Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Torgeir Bruun Wyllers blogg Publisert 2018-08-26

Behandling av forstoppelse hos lyr – eller Helsedirektoratets tragiske treff av tidsånden

Systemet for spesialistgodkjenning av leger har i økende grad utviklet seg til en tragikomedie etter at Helsedirektoratet overtok ansvaret. Stikkordet er form fremfor innhold. Hva det har med forstoppelse hos lyr å gjøre, skal du få vite til slutt.

Prosessen er blitt over alle grenser tidkrevende – og direktoratet krever dessuten uanstendig høyt gebyr for somlingen. Det files og gnikkes på minutiøse detaljer, og folk får søknadene sine i retur flere ganger fordi ikke alt er på stell. Ikke føler direktoratet seg forpliktet av sine egne forhåndsvurderinger heller, viser det seg.

Så passer vel direktoratet på at fremtidige legespesialister kan det de skal? Nei, for det er ikke realkompetansen som granskes med argusøyne, bare det formelle. Det kan f.eks. dreie seg om hvorvidt den som har undertegnet attesten var både avdelingsleder og medisinsk-faglig ansvarlig lege, eller bare en av delene? Det må de vite! Eller hva slags formell stillingskategori kandidaten var ansatt i?

Realkompetansen, derimot, synes ikke direktoratet å være særlig interessert i. For eksempel kutter de ut kravene til operasjonslister for de som skal bli kirurger, og tilsvarende prosedyrelister for andre prosedyretunge fag. Til erstatning sitter hundrevis av mennesker og lager lange og kompliserte læringsmål. De er fine de – men hvem skal kontrollere at kandidatene kan det som står? Jo det skal helseforetakene, som har all mulig økonomisk interesse i å gjøre dette fort og billig. Helsedirektoratet, selveste Statens fagorgan for å sikre kvalitet i helsetjenesten, de skal begrense seg til å sikre at formkravene er oppfylt. De har minimal betydning for kvaliteten, men de er svært kompliserende, forsinkende og dyre.

Men legespesialiseringen er ikke noe unntak. I hele helsetjenesten − og i store deler av offentlig forvaltning for øvrig − ser vi at form i økende grad prioriteres foran innhold. Skulle du få tilsyn, må du dokumentere at du har de riktige dokumentene i permen, at du har fylt ut de riktige skjemaene, og at prosedyrene ser fine ut på papiret. Og ikke minst: at du har et system for internkontroll − dette mantra for vår tids byråkrati. Hvorvidt folk følger prosedyrene, hvorvidt de i virkeligheten kan sine ting, hvorvidt de er omsorgsfulle og grundige − det har mindre betydning.

Slik sett speiler systemet for spesialistgodkjenning den rådende ideologi i forvaltingen ganske presist. Leve formkravene − blås i virkeligheten!

Jeg har i løpet de siste månedene samlet opp noen ganske fornøyelige eksempler på samme fenomen – men fra en annen del av helseforvaltningen. På vår avdeling, som sikkert på de fleste sykehusavdelinger, bruker vi fra tid til annen uregistrerte legemidler, altså midler som ikke står i Felleskatalogen. Mange av disse er i nokså vanlig bruk og lett tilgjengelige, og sykehusapoteket leverer fort og ubyråkratisk når vi bestiller. Så langt, så godt.

Men så begynner moroa. For slike midler kan formelt bare brukes etter at man har fått innvilget registreringsfritak fra Statens legemiddelverk. Derfor får jeg, som medisinsk ansvarlig lege ved avdelingen, tilsendt et søknadsskjema på etterskudd – uten pasientens navn – og ofte flere måneder etter at middelet ble brukt og pasienten har reist. Der må jeg begrunne hvorfor det aktuelle legemiddelet var nødvendig. Men det er jo helt åpenbart at jeg ikke kan vite hva som var grunnen til at en av avdelingens sengeposter bestilte det aktuelle middelet for flere måneder siden.

Siden dette burde være klart for alle, har jeg gjort det til en vane å fylle ut søknadsskjemaene med bare tøys og tull. Preparatnavnet er riktig, men i feltene for bruksområde og begrunnelse for valg av middel forsøker jeg å overgå meg selv i sludder. I det siste har jeg dermed rekvirert medisiner til behandling av tromboembolisk sykdom hos kolibri, reernæringssydrom hos kongeørn, fosfatmangel hos muldvarp, kvalme hos vannbøfler og forstoppelse hos lyr – bare for å nevne noen eksempler. Og så setter jeg på et stort og fint stempel med alt jeg har av titler. Eksempler på innsendte skjemaer finnes her.

