Legeforeningen maler fanden på veggen

Anne-Karin Rime maler et dystert bilde av norsk helsetjeneste og legenes arbeidsvilkår i sitt innlegg i Dagens Medisin den 15 september. Men når legeforeningens president krever enda mer for sine medlemmer, glemmer hun å stille det viktigste spørsmålet: Hva med pasientene?

Legeforeningen har alltid vært flinkest i klassen til å fremme sine egne interesser. Nå kommer president Anne-Karin Rime med nye krav om bedre lønn, mer fleksibilitet og mindre arbeid. Men i sin iver etter å male sykehusene som arbeidsgivere i svart, overser hun imidlertid noen viktige realiteter.

Dugnad er ikke et skjellsord

Rime avviser begrepet «dugnad» som om det er noe forkastelig. Men dugnadsinnsats har alltid vært en del av norsk arbeidskultur, ikke minst i offentlig sektor. Når lærere, politibetjenter og sykepleiere strekker seg ekstra for samfunnet, kaller vi det ikke utbytting – vi kaller det ansvar.

Selvsagt skal ekstraarbeid honoreres, men retorikken om at alt utover normalarbeidstid er «gratisarbeid» vitner om en holdning som er både urimelig og samfunnsskadelig. Legenes lønnsnivå ligger allerede godt over landsgjennomsnittet, og deres pensjon- og trygghetssystemer er blant de beste i arbeidslivet.

Pasientene betaler regningen

Når Rime krever konkurransedyktige vilkår med privat sektor, glemmer hun å nevne hvem som skal betale. Hver krone som går til høyere legelønn og bedre arbeidsvilkår, er en krone som ikke går til pasientbehandling, nye medisiner eller bedre utstyr.

Norge har allerede verdens dyreste helsetjeneste. Vi bruker mer per innbygger på helse enn nesten alle andre land. Likevel hevder Rime at løsningen er å bruke enda mer penger på legenes arbeidsvilkår. Dette er økonomisk fantasy som ikke tar innover seg at ressursene faktisk er begrensede.

Private alternativer skaper konkurranse

Rime beklager seg over konkurransen fra privat sektor, men overser at denne konkurransen er positiv for både leger og pasienter. Private aktører tvinger det offentlige til å bli bedre, mer effektive og mer innovative. Uten denne konkurransen hadde vi fortsatt hatt monopolistiske tilstander som kun gagner dem som jobber i systemet.

I stedet for å kritisere private alternativer, burde Rime spørre seg hvorfor leger finner dem attraktive. Svaret ligger ikke bare i lønn, men ofte i mindre byråkrati, større faglig autonomi og mulighet til å fokusere på pasientarbeid i stedet for administrative oppgaver.

Realisme, ikke maksimalisme

Helsetjenesten står overfor reelle utfordringer: demografisk utvikling, teknologisk utvikling og økende forventninger fra befolkningen. Disse utfordringene løses ikke med å kaste mer penger på problemet eller gi legene enda bedre vilkår.

Vi trenger heller smarte løsninger: Bedre bruk av teknologi, mer effektiv organisering og – ja – villighet til ekstra innsats når samfunnet trenger det. Det er ikke «utbytting» å forvente at høyt utdannede, svært godt betalte fagfolk tar ansvar for fellesskapets viktigste oppgaver.

Balanse mellom interesser

Legers arbeidsvilkår er viktige, men de kan ikke ses isolert fra pasientenes behov og samfunnets økonomiske realiteter. Når 70 leger slutter ved Haukeland, som Rime nevner, er det selvsagt beklagelig. Men det er også beklagelig når pasienter må vente på behandling fordi kostnadene blir for høye.

En helsetjeneste som skal fungere for alle, krever at alle parter – leger, sykepleiere, administratorer og pasienter – bidrar til løsningene. Maksimalisme fra legeforeningen bidrar ikke til dette.

Veien videre

I stedet for å male fanden på veggen og kreve enda mer av samfunnet, burde Rime og Legeforeningen bidra konstruktivt til løsningene. Dette innebærer å akseptere at ressursene er begrensede, at dugnadsinnsats er en del av samfunnsansvaret, og at pasientenes behov må veie tungt i alle beslutninger.

Norge har fortsatt en av verdens beste helsetjenester. Det har vi ikke oppnådd ved å gi alle yrkesgrupper alt de ønsker seg, men ved å balansere ulike hensyn og prioritere fellesskapets behov.

Det er på tide at også legene innser dette.

Ingen oppgitte interessekonflikter

DEBATT

Ja, vi trenger et arbeidsliv som gjør at legene blir

Dette tror helseøkonomen må til for å løse problemene i helsesektoren

Skeptisk til ny legespesialitet: – Frykter man spiser av hverandres fagfelt