Trekk i nødbremsen!

Stortinget har vedtatt å bygge to protonsentre i Norge til en prislapp på rundt tre milliarder kroner. Dokumentasjonen for at det er behov for to slike sentre, fremstår som stadig mer mangelfull. Det er fortsatt ikke for sent å snu og bruke pengene til noe mer fornuftig.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Anne Hafstad er journalist og kommentator i Dagens Medisin Foto: Vidar Sandnes

PROTONTERAPI BLE ble for noen år tilbake fremstilt som en av de store nyvinningene i kreftbehandling. I USA poppet mer enn 20 behandlingssteder opp på kort tid. Der er utviklingen drevet frem av kommersielle krefter, som så en mulighet til bedre behandling for utvalgte kreftpasienter, men også til god fortjeneste.

Nå er entusiasmen mer dempet. Investorene og sentrene ser røde tall snarere enn lysende behandlingsresultater for stadig flere kreftformer. Det produseres lite ny forskning og dokumentasjon, og det som kommer, overbeviser ikke.  Strømmen av pasienter uteblir.

HØSTEN 2015 ble Skandionkliniken i Uppsala – Nordens første protonsenter – åpnet. Også her var optimismen stor. Klinikken er en nasjonal satsing. Målet var at rundt 500–1000 pasienter hvert år skulle dra nytte av behandlingen klinikken kunne tilby. Tidligere i år kunne Dagens Medicin i Sverige melde om store underskudd og et pasientantall i 2017 på 218. Dette er langt færre enn antatt, og tidligere planer om ytterlige utbygging er lagt på is. Fra Norge kommer det ikke mange pasienter; bare ni pasienter ble sendt til Uppsala i 2017.

Mange norske onkologer sender heller pasientene sine den lange veien til USA. Kan grunnen være at pasientvolumet er større, og erfaringsgrunnlaget bedre? Det må presiseres at det ikke finnes dokumentasjon for at tilbudet i Uppsala ikke holder like høy kvalitet som tilsvarende tilbud ved ulike klinikker i USA.

DETTE TIL tross. Det er på sin plass å understreke at protonterapi kan være et fremskritt for enkelte pasientgrupper. Spesielt for noen svulster blant barn og unge er det enighet om at slik behandling bør tilbys.

Samtidig viser en stor retrospektiv studie, publisert i JAMA i 2012, at protonbehandling ved prostatakreft er assosiert med mer bivirkninger og ingen overlevelsesgevinst sammenlignet med konvensjonell foton-basert stråleterapi. Under ASCO, den store amerikanske kreftkonferansen, konkluderte eksperter med at den eneste randomiserte studien på bruk av protonterapi viser skuffende resultater. Det kommer nå urovekkende rapporter om uventede høye bivirkningsfrekvenser også ved behandling av barn.

Protonbehandling er en behandling som bør sentraliseres – av hensyn til pasientene

Sakens kjerne er at den forventede effekten av protonterapi for et betydelig antall kreftpasienter så langt ser ut til å utebli. For de aller fleste kreftformer foreligger det foreløpig ikke tilstrekkelig vitenskapelig evidens for at protonterapi trumfer konvensjonell stråleterapi – verken i form av bedre overlevelse, mindre bivirkninger eller bedre livskvalitet for den enkelte pasient.

HER TIL LANDS synes det å være enighet i det onkologiske fagmiljøet om at protonbehandling kan være aktuelt for mellom 50 og 100 pasienter årlig, hvorav 15–30 barn. Anslaget er basert på dagens kunnskap og kan selvfølgelig endre seg over tid.

Det blir for meg mer og mer forunderlig at det i Norge skal brukes tre milliarder kroner på to protonsentre. Det vil gi en behandlingskapasitet det ikke er behov for – og risiko for et så lavt pasientvolum både i Oslo og Bergen at det kan gå på pasientsikkerheten løs. Det foreligger mangelfulle kost-/nyttevurderinger.

JEG FORSTÅR ikke hva det er med denne saken som gjør at viktige og lovfestede prinsipper for prioritering i helsetjenesten, som skal sikre riktig bruk av helsekroner til beste for hver enkelt pasient og for samfunnet, settes til side. Norge er et lite land, og for noen typer behandling må de som bestemmer, våge å sentralisere tilbudet til et sted. Protonbehandling er en behandling som bør sentraliseres – av hensyn til pasientene.

Helseminister Bent Høie (H) har nylig vært i London for å lære. Vel hjemme er et av hans sentrale budskap at det blir viktigere fremover å se på hva vi gjør i helsetjenesten som ikke har god nok dokumentert effekt, og som vi bør gjøre mindre av. Dette er prisverdig og helt nødvendig.

KJÆRE BENT HØIE! Du har en gyllen anledning til å vise at du mener alvor ved å trekke i nødbremsen for utbygging av to protonsentre i Norge. Det synes å være mer enn nok med ett. La pasientsikkerhet og kvalitet trumfe distriktspolitikk og faglig prestisje. Fremskaff ny og oppdatert dokumentasjon på effekt og behov! Vurder etableringen ut ifra de samme prioriteringskriteriene som for eksempel nye og dyre legemidler!

Mens vi venter på svar, er det mer enn nok ledig kapasitet for norske pasienter en liten flytur unna, og bare en halvtimes kjøretur fra Arlanda i Stockholm.

PS: Jeg er ikke særlig opptatt av om et protonsenter bør ligge i Oslo eller Bergen. Begge steder har sterke fagmiljøer som kan tilegne seg nødvendig kompetanse til å levere med god kvalitet.

Powered by Labrador CMS