tanke og atferdsvaner som trenger vesentlig endring for å skape annerledes resultater, og da må den «underbevisste» programmeringen renoveres.

Store deler av helsevesenet er eksperter på «quick fix», og har over tid lært befolkningen at kroppen fungerer som en bil som må på EU-kontroll, og at man har et overskudd av organer og underskudd av piller.

Mennesker lever livene sine etter svært forskjellige prioriteringer. Noen har helse på førsteplass, andre på sisteplass. I et spesialiseringssamfunn hvor mange mennesker vet «mye om lite», vil naturligvis mange overlate ansvaret for sin helse til sin fastlege, ettersom samfunnet og kulturen legger opp til en slik ordning. Noe av ansvaret til et helsepersonell er å sørge for utdanning, inspirasjon og mestring hos de menneskene som kommer. Deretter kan individet gradvis bli mer og mer uavhengig.

Interessekonflikt/disclaimer: Johannes Ørbeck-Nilssen er selvstendig næringsdrivende. Gjennom firmaet Dr. Johannes tilbyr han foredrag og konsultasjoner for næringslivet og privatpersoner.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 14/2016