Beklager Jahrmann Bjerke, men fastlegeordningen er allerede på dødsleiet

Kronikk: Arild Iversen, spesialist i samfunnsmedisin og allmennmedisin, fastlege ved Fenring legesenter på Askøy og Ph.D.-kandidat ved institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen (UiB)
Toril Gjedrem, spesialist i allmennmedisin og fastlege, Legene i Berstadhuset, Bergen

I DAGENS MEDISIN uttalte statssekretær Maria Jahrmann Bjerke (H) i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) nylig at regjeringen strakk seg langt ved økt basistilskudd i revidert 2020-budsjett – og at endringene ble gjort med grunnlag i felles forståelse for utfordringsbildet.

For oss som jobber på fastlegekontorene, er dette åpenbart feil.

Vi som skriver dette, er fastleger fra flere av Norges største byer - og vi vet at regjeringens tiltak ikke treffer mål. En handlingsplan som skulle gi optimisme, skapte i stedet resignasjon og frarøvet mange håpet om å klare å stå i jobben.

DOKUMENTASJONEN. På ulike måter har vi arbeidet hardt for fastlegeordningen frem mot handlingsplanen. I perioden 2017–2019 fikk vi muligheten til å gi landets politiske helseledelse en grundig innføring i fastlegeordningens kjerneverdier, nasjonal og internasjonal forskning om betydningen av en sterk primærhelsetjeneste – og beskrivelser av vår arbeidshverdag.

• Det ble fremlagt dokumentasjon om hvordan landets førstelinjetjeneste reduserer alvorlig sykdom og død, skjermer sykehusene og begrenser helseutgiftene.
• Vi presenterte en rapport om fastlegenes arbeidshverdag, og den viste i klartekst at ordningen ikke var bærekraftig.
• Helsedirektoratets tidsbruksundersøkelse og EY og Vistas evaluering av fastlegeordningen understreket alvoret og bekreftet vår virkelighetsbeskrivelse.

SKUFFELSEN. Derfor var skuffelsen stor da vi, midt under smittedugnaden, fikk presentert en handlingsplan som aldri kan gi den levedyktige fastlegeordningen dere tilsynelatende ønsker. Alle som har analysert situasjonen, inkludert HOD, vet at handlingsplanen mangler flere milliarder for å kunne oppnå en reell stabiliserende effekt.

Underfinansiering – med et forventet sammenbrudd – vil få konsekvenser for folkehelsen og gi økt ulikhet i helse, samtidig som kostnadene i alle ledd i helsetjenesten vil øke.

Ønsker man å gi fastlegene tid til sine pasienter, tilby befolkningen nok fastleger og gjøre fastlegeyrket like attraktivt som andre legespesialiteter, vil det koste.

KRISEN. Tusenvis av pasienter er allerede uten fastlege, nå også i byene.

• Syke fastleger og fastleger i fødselspermisjon er uten vikar.
• Pensjonerte fastleger finner ikke arvtakere.
• Kommunene må ty til lokale insentiver eller dyre vikarbyråer, innenfor hardt pressede kommunebudsjetter.
• Pasientene får redusert kvalitet og manglende kontinuitet til en høyere kostnad. Medisinstudentene vil ikke bli fastleger, og snøballen ruller stadig raskere.

Samtidig ser vi at behovet for vår koordinerende og helhetlige rolle øker for hvert år: Til oppfølging av stadig flere sykmeldte og multisyke, til samarbeid med hjemmesykepleien, til oppdatering av legemiddellister og snart til «en innbygger, en journal» i prestisjeprosjekter som Helseplattformen og Akson.

TILLITEN. Regjeringens mål er angivelig å holde liv i ordningen og gjøre jobben attraktiv og konkurransedyktig. Dette er uoppnåelig med dagens forskjellsbehandling. Om man gir like vilkår til alle spesialister – i allmennmedisinen som i organspesialitetene kardiologi, gynekologi, lungemedisin – vil studentene velge allmennmedisinen og fastlegene blir værende i yrket.

Suksesshistoriene de siste årene handler om kommuner som har investert i fastlegeordningen. Dette bekrefter at fastlegeordningen kan overleve med økonomisk trygghet.

Denne bakgrunnen er velkjent for Jahrmann Bjerke, og det er ikke nytt for helseministeren. Likevel møter Legeforeningens anslag på 4,8 milliarder kroner intet gehør. Vi som fastleger har med dette mistet all tillit til HOD. Regjeringen ser ikke ut til å ønske og redde det som en gang var en svært vellykket helsereform.

NEDOVERBAKKEN. Etter pandemien kommer pasientflommen som til nå har ventet med legebesøk. Hjertesvikten og kreften som har gått uoppdaget, vil komme tilbake med dobbel kraft, uten fastleger med kapasitet til å ta imot. Først da er gode råd skikkelig dyre.

Under Arendalsuka i 2019 uttalte helseministeren at krisen var på nivå syv av ti.

Dessverre har den bratte nedoverbakken etter dette forbigått i relativ stillhet mens fastlegene har lagt om kontordriften – og jobbet med smittevern og vaksineorganisering.

Hvor vil du rangere krisen nå, statsråd Bent Høie?

* ØVRIGE MEDFORFATTERE: Hanne Lien, fastlege i Oslo
Arnulf Heimdal, fastlege i Oslo
Stian Martinussen, fastlege i Tromsø
Lise Figenschou, fastlege i Tromsø
Ingrid Schjelderup Berntsen, fastlege I Tromsø
Ivar Thomsen, pensjonert fastlege i Stavanger
Olaf Thorsen, pensjonert fastlege i Stavanger
Finn Høivik, fastlege i Trondheim
Hanna Helgetun Krogh, fastlege i Trondheim
Børge Lønnebakke Nordberg, fastlege i Trondheim
Vegard Berge, fastlege i Trondheim
Harald Sundby, fastlege i Trondheim
Inga Marthe Grønseth, fastlege i Trondheim

Ingen oppgitte interessekonflikter