Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Olav Mella har vært med på flere utredninger av protonterapi siden 2009. Han sier det er uproblematisk at vedtaket om å etablere to sentre i Norge er upoblematisk.

Olav Mella har vært med på flere utredninger av protonterapi siden 2009. Han sier det er uproblematisk at vedtaket om å etablere to sentre i Norge er upoblematisk. Foto: Per Corneliussen

– Uproblematisk pengebruk

Det er irrelevant å sammenligne med hva pengene ellers kunne vært brukt til, mener Olav Mella.

Annons:

Som Dagens Medisin skriver, er det stor misnøye fra fagfolk om regjeringens vedtak om å ha to protonsentre i Norge.

Avdelingsdirektør Olav Mella ved Kreftavdelingen på Haukeland universitetssjukehus har vært med i utredninger av protonterapi siden 2009 og var i prosjektgruppen for sluttrapporten.

Han mener dette er riktig prioritering av midler – selv om han var skeptisk i starten:

– Oppfølging av langtidsoverlevere viser mer senskader og livsforkortelse av strålebehandling enn vi før var klar over, og vi får nå mer persontilpasset behandling. Med tiden vil vi få protonsentre i Trondheim og Tromsø også, sier Mella.

I juni 2016 kom sluttrapporten om etablering av protonsenter i Norge. 

“Det er irrelevant å sammenligne med hva pengene ellers kunne ha vært brukt til.”

- Olav Mella

Rapporten peker på usikkerhet om pasientgrunnlaget og sier at det «mangler tilstrekkelig evidensbasert dokumentasjon for effekten for en del tumorgrupper/diagnoser».

Dessuten heter det i rapporten: For kostnadseffektivitet «må det gjennomføres et omfattende arbeid med kontrollerte studier, og resultater på kortere og lengre sikt må analyseres før disse forholdene er tilstrekkelig avklart».

Til tross for at rapporten, som Sykehusbygg sto bak, har negative konklusjoner, er det altså vedtatt å etablere to sentre i Norge.

Sa nei til metodevurdering
I oktober 2016 sa Bestillerforum nei til å foreta en metodevurdering. 

– Nye Metoder behandler ikke saker med tilbakevirkende kraft og overprøver ikke beslutninger som er tatt av departementet eller bevilgninger som Stortinget har vedtatt, sier leder Bård-Christian Schem i Bestillerforum, til Dagens Medisin.

«Metodevurdering er ikke gjort fordi protonterapi anses som en videreføring av prinsippene ved vanlig strålebehandling, samt at den korte tidsplanen for konseptfasten ikke gjorde det mulig», heter det i rapporten.

Onkolog Andreas Stensvold var den som meldte inn forslaget om metodevurdering høsten 2016.

– Er det riktig å bruke milliardbeløp på en behandling med liten dokumentasjon til et fåtall pasienter som kan få god behandling i Sverige? spør Stensvold, som mener at Norge heller bør utvide samarbeidet med Uppsala.

Leder ved Skandionkliniken i Uppsala, forbundsdirektør Peter Daneryd, vil ikke gå inn i diskusjonen om hvorvidt Norge skal ha to sentre, men mener at Norge «tenker riktig».

– Jeg tror Norge tenker mer rett enn Sverige når det gjelder antallet som behandles og kapasitet. Vi har for lav kapasitet til å møte det forventede behovet. To sentre i Norge kan være en fordel. Men ettersom det tar tid å bygge opp kompetansen, stilles det store krav til at disse samarbeider, sier Daneryd.

Lang prosess
Prosessen med etablering av protonsenter i Norge har pågått siden 2010. Allerede i 2014 advarte Øyvind S. Bruland, overlege ved Radiumhospitalet, mot å etablere et senter i Bergen fordi han mener det er nok med ett senter i Norge.

  • Mens Helse Midt-Norge gikk inn for ett senter i Norge, gikk de tre andre RHF-direktørene inn for to sentre.

