Cellefunksjon bestemmer effekt av strålebehandling
Funksjonen av et bestemt protein kan bestemme om maligne lymfocytter responderer på strålebehandling eller ikke.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Annonse kun for helsepersonell
Doktorgradskandidat Kirsti Solberg Landsverk har i sin studie sett på effekten av røntgenstråling på cellelinjer fra maligne lymfocytter.
Endret funksjon i gener TP53, som koder for nøkkelproteinet p53, hindrer cellene fra å dø ved apoptose etter behandling med en spesiell type cellegift.
Responderer ulikt
Effekten av strålebehandlingen avhenger av hvilke genetiske egenskaper kreftcellene har.
Landsverk studerte de molekylære mekanismene som aktiveres etter stråleindusert DNA-skade for å få mer kunskap om hvorfor kreftceller responderer ulikt på strålebehandling.
Molekylære faktorer
Røntgenstråling hindrer cellene fra å dø etter behandling med en spesiell type cellegift, og behandlingen virker dermed mot sin hensikt.
Funnet belyser kompleksiteten i å kombinere stråling og cellegift i kreftbehandling. Landsverk viser med dette at det må tas hensyn til de molekylære faktorene i kreftcellene ved valg av behandlingsform.
Annonse kun for helsepersonell
Mistet reparasjonsmekanismer
Mange kreftceller har mistet evnen til å stoppe opp ved en "kontrollstasjon" i cellesyklus (G1-fase) for reparasjon av DNA-skade.
De er dermed avhengig av intakt stoppemekanisme i en annen del av syklus, G2-fase, for å reparere de stråleinduserte DNA-skadene - og dermed for å overleve.
Hemmer stoppemekanisme
Landsverk studerte i detalj de molekylære mekanismene som kontrollerer stoppemekanismen i G2.
Hemming av denne mekanismen ved hjelp av spesifikke medikamenter kan føre til at flere celler dør, og at strålebehandlingen virker bedre. Prinsippet kan utnyttes til å utvikle mer målrettet kreftbehandling.
Landsverk disputerer ved Radiumhospitalet i dag, 5. mai.
