Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Tone Wilhelmsen Trøens blogg Publisert 2015-04-30

Pasienter trenger både medisiner og mat

«Det er maten som arbe'r», sa alltid mine barns oldemor når vi satt rundt kjøkkenbordet hennes og spiste. Hun var født, oppvokst og hadde jobbet som gardkjerring i all sin tid, og visste at ingen duger, hverken helter eller oss andre, om vi ikke får i oss mat og drikke.

Det er egentlig ikke et vanskelig premiss å forstå heller. De aller fleste av oss vet hva ernæring betyr, og spesielt vi som har helsefaglig utdanning og kjenner cellenes konstruksjon og funksjon. Da er det betydelig mer vanskelig å begripe hvorfor så mange som 30 prosent av pasientene i norske sykehus risikerer å gå for mye ned i vekt. Det er funn i doktorgradsstudiet til klinisk ernæringsfysiolog Randi Tangvik som viser dette og det er alvorlig. Dessverre bekrefter det også mange av de henvendelsene vi får fra pasienter og pårørende som forteller historier om underernæring og dårlig tilrettelegging av måltider under opphold på sykehus. For bak det høye prosenttallet skjuler det seg mennesker. Det er Magnus på 18, som gikk ned 10 kg på en uke. Og det er den 73 år gamle mannen som gikk ned 21 kilo på fem uker og døde av underernæring som pasient på sykehus. Hver for seg er pasientene enkelthistorier, men funnene til Tangvik viser at til sammen danner det seg et illevarslende mønster. Det må vi gjøre noe med.

Det er et stort behov for å løfte ernæring som en viktig del av pasientbehandlingen. Helsepersonell skal ha god kompetanse på betydningen av mat og væske, som en integrert del av det helhetlige pasienttilbudet. Tangviks studier kan tyde på noe annet. Jeg tillater meg derfor tre refleksjoner;

For det første; Bør vi styrke ernæringsfaget i alle helseprofesjonsutdanningene ytterligere? Lærer ikke helsefagarbeidere, sykepleiere og leger nok om betydningen av å gi kroppen riktig ernæring og væske, særlig ved sykdom?

For det andre; Handler det om bevissthet og holdninger som ledelse og fagutviklingssykepleiere må ta mer tak i? Hva er det som gjør at ikke pasientens næringsinntak og vekt er en like naturlig del av pleien og helsehjelpen, som medisiner og måling av blodtrykk og andre vitale verdier?

For det tredje; Bør vi dra mer på den spesialiserte kompetansen de kliniske ernæringsfysiologene besitter? Ville vi økt kvaliteten i pasientbehandlingen dersom vi involverte ernæringsfysiologene både i strategisk planlegging av tjenestene og i den direkte pasientbehandlingen?

Pasienter som får riktig og nok næring friskner raskere til etter sykdom og operasjoner. Slik ligger det også et stort potensial for disse pasientene å bli tidligere utskrevet fra sykehus. Det er en vinn-vinn situasjon både for pasient og helseforetak. Raskere tilheling av et operasjonssår eller en betennelse som demper seg raskere, er bra for pasienten. Men også «god økonomi» for helse-Norge. Derfor bør ikke økt satsing på ernæringsarbeidet betraktes som en utgiftspost på budsjettet. Skal vi først diskutere økonomi i denne saken, bør vi stille oss spørsmålet; - hvor mye taper pasienten og samfunnet på at en viktig og ofte kostbar sykehusbehandling, ikke fullføres fordi vi legger for lite vekt på ernæringen?

Det gjøres mye bra i spesialisthelse- og kommunehelsetjenesten, også på ernæring. Særlig overfor de spesielt sårbare gruppene. Men fornøyd kan vi ikke være når en tredjedel av pasientene går for mye ned i vekt. Vi må se nærmere på om viktig pasientinformasjon rundt ernæring dokumenteres og følges opp når en pasient skrives ut fra sykehus. Vi vet jo alle at pasienter ikke nødvendigvis er ferdigbehandlet, når de utskrives. Enten hjem, med eller uten oppfølging av hjemmesykepleie – eller til en sykehjemsplass. Feil- eller underernæring etter sykehusopphold kan dramatisk forandre situasjonen for pasienten og kan forårsake reinnleggelse. Gode, iverksatte tiltak på sykehus, hjelper lite om ikke de som overtar ansvaret for pasienten i kommunehelsetjenesten får en pasientjournal med riktig dokumentasjon.

Kvalitet i helsetjenesten må handle om kvalitet i hele behandlingsforløpet. Det hjelper ikke å redde pasienten med effektiv kirurgi ved en farlig tarmlidelse, hvis han svekkes sakte men sikkert av for lite eller lite tilpasset næring. Funnene til Tangvik gir grunn til å tro at vi må jobbe mer systematisk og tilrettelegge bedre for dette fremover.

«Din mat er din medisin», sa den greske legen Hippokrates mange hundre år før Jesu fødsel. Så gardkjerringa på Eidsvoll og legekunstens far var nok begge kloke og forsto at «det er maten som arbe'r»!

Kommentarer

  • Kevrel 20.04.2016 18.46.11

    You really found a way to make this whole precoss easier.

  • Yngvild Skjellun 04.05.2015 09.47.00

    Det er urovekkende å registrere hvor utbredt dette problemet er. Selv opplevde jeg å miste min far etter en velykket tarm operasjon. Fokuset på ernæring var skremmende dårlig. Min far ble gradvis svekket. Det hjalp ikke at jeg som intensivsykepleier forsøkte å sloss for min fars liv.I etterkant fikk vi høre at slik gjør vi det ikke her. Gamle rutiner henger igjen og mange er nok ikke oppdaterte i de nasjonale retningslinjene for underernæring. Prosedyrer mangler ellers så vet de ikke om at de faktisk eksisterer. Hver enkelt sykehusavdeling bør ha en nivå 2 prosedyre utarbeidet som henger synlig for alle ansatte. Den bør være like naturlig å følge opp som den medikamentelle behandlingen. Ikke alle pasienter har de samme forursetninget for recovery etter feks en operasjon. Det er garantert mange pasienter som har mistet sitt liiv pga manglende nærings og væske tilførsel. l. Ikke alle pasienter har styrke nok til å komme seg gjennom en faste i dager og uker. Dette er ikke akseptebelt i velstands Norge. Som Trøen sier det er viktig å styrke ernæringsfaget både blandt sykepleiere og leger. Ernæringsfysiologer bør involveres i mye større utstrekning enn det gjøres ii dag. Her er det ikke prestisje som er viktigs, men det enkelte menneskets liv.

  • Ingunn Hjorteset 30.04.2015 17.16.00

    Og hva med alle disse eldre demente som bruker en evighet på å få i seg maten, eller rett og slett glemmer det ? Veldig mange blir underernærte. Min erfaring er at hjemmesykepleien har for liten tid til å påse at disse pasientene får nok hjelp i forbindelse med måltidene. Det er heller ikke særlig fokus på dette. Medisin blir gitt, men mat blir neglisjert.

Tone Wilhelmsen Trøen

Tone Wilhelmsen Trøen er stortingspresident og ledet tidligere familie- og kulturkomiteen. Trøen sitter på Stortinget for Høyre og er utdannet sykepleier.

Nyheter fra startsiden

DM ARENA DIGITAL: Post ESMO

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!