Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Tor Levin Hofgaards blogg Publisert 2016-12-09

Kunnskapsløst om medikamentfri behandling

Hva handler egentlig debatten om medikamentfrie tilbud om? I prinsippet handler den om hvorvidt vi skal ha et samfunn der også pasienter med alvorlige psykiske lidelser skal ha lov til å si nei til behandlingsalternativer som fagpersoner mener er ideelle. Spørsmålet om medikamentfrie tilbud blir da mye mer et verdispørsmål enn en debatt om hva det finnes evidens for. 

Dette sentrale poenget underslår biologiprofessor Kristian Gundersen i sitt innlegg om medikamentfri behandling i Aftenposten 7. desember. Han berører ikke den relativt massive mengden negative pasienterfaringer med tvangsmedisinering og fremstår dermed overraskende kunnskapsløs i en spalte som har som formål å fremme den motsatte tilstanden. 

Gundersen har rett i at mange pasienter med alvorlige psykiske lidelser opplever å ha stor nytte av medisiner. Medisinering reduserer symptomene for mange og kan gi bedre livskvalitet. Men medisinering byr også på betydelige utfordringer: Medisinene behandler ikke selve lidelsen, bare hvordan den kommer til uttrykk gjennom symptomer. Ikke for noen av diagnosene vi opererer med i psykisk helse finnes det i dag kjente biologiske årsaker. Medisinering for disse lidelsene er -  forenklet uttrykt - litt som å skyte med hagle inn i menneskets psykologi. Man treffer noe, men ofte langt mer enn det man sikter på. Skadepotensialet er derfor stort. Spesielt gjelder det ved medikamentell behandling som strekker seg over tid. Livsstilssykdommer kan være en følge av medisinering. Pasienter opplever seg som verre når de tar medisiner. De mister seg selv, blir passiviserte, tankene stopper helt opp. Evnen til å sosialisere, til å jobbe, ja - til å leve et liv - blir sterkt redusert. For mange oppleves medisineringen som et alvorlig overgrep, spesielt fordi mye av den skjer ved tvang. 

Vi skal ikke underslå at medikamentfrie tilbud byr på utfordringer. For hvor langt kan vi strekke pasientens selvbestemmelse før den passerer grensen for uforsvarlig behandling? Hvor lenge kan vi innrømme folk retten til å si nei til behandling som er til deres eget beste? Spørsmålsstillingen er spesielt krevende når vi har å gjøre med pasienter som allerede har blitt fratatt sin autonomi gjennom tvangsinnleggelse.  

Vi mener likevel kunnskapsgrunnlaget i dag er godt nok til å slå fast at personer med psykoselidelser ofte vil være i stand til å ta beslutninger, ikke minst når den mest akutte fasen er over, og spesielt når deg gjelder pasienter som har tidligere erfaringer med medisiner. Det går an å ha vrangforestillinger og samtidig ha en legitim opplevelse av at medisinene gir uønskede bivirkninger. Da er det en etisk forpliktelse å prøve ut alternative forsvarlige behandlingsmåter på samme måte som for andre pasienter i helsetjenesten. Dette er også en av grunnene til at kompetansebasert samtykke har blitt varslet innført som et krav i psykisk helsevernloven. At dette er riktig, trenger vi ikke gjennomføre en randomisert studie for å få bekreftet. Det er bare rett, i et samfunn der alle skal behandles likeverdig.

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   5 + 4 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
OM KOMMENTARFELTET: Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • ES 12.12.2016 20.32.50

    Jeg kan bekrefte at man kan bli frisk av psykose helt uten medisiner og tvangsinnleggelser. Synes det var vanskelig å få gehør fra psykiater for at jeg ikke ville ha medisin. Så medisinfri behandling ønskes i høy grad. L

  • Carl pfeiffer 12.12.2016 05.12.05

    Svada. Orthomolekylær medisin kurerer det meste. Spark "kompetansebasert samtykke" dit det hører hjemme. For det er bare en ny floskel uten innhold.

  • Walter Keim 09.12.2016 20.26.18

    Takk for en solid argumentasjon for pasientenes selvbestemmelsesrett :-)

  • KH 09.12.2016 20.15.45

    Hvis dette er et svar til en kronikk i aftenposten hvorfor ble ikke svaret publisert der? Selvfølgelig er biologi koblet til psyken. Helt elementær innføring i neurologi, anatomi tilsier det. Selv de mest anerkjente spesialister erkjenner nok gjerne at det er ikke alle forhold man ikke forstår. Det blir likevel for dumt å på stå at "biologer" ikker har noe å bidra med. Argumentet med at psykofarmaka ikke kurer sykdommen får det som å virke at det finnes at behandlingsmetoder som faktisk gjør det, implisitt medikamentfrie alternativer. Han hadde altså medikamentfrie behandlingsalternativer før oppdagelsen av antipsykotika, noen som husker hvordan pasientene hadde det da? Det blei i hvertfall ikke kurert!

  • Siri Lill Thowsen 09.12.2016 17.49.59

    Tusen takk, Tor Levin Hofgaard! Det er veldig viktig at spesialister innen psykisk helse deltar i denne debatten! For det er noe merkelig ved helseområdet psykisk helse! Spesialister innen andre fagområder, som biologi, mener tydeligvis at de har relevante synspunkter om psykisk helse og behandling for sykdomstilstander! Hvordan ville du ha blitt tatt i mot, dersom du fikk trykt en kronikk i en av riksavisene, oppgav posisjon og eget fagområde, og presenterte innvendinger mot strømninger innen biologi? Det vil være veldig positivt om dette innlegget også kunne legges inn som en kommentar til kronikken under Aftenpostens Internet debatt!!

  • Kristian Gundersen 09.12.2016 11.55.34

    Avdelingene med medikamentfri behandling som mitt innlegg handler om skal ikke motta tvangsinnlagte. Det handler altså ikke om å unngå tvangsmedisinering, så Hoffgaard må ha misforstått her.

Tor Levin Hofgaard

Tor Levin Hofgaard er psykologspesialist, president i Norsk psykologforening og styreleder i Rådet for psykisk helse. Han sitter i styrene i den Internasjonale Unionen for psykologisk vitenskap, i Den europeiske psykologføderasjonen (EFPA) og i Akademikerne. Som psykolog har Hofgaard jobbet mest med rusavhengige og psykoser.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!