Forvrengt virkelighet

Innlegg: Jon Espen Dale, onkolog og forsker innen partikkelterapi
Liv Bolstad Hysing, prosjektleder for klinisk partikkelterapiforskning og førsteamanuensis II i medisinsk fysikk
Marianne Brydøy, onkolog
Camilla Hanquist Stokkevåg, førsteamanuensis II innen partikkelterapi
Sara Thörnqvist, førsteamanuensis II innen medisinsk fysikk
Olav Dahl, professor og onkolog
Alle artikkelforfatterne er tilknyttet Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk ved Haukeland universitetssjukehus og Universitetet i Bergen

VI VISER TIL debatt i Dagens Medisin, der man på ny prøver å så tvil om beslutningen om å etablere to protonsentere i Norge. Det er legitimt å være uenig i prioriteringen av samfunnets ressurser, men uredelig å bygge sin sak ved å forvrenge virkeligheten.

Anne Hafstads påstand om at det «nå kommer urovekkende rapporter om uventede høye bivirkningsfrekvenser også ved behandling av barn» med proton, er graverende ettersom de seneste artikkelgjennomganger heller viser det motsatte (1, 2). Hun drar også frem en kritisert retrospektiv studie, JAMA 2012, (3) på en pasientgruppe som ikke kan sies å danne hovedgrunnlaget for norsk protonsatsing.

For å skape inntrykk av at det nå er mer usikkerhet omkring pasientgrunnlaget i Norge, vises det blant annet til situasjonen i USA, der private protonsentere med økonomisk motiv heldigvis ikke lenger kan tilby protoner, uavhengig av nytten for den enkelte pasient. De forskningsbaserte sentrene derimot, fortsetter å investere i protontilbudet sitt, side om side med sine fotonmaskiner.

RIKTIG TENKING. På ny advares det om treg pasienttilstrømming, med Skandionkliniken som eksempel, på tross av vesensforskjellig organisering. Vi minner om at klinikkens leder nylig uttalte i Dagens Medisin: «Jeg tror Norge tenker mer rett enn Sverige når det gjelder antallet som behandles og kapasitet. Vi har for lav kapasitet til å møte det forventede behovet. To sentre i Norge kan være en fordel».

Å fremskaffe evidens ved hjelp av randomiserte studier innenfor et fagfelt i rask teknologisk utvikling, er både ineffektivt og kan være etisk problematisk. En drøfting vedrørende hvordan man bør skaffe evidens, samtidig som pasienter kan nyttiggjøre seg av en overlegen behandling, er å finne i Langendijk (4). Løsningen som skisseres, er med på å danne grunnlaget for protonbehovet.

INGEN OVERSTYRING. Kompetanse på protonterapi må for all del ikke konsentreres på ett sted. Den er høyst nødvendig i alle helseregioner slik at riktig pasient sluses til riktig behandling. Det er derfor gledelig at et godt nasjonalt tverrfaglig samarbeid allerede er etablert.

Konseptfaserapporten anbefalte etablering av to protonsentre, dette ble også vedtaket i styringsgruppen. Det er derfor ikke rett som enkelte har hevdet, at en politisk beslutning har overstyrt faglige råd. Den regionale modellen som ligger til grunn for utbygging av to sentre fra start, med intensjoner om senere utvidelse til alle helseregioner, gir de beste forutsetninger for at det faktisk blir en nasjonal satsing med det resultat at protonterapi sømløst og rutinemessig vurderes side om side med fotonstråling, uavhengig av hvor pasienten bor i landet.

I 20 ÅR TIL? Det meste av ny forskning viser at protoner stadig vil vinne mer terreng. Det blir ikke mulig å sende alle disse pasientene fra oss.

Skal vi virkelig, mot bedre vitende, sitte på gjerdet i 20 år til og se på at våre europeiske kolleger tar ansvar for disse vesentlige fremskrittene i pasientbehandlingen, og samtidig risikere å la mange av våre pasienter betale prisen i form av senskader på grunn av vår sendrektighet? Det lukter skandale!

Ingen oppgitte interessekonflikter

Referanser:
1) Huynh, M., et al., Current status of proton therapy outcome for paediatric cancers of the central nervous system - Analysis of the published literature. Cancer Treat Rev, 2018. 70: p. 272-288.
2) Haas-Kogan, D., et al., National Cancer Institute Workshop on Proton Therapy for Children: Considerations Regarding Brainstem Injury. Int J Radiat Oncol Biol Phys, 2018. 101(1): p. 152-168.
3) Sheets, N.C., et al., Intensity-modulated radiation therapy, proton therapy, or conformal radiation therapy and morbidity and disease control in localized prostate cancer. Jama, 2012. 307(15): p. 1611-20.
4) Langendijk, J.A., et al., Selection of patients for radiotherapy with protons aiming at reduction of side effects: the model-based approach. Radiother Oncol, 2013. 107(3): p. 267-73.