Tommy Skars blogg

Stortingsvedtak styrker ambulansetjenesten

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Tommy Skar

Tommy Skar er generalsekretær i LHL Hjerneslag. Han har vært kommunikasjons- og markedssjef i LHL, han har ledet LHLs helsefagteam og vært rådgiver for LOs leder. Han har også bakgrunn som kommunal helse- og sosialpolitiker. Skar var vara til Stortinget i perioden 1993-1997.

Stortinget har vedtatt å be regjeringen forskriftsfeste responstider for ambulansetjenesten og sette en standard for kompetanse og akuttmedisinsk utstyr i ambulansebilene og på ambulansebasene. Vedtaket styrker både ambulansetjenesten og pasientsikkerheten.

Det var til slutt justiskomitéens flertall bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet (Frp), Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti som tok ansvar og fremmet forslaget, og fikk det vedtatt. Her ble ikke bare disse partienes, mens også politikkens anseelse “reddet av gongongen”. Stortinget kunne ikke gått fra hverandre før valget i høst uten å ha fått dette på plass, så lenge det har vært et stortingsflertall som lenge har ment det. Riktignok byttet Frp og Kristelig Folkeparti (KrF) plass.

Vedtaket ble gjort torsdag kveld 11. mars under behandling av innstilling fra justiskomiteen om Samfunnssikkerhet i en usikker verden (Innst. 275 S (2020-2021)).

KrF som lenge var en pådriver for å få til et vedtak om forskriftsfesting av responstid for ambulanser, stemte mot forslaget. Til Dagens Medisin for nøyaktig fem år siden (3.3.2016), sa nåværende landbruksminister, som da var helsepolitisk talsperson for KrF, Olaug Bollestad følgende om hvorfor KrF gikk inn for at responstidene skulle bli forskriftsbestemte krav, og at de skulle legges inn i oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene. «Vi har godt utviklet teknologi og gode medisinske miljøer på sykehusene, men hvis vi ikke får pasienten raskt nok til sykehuset, lukker vi litt av det mulighetsvinduet vi har til å behandle pasienten og gi en god prognose. Derfor er dette noe av det viktigste vi gjør».

Standard for kompetanse og akuttmedisinsk utstyr

Motstanderne av forskriftsfesting av responstid hevder vedtaket blant annet ikke vil endre ressurssituasjonen. Det er jeg enig i, og derfor må det gjøres mer. Vedtaket inneholder da også svært viktige føringer på det området.

Jeg fortsetter å sitere Bollestad fra KrF, som jeg mener har sagt mye klokt fram til hun ble låst i regjering. Til Dagens Medisin for fem år siden, som jeg allerede har vist til, sa hun følgende om at en forskriftsfesting vil føre til at foretakene blir nødt til å prioritere god dekning og høy kompetanse i ambulansetjenesten: «Vi som politikere må være villige til å stille krav. Hvis ikke, blir de foreslåtte responstidene bare fine ord på et papir. Dette blir ikke billig på kort sikt, men hvis vi kan få flere pasienter til sykehus med minst mulig skade, vil vi bruke helsekronene bedre i det lange løp. Det er heller ikke gjort over natta, og vi mener det må legges en opptrappingsplan».

Det er det jeg og LHL Hjerneslag har sagt lenge. Og jeg minner om den viktige «del to» av vedtaket om å «sette en standard for kompetanse og akuttmedisinsk utstyr i ambulansebilene og på ambulansebasene».

Revisjon av kvalitetsindikatoren

Samtidig som vi har fått et vedtak i Stortinget om responstid, er Helsedirektoratet i gang med å revidere nasjonal kvalitetsindikator for responstid for ambulanser. Indikatoren viser andel akutte hendelser hvor ambulansen er fremme innen de veiledende responstidene. Tiden måles fra et anrop til medisinsk nødtelefon 113 begynner å ringe i akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) til første ambulanse er på hendelsesstedet. Veiledende responstid i tettbygd strøk er 12 minutter og i grisgrendt strøk 25 minutter. Målet er at i 90 prosent av tilfellene skal ambulansene være framme innen disse tidene. Kvalitetsindikatoren har ikke vært oppdatert siden 2017, og både det, og at man i flere områder ikke har nådd målene for veiledende responstid, har fått kritikk.

I revisjonsarbeidet peker direktoratet på at som følge av begrensinger i datagrunnlaget har det ikke vært mulig å differensiere mellom tettbygde og grisgrendte områder innad i kommunene. Direktoratet ønsker å