Eggdonasjon i Norge

Kronikk: Erling Ekerhovd, gynekolog og overlege ved Fertilitetsavdelingen Sør, Sykehuset Telemark HF

STORTINGET SKAL i høst debattere endringer i bioteknologiloven, hvor blant annet eggdonasjon vil være et tema. Eggdonasjon er aktuelt for kvinner i fruktbar alder som av medisinske grunner ikke har friske egg, eller hvor eggkvaliteten er så sterkt redusert at sjansen for å få barn med egne egg er minimal.

De fleste landene i Europa har for lengst et medisinsk behandlingstilbud til denne pasientgruppen. Men eggdonasjon er fortsatt forbudt i Sveits, Østerrike, Tyskland og Norge.

BELASTNINGEN. Det å få vite at man ikke kan bli mor på grunn av redusert eggkvalitet, er et stort traume. Belastningen blir spesielt stor ettersom helsemyndighetene forbyr norske leger å hjelpe kvinnene med behandling i utlandet.

Ettersom eggdonasjon er tabubelagt, reiser norske par i dag utenlands i hemmelighet. Der må de stole blindt på kommersielle klinikker. Norske myndigheter har frivillig valgt ikke å ha noen kontroll over denne behandlingen. I praksis har forbudet bidratt til at utenlandske klinikker har tjent store penger på fortvilte norske pasienter.

ENDRINGEN. I 2015 kom en endring på dette området ved at Bioteknologirådet gikk inn for å legalisere eggdonasjon. De siste årene har dessuten flere politiske partier endret holdning i dette spørsmålet.

På Stortinget er det flertall for å tillate eggdonasjon. Bare KrF, Sp og Høyre er fortsatt motstandere av behandlingen. Man skulle derfor tro at eggdonasjon snart ville være et velfungerende, medisinsk behandlingstilbud også her i landet, men slik er det dessverre ikke.

UTFORDRINGEN. Bioteknologirådets tilråding innebærer at bare kvinner som er til in vitro-fertilisering (IVF), skal få lov til å donere egg. Egg-uthenting for mulig donasjon vil bare være lovlig i forbindelse med at det infertile paret gjennomfører sin egen IVF-behandling. Rådet begrunner dette med at man derved unngår å utsette kvinner for ekstra medisinsk risiko. Man legger vekt på at egguttaket er et invasivt inngrep som medfører ubehag og innebærer risiko for blødning og infeksjon, samt at behandlingen kan resultere i hyperstimulering av eggstokkene (OHSS).

Dersom Bioteknologirådets tilrådning tas til følge, vil Stortinget vedta et generelt forbud mot at friske fertile kvinner kan donere egg. Konsekvensen vil være at nesten alle potensielt egnede eggdonorer ikke kan hjelpe sine medsøstre.

LAV RISIKO. Bare noen få promille av kvinnene som er til IVF, rammes av blødning eller infeksjon. Man har ikke registrert overstimuleringssyndrom (OHSS) hos kvinner som donerer egg etter moderne behandlingsprinsipper. Bioteknologirådets begrunnelser for å nekte fertile norske kvinner å donere egg, er derfor ikke kunnskapsbasert.

Kvinner som er til IVF, egner seg dårlig som eggdonorer rett og slett fordi de trenger eggene selv. Dårlig eggkvalitet er i dag den vanligste årsaken hos kvinner til at norske par som er til IVF, ikke lykkes med å bli foreldre. Potensielle eggdonorer og deres nærmeste må dessuten gjennom en omfattende utredning før man eventuelt kan beslutte at eggdonasjon vil være riktig. Etter mange år som lege, hvor jeg har jobbet med eggdonasjon både i Sverige og i England, vet jeg at kun en liten prosentandel av potensielle eggdonorer er egnet for behandlingen.

UTSTØTT. I dag utføres IVF ved at man forsøker å befrukte alle eggene rett etter egg-uthentingen. Man setter så ett befruktet egg (embryo) inn i livmoren to–fem dager senere. Hvis det finnes andre embryo av god kvalitet, blir de frosset ned for eventuelle senere forsøk.

Bioteknologirådets anbefaling innebærer at man skal fryse ned ubefruktede egg fra infertile kvinner med henblikk på en eventuell fremtidig eggdonasjon. En slik behandlingsstrategi vil kreve store ressurser. I dag har offentlige norske fertilitetsklinikker verken personell eller økonomi til å etterkomme rådets forslag.

Før Stortinget fatter sin beslutning angående eggdonasjon, er det viktig med en åpen debatt om temaet. Større åpenhet kan redusere det store traumet denne pasientgruppen utsettes for og dessuten bane vei for at norske leger kan få lov til å hjelpe pasientene. Frem til i dag har disse pasientene vært utstøtt fra det offentlige helsevesenet.

EN PAPIRLOV? Stortinget bør forkaste Bioteknologirådets forslag. I stedet bør Stortinget vedta at alle norske kvinner i fertil alder som egner seg som eggdonorer og ønsker å donere egg, skal få lov til det. Ettersom det vil ta mange år å bygge opp et velfungerende behandlingstilbud, bør man dessuten legalisere import av ubefruktede egg.

Skulle Stortinget derimot følge Bioteknologirådets tilråding, får man en papirlov som ikke hjelper det store flertallet av pasientene, ettersom antallet eggdonorer vil være ytterst begrenset. De fleste parene må derfor fortsatt reise utenlands for å kunne bli foreldre. Bioteknologirådets tilråding representerer et effektivt hinder for å etablere et velfungerende medisinsk behandlingstilbud til denne pasientgruppen.

Oppgitte interessekonflikter:
Artikkelforfatteren har jobbet som gynekolog i mer enn 20 år, med hovedvekt på infertilitet.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 17/2016