BEKYMRET: Det er tilgangen på smittevernutstyr til sykehusene i Helse Nord styret er mest bekymret for. 

Foto: Anne May Knudsen/Helse Nord

Helse Nord: – Svært krevende å møte worst case-scenario

Helse Nord vil ikke være i stand til å skaffe til veie antallet intensivplasser i Folkehelseinstituttets worst case-scenario uten at all elektiv virksomhet tas ned, og at det etableres alternative arealer av midlertidig kvalitet.

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Det kom fram i Helse Nords ekstraordinære styremøte tirsdag.

25. mars ga Helse- og omsorgsdepartementet de regionale helseforetakene i oppdrag å utarbeide beredskapsplaner for behandling av Covid-19 i helseforetakene, etter behovene som er skissert i Folkehelseinstituttets risikoanalyser.

Helse Nords evne til å møte Folkehelseinstituttets (FHI) prognoser for kapasitetsbehov datert 24. mars 2020, avhenger av flere forhold, redegjøres det i styrepapirene foran tirsdagens styremøte.

– Dette avhenger av av personell, lokaler, medisinsk teknisk utstyr og forbruksmateriell, smittevernutstyr, legemiddeltilgang, transport og omfang av elektiv aktivitet, understreket Daae i styremøtet som ble avholdt via Skype. 

«Svært krevende»
I henhold til FHIs øvre anslag for antall Covid-19 innleggelser, er behovet i Helse Nord 124 intensivplasser. «Best case»-scenarioet fordrer en intensivkapasitet på 85 og opptrappingen er innenfor rekkevidde i løpet av utgangen av april.

– Minimumskapasitet er i all hovedsak ferdigstilt, men det er stor usikkerhet om man har nok smittevernutstyr, sa Daae og fortsatte:  

Det er stor usikkerhet om man har nok smittevernutstyr. Cecilie Daae, adm.dir Helse Nord

– Utfordringene er størst for intensivbehandling med respirator. En tredobling av kapasiteten fra dagens 26 plasser er krevende, men realistisk. En opptrapping til skissert maksbehov på totalt 120 plasser vil være svært krevende, og sannsynligvis kun mulig for de største helseforetakene i en kort periode.  

Tilbakemeldingene fra helseforetakene viser at tilgang til lokaler og medisinsk-teknisk utstyr i hovedsak er under kontroll med størst usikkerhet knyttet til dialysekapasitet.

Personellmangel
Gitt nok smittevernutstyr og legemidler er personelltilgangen den største utfordringen.

– Ordinær drift på intensiv ved de minste enhetene er allerede avhengig av støtte fra innleid personell. Ingen av de minste sykehusene er rustet til å håndtere et større antall intensivpasienter over tid. Helse Nord må derfor planlegge å legge til rette for kortvarige intensivopphold ved lokalsykehus med overføring til Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø og Nordlandssykehuset Bodø på kort varsel. Dette krever regional koordinering med god oversikt, presiserte Daae.

To-tre uker bak sør
Det er grunn til å tro at utbredelsen av pandemien i Nord-Norge ligger to til tre uker bak den sørlige delen av landet. Beredskapsplanen viser at gjennomføringsevnen er svært avhengig av nivået på elektiv virksomhet.

 – Administrerende direktør vil derfor opprettholde sterkt fokus på gjennomføring av planlagte aktiviteter knyttet til beredskap, parallelt med trinnvis gjenopprettelse av elektiv aktivitet, oppsummerte Daae.

Styret lukket møtet før de gikk gjennom detaljer om rapporteringene fra de ulike helseforetakene, jf. off.l. §§ 21 og 23, 1. ledd.

Powered by Labrador CMS