Les også: Protonbehandling i Norge

«Irrelevant»
På spørsmål om hvorfor det ikke ble gjennomført metodevurdering, svarer Olav Mella at det ble vurdert som lite verdifullt blant annet fordi det mangler dokumentasjon på langtidsoppfølging.

– Det er ikke gjort metodevurdering, og sluttrapporten konkluderer med stor usikkerhet om effekt, pasientstørrelse og kostnadseffektivitet. Likevel anbefalte dere to sentre?

– Vi vurderte metodevurdering som ved kreftmedikamenter, men fordi vi mangler dokumentasjon i form av langtidsoppfølging, og at det ikke kommer til å bli gjort randomiserte studier der doseplanen tilsier større risiko for skader med fotonbehandling, ville det vært verdiløst. Vi må stole på det faktum at det er sammenheng mellom stråledose i normalvev og biologisk effekt, og at protonterapi hos noen pasienter derfor gir mindre seneffekter og stråleskader enn vanlig strålebehandling.

– Ingen fremskritt i stråleterapien hittil har vært gjennom en metodevurdering som noen nå krever, før det ble tatt i bruk. Skal vi vente på kliniske studier i partikkelbehandling, må vi vente i tiår, svarer Mella.

– Men vedtaket strider jo mot vanlige prioriteringsprinsipper?

– Jeg synes det er uproblematisk, og mener det er irrelevant å sammenligne med hva pengene ellers kunne vært brukt til. Hvis hver protonbehandlet pasient over livet sparer 3-4 måneders sykemelding, er merkostnaden med protoner dekket inn. Det er ikke slik at helsevesenet har en fast sum penger som skal fordeles. Protonanleggene er en investering for flere tiår.

– Reduserer vi til ett senter, vil disse pengene ikke gå til helsevesenet, men kanskje i stedet til å dekke overskridelser i veiutbyggingen eller til ekstra F35 fly, sier Mella.

 

 

 

 

 

 

 

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   2 + 5 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
OM KOMMENTARFELTET: Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • Stråleonkolog 13.06.2018 16.10.17

    Vi må hele tiden prioritere innen Helsevesenet og samfunnet forøvrig og 2 protonsentre i Norge til 3, 3 milliarder kroner virker ikke å tilfredstille kost-nytteverdi i og med at denne behandlingsform ikke kurerer flere kreftpasienter og hypotesen om mindre bivirkninger enn vanlig fotonstrålebehandling, som vi har i Norge i dag, ikke er godt dokumentert på de fleste kreftformer. Se til Sverige. De klarer ikke engang å fylle et behandlingsrom for protoneterapi og det planlegges 5 behandlingsrom i Norge!

  • Karin Rønning 31.05.2018 09.11.56

    Vurdering av alternativkostnad, dvs effekten av hva alternativ bruk av midlene kan gi hører med i helseøkonomisk analyse.

  • .. 30.05.2018 23.19.42

    Nå er vel Mellas bruk av cyclofosfamid mot ME blitt stoppet, og godt er det. Ser likevel han fortsetter å skyte spurv med..i denne saken..protoner faktisk.

  • Økonom 30.05.2018 21.26.40

    Hele prioriteringsdebatten og prinsippene som har kommet ut av den er basert på tanken om alternativ verdien av ressurser brukt. På de fleste andre områder hvor knappe helseressurser skal fordeles taler fravær av dokumentasjon mot å bruke ressurser på tiltaket. Her er det motsatt. Virkning på tidsbruk og arbeidsevne skal iht prioriteringskriteriene ikke tillegges vekt. Litt merkelig at helseministeren er så lite tro mot egeninnførte prinsipper for prioritering innen helse.

Nyheter fra startsiden

Bilde av Nils Fredrik Wisløff og Lisbeth Normann

Helse-Norges mektigste

Strid i juryen om maktvinner1

Bent Høie, Helseminister, Stortinget

Helse-Norges mektigste 2018

Bent Høie: Makten min er redusert

Helse-Norges mektigste 2018

Dette er makteliten i Helse-Norge2

Espen Remme

PENGEMANGEL I HELSE MØRE OG ROMSDAL

Sykehus må betale lønn med kreditt6

Tidligere DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!