Og nå kommer det morsomme: Disse tøysete søknadene fører aldri til noen som helst form for tilbakemelding fra sykehusapoteket eller Statens legemiddelverk! Altså: Det spiller åpenbart ingen som helst rolle hva som står i skjemaene. Antakelig blir de talt opp, satt i permen, og det blir haket av på en liste. Form fremfor innhold.

Dette er jo litt moro, men mest dypt alvorlig. Det illustrerer hvordan helsetjenesten sløser penger ved å sette folk til å gjøre meningsløse ting. Og det illustrerer hvordan respekten også for de fornuftige og viktige reglene og rutinene gradvis brytes ned, fordi folk venner seg til at regler og rutiner så ofte er helt uten betydning.

Men det er liten tvil om at både Helsedirektoratet og Statens legemiddelverk har truffet tidsånden presist.

Kommentarer

  • Kjetil 04.09.2018 19.05.39

    Viktig «gravejobb» i systemet. Hundrevis av leger og saksbehandlere bruker hvert år tusenvis av timer på dette. Timer som i årenes løp er gått tapt. Å gripe fatt i denne uetiske bruk av ressurser er prisverdig. Å gjøre det på denne humoristiske måte er en bragd!

  • Trygve Eklund 03.09.2018 12.25.18

    For en del år siden - i hovedfags- og senere stipendiattid - opplevde jeg formkravene fra Medisinaldepotet i to omganger. Første gang var da en kollega begrunnet sitt kjemikaliekjøp med følgende formål "å utrydde uønsket laboratoriepersonell", hvilket ikke ledet til noen reaksjon fra leverandørsiden. Andre gang var da Medisinaldepotet avkrevet meg en "gifterklæring" for kjøp av fysiologisk saltvann (0,9%), hvor jeg svarte med et spørsmål om hvordan MD vurderte forekomsten av to substanser som begge er vesentlig giftigere enn fysiologisk saltvann, nemlig alminnelig sjøvann og ferskvann. Da gikk jeg den tjenesteveien som anbefales av dagens direktør for Helsedirektoratet. Veien fra meg til MD ble altså korrekt betrådt av undertegnede, men tilbakeveien er til dags dato ikke benyttet.

  • Vidar 02.09.2018 03.46.20

    Jeg skjønner at Dr. Wyller helst vil skrive ut medisiner han finner formålstjenlig uten at noen overbetalte byråkrater skal legge seg opp i det, men som bruker av helsevesenet er jeg glad for at systemer er på plass der man må forklare årsaken til at man bruker «alternative» legemidler. Det er som noen kommenterte her, merkelig at det gjøres i ettertid, men jeg mistenker at han får dette pålegget i ettertid pga at han ikke har gjort det allerede. Det kan sikkert gjøres digitalt og enklere, men da får han angripe det og ikke sabotere tilsynsreglene. Wyller er helt sikkert en dyktig lege som har faglige grunner for det han gjør, men reglene er der for å hindre at diverse «skrullinger» går amok med sine egne hypoteser, jfr han fyren i Vestfold som pumpet Monsen og andre full av antibiotika i månedsvis mot borreliose.

  • Sykehuslege 02.09.2018 10.39.49

    Din grenseløse tilitt til byråkratiet er rørende. Du har fullstendig missforstått poenget til Wyller. Dette er ikke alternative legemidler. Dette er helt vanlige medisiner som ikke har markedsføringstilatelse i Norge. Grunnen til at legemiddelselskapene ikke søker markedsføringtilatelse i Norge et ofte betinget av kommersielle og ikke medisinske grunner. Poenget til Wyller er at det sinnrike helsevyråkratiet ikke tjener pasientene med kun seg selv. Les hva Max Weber har å si om byråkratiets vekst og fall. Regjeringens avbyråkratisering reform er for øvrig en bløff. Reformen handler om å kutte i midlene - ikke byråkratiet. Hvor tror du ledelse/byråkrater kutter? I egne rekker eller i pasientbehandlingen. Når det gjelder medisinskfaglige tullinger er det en sak for helsetilsynet og ikke legemiddelverket.

  • Lin 30.08.2018 17.33.31

    Hahahaha! Eg holdt på å flira meg ihjel då eg leste saken på nettet, men etter å ha lest blogg-innlegget, så ler eg ikkje så mye. Torgeir peke på en viktig og unødvendig ukultur som toppane tydeligvis e ukomfortable med a bli stilt til veggs med.

  • Grarg 30.08.2018 12.58.36

    Man kan jo spørre seg, dersom det er umulig å vite hvorfor medisinen ble brukt i ettertid, hvorfor man ikke fyller ut denne informasjonen når man bestemmer seg for å bruke den i utgangspunktet. Det er gode grunner til å ha en oversikt over bruk av legemidler utenfor felleskatalogen - med dette kunne selvfølgelig vært rapportert inn digitalt uten noe eget søknadsskjema. Det er jo tross alt ingen realitet i at det er en søknad.

  • Sykehuslege 02.09.2018 20.25.58

    Fordi vi er nedlesset i komplett unødvendig dokumetasjonskrav fra sykehusledelse, legemiddelverket og andre. Vi har rett og slett ikke tid til å behandle pasientene dersom vi bruker opp tiden på alt våset vi pålegges. Det er viktig å forstå at sykehusledelse og byråkratiet gir fullstendig blaffen i kvaliteten på de helsetjenestene vi leverer. Helsetilsynet baserer også systemtilsyn på helt opplagt ikke-representative data og er strålende fornøgd med innsatsen sin. Det er fint at Wyller peker på keiseren nye klær og blottleger farsen.

  • Jeppe Pettersen 30.08.2018 10.31.00

    Dette er kostelig beskrivelse av et dysfunksjonelt system som ikke følges opp. Det som er ille, er at dette også gjøres i sammenheng med omsorgsovertakelse av barn. Psykologspesialister som er hyret inn av og betalt av barnevernet, får sine rapporter behandlet i en kommisjon som ikke har til hensikt å sjekke at innholdet er faglig i orden, da de ikke får tilgang til sakens papirer. Derimot er det formen som er tema. Dette kan få utfall som ikke er ønskelig hverken for barna eller foreldrene. Siden det er formen som er tema, virker det som om denne skal følges fra start til slutt, ved at sakkyndige engasjert av familien, og ofte bedre utdannede enn barnevernets sakkyndige, ikke får aksept for sine vurderinger i retten. Vi ser vurderinger som ikke passer inn med virkeligheten, men som ofte er en avskrift av barnevernets syn. At enkelte av disse offentlig engasjerte sakkyndige også sier de ikke har råd til å gå på tvers av barnevernets syn ved at de ikke får nye oppdrag, er en skandale.

  • Veterinær 30.08.2018 07.24.01

    Uten å være veterinær er det ikke lov å forsøke å rekvirere legemidler til dyr - det vil være brudd på både legemiddel- og veterinærloven. Så nå får du vel bare vente på at en nidkjær byråkrat fjerner forskrivningsretten din... :)

  • Inger Kragh Nyhus 28.08.2018 23.02.23

    Det er en kostelig fortelling, som er (som forfatteren påpeker) morsom og samtidig uttrykk for noe svært trist: tidsspille. Jeg er også usikker på om aktørene på toppen har humoristisk sans nok til å ta alvoret inn over seg - og begynne en opprydding, en sanering av mengde nødvendige skjemaer og rapporteringer. Vi må fortsette å si fra - bringe budskapet frem. Akkurat nå: takk, Torgeir Bruun Wyller for dagens mest frydefulle tekst!

  • Øyvind Svensen 28.08.2018 20.44.07

    Glimrende gode eksempler på hva som skjer når de som bestemmer IKKE har kontakt med den virkelige verden! Medisin er et akademisk fag, men like fullt et mesterfag, hvor svennen lærer legekunsten av mesteren. Fødselslege

  • lege 28.08.2018 16.48.19

    Fantastisk!

  • Fulltreffer 27.08.2018 16.35.09

    Briljant avkledning av et dysfunksjonelt system. Litt usikker på om SLV har humor til å takle dette. Si ifra hvis du får represalier, så skal jeg støtte deg med fullt navn og tittel.

  • Amen 27.08.2018 13.44.46

    Spot on. Deltar i skrivende stund på et introkurs for LIS1 i helse sørøst.. Snart brukt en hel dag på å høre på en rekke selvfølgeligheter. Læringsutbytte er skremmende lik null. Men kan krysse av på en rekke læringsmål...

Torgeir Bruun Wyller

Torgeir Bruun Wyller er professor i geriatri ved Universitetet i Oslo, overlege ved Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus og styreleder i Helsetjenesteaksjonen

Nyheter fra startsiden

Organdonasjons-striden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!