Ja, fagfolkene må stå frem

Noen av oss har tidligere lansert begrepet «fryktparalyse» om OUS-ansattes øredøvende taushet om konsekvensene av fusjonen – med noen få hederlige unntak.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Innlegg: Torgeir Bruun Wyller, professor i geriatri ved Universitetet i Oslo og overlege ved geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus. Styreleder i Helsetjenesteaksjonen

JEG VIL TAKKE redaktør Markus Moe for at han i sin lederartikkel i Dagens Medisin (15/2017) omtaler min kommentar i Tidsskriftet (1) om stortingsvalget, og dermed gir meg mulighet for å utdype mine synspunkter.

Hvis DM-redaktøren synes at jeg svartmaler, har jeg uttrykt meg forkjært.

RÅTNER PÅ ROT? Helsetjenesteaksjonen har gang på gang understreket at Norge har et usedvanlig godt helsevesen, som på mange måter er velferdsstatens juvel. Det er derfor vi er så opptatt av å verne om dette systemet – etter fattig evne å forsøke å beskytte det mot et ekspanderende vanstyre, og legge mye arbeid i å lansere seriøse alternativer (2).

Vi ser nemlig en stor fare for at vårt unike system – et skattefinansiert og solidarisk helsevesen av høy kvalitet for alle – over tid vil råtne på rot hvis dagens utvikling får fortsette i retning forvokst byråkrati, overdrevent økonomifokus og bruk av kvasi-markedsløsninger der slike ikke er egnet.

STYRINGSELITE. I min kommentarartikkel i Tidsskriftet påpekte jeg at den nåværende politiske kursen har vært relativt uendret gjennom en rekke regjeringer med ulik farge, og argumenterte for at det er sannsynlig at en selvbestaltet byråkratisk elite – i tospann med konsulentbransjen – har større innflytelse over helsepolitikken enn politikerne. Rune Slagstad, en av Norges ledende kapasiteter i moderne historie, har nylig utviklet det samme resonnementet i atskillig større detalj (3).

Videre lanserte jeg hypotesen om at Bent Høies raske faneflukt fra tidligere standpunkter da han for fire år siden ble statsråd, skyldes at også han er redd for å komme på kant med styringseliten. Hvis Markus Moe har en hypotese som bedre kan forklare statsrådens oppsiktsvekkende helomvending, er jeg åpen for å drøfte den.

FRYKTPARALYSE. Markus Moes konklusjon er at flere leger og andre fagfolk må opplate sin røst. Det er jeg hjertens enig i. Grasrotekspertenes svake synlighet i offentligheten er påfallende – sett på bakgrunn av hvor mye bekymring, sorg og frustrasjon man møter i kantiner og vaktrom. Noen av oss har tidligere lansert begrepet «fryktparalyse» om OUS-ansattes øredøvende taushet om konsekvensene av fusjonen – med noen få hederlige unntak (4).

Nei, de av oss som opplater vår munn, gjør oss ikke til «ofre» i debatten. Vi har noe godt å kjempe for, derfor er vi på samme tid både begeistret og rasende.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Litteratur:
1) Wyller TB. Fire saker valgkampen kunne handlet om. Tidsskr Nor Legeforen 2017; 137: 1143.
2) Haukelien H, Wyller TB. Ny helsepolitikk - det finnes løsninger. Oslo: Dreyers forslag, 2017.
3) Slagstad R. Den nye helseadelen. Tidsskr Nor Legeforen 2017; 137: 1058-64.
4) Wyller VB, Wyller TB. Fryktparalyse i Oslo universitetssykehus? Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131: 2220.

Powered by Labrador CMS