Fra kompetanseløft til kompetansefall i ambulansetjenestene?
Jeg håper at departementet ikke allerede har bestemt seg, men heller lytter til ambulansepersonell fremfor arbeidsgivere, som vil spare penger på å kompromisse med kvaliteten i ambulansetjenestene.
Denne artikkelen er mer enn to år gammel.
Innlegg: Morten Meland, ambulansearbeider ved prehospital avdeling i Moss, Sykehuset Østfold
HELSE- OG omsorgsdepartementet (HOD) sendte i november 2021 ut en høring i forbindelse med forslag til endringer i «Akuttmedisinforskriften».
Dersom disse endringene iverksettes, vil det føre til et stort kompetansefall i landets ambulansetjenester – sammenlignet med kompetanseløftet som kom i Akuttmedisinforskriften, som ble innført i 2015
BAKGRUNN. I forskriften heter det at «Ambulansebiler som yter ambulansetjenester, skal være bemannet med minst to personer, hvorav minst en skal ha autorisasjon som ambulansearbeider. Der det er bare en ambulansearbeider, må den andre personen ha autorisasjon eller lisens som helsepersonell og nødvendig ambulansefaglig kompetanse. Begge personene skal ha førerkort for kjøreklassen og kompetansebevis for førere av utrykningskjøretøy».
Det ble innført en midlertidig dispensasjonsordning som går ut 1. mai 2022 (Akuttmedisinforskriften» §21).
HELSERISIKO. I høringen foreslås det at det kun skal være krav til at én av personellet har kompetansebevis for utrykningskjøring. I de fleste tilfeller vil dette oppfylles av den som også har autorisasjon som ambulansearbeider – og delegering til å gi medikamenter. Man kan da ofte komme i situasjoner der man må velge mellom å gi medikamentell behandling eller å kjøre utrykning mot sykehus. Det sier seg selv at dette kan gå utover pasientenes liv og helse.
Ambulansepersonell anser de foreslåtte endringene som faglig uforsvarlige, og som et stort tilbakeskritt. Det må heller innføres mulighet for å søke om midlertidige dispensasjoner for de tjenestene som ikke får det til
Departementet skriver at den som ikke er ambulansearbeider, må ha autorisasjon eller lisens som helsepersonell og nødvendig ambulansefaglig kompetanse. Her må det komme inn en presisering av hva slags helsefaglig autorisasjon man skal ha. En bakgrunn som audiograf, fot-terapeut eller optiker kan ikke anses som relevant i denne sammenheng. Det bør derfor opprette en liste over relevante og godkjente autorisasjoner. Likeså må det utarbeides en oversikt over hva som menes med «nødvendig ambulansefaglig kompetanse».
FORSVARLIG? Det foreslås videre at også lærlinger i ambulansefag og paramedisinstudenter – bachelor – etter hvert skal kunne jobbe som andre person i ambulansen. Spørsmålet er da hvordan de skal få en fullgod veiledning. Skal man veilede gjennom det man ser i speilet mens man kjører?
Lærlingene eller paramedisinstudentene kan heller ikke sitte bak hos pasienten dersom man har gitt medikamenter, da de som regel ikke har medikamentdelegering. De kan derfor få en overvekt av transporter der de kjører ambulansen. Personellet er også pålagt å utføre dobbeltkontroll av medikamentene. Er det forsvarlig at personell uten medikamentdelegering gjør dette?
Til slutt kan virksomhetsledelsen også gjøre unntak fra kravet om autorisasjon eller lisens for ekstravakter og korttidsvikariater. I praksis vil forslaget bety at personell som ikke har ønsket kompetanse, kan jobbe 100 prosent eller mer i ambulansetjenesten. De kan også gå fra vikariat til vikariat i årevis.
HØRINGSSVARENE. Når jeg leser de foreløpige høringssvarene, får jeg et inntrykk av at administrasjonene trykker forandringene til sitt bryst, da disse vil føre til reduserte lønnsutgifter. Ambulansepersonellet anser på sin side forandringene som faglig uforsvarlige, og som et stort tilbakeskritt.
Jeg har forståelse for at det i enkelte områder av landet vårt vil være vanskelig å oppfylle deler av den originale Akuttmedisinforskriften, men dette burde ikke føre til en generell nedgang i kompetansekrav. De fleste store ambulansetjenestene i landet vil ikke ha problemer med å oppfylle kravene. Det må derfor heller innføres mulighet for å søke om midlertidige dispensasjoner for de tjenestene som ikke får det til. Her kan ikke økonomi være et argument.
Jeg håper at HOD ikke allerede har bestemt seg i saken, og at de lytter til ambulansepersonell fremfor arbeidsgivere, som vil spare penger ved å gå på kompromiss med kvaliteten i ambulansetjenestene.
Tilleggsinformasjon: Artikkelforfatteren oppgir ingen interessekonflikter, men opplyser at han er utdannet ambulansefagarbeider og anestesisykepleier og har arbeidet i helsevesenet i 33 år, ved akuttmottak, ambulansetjeneste og anestesiavdeling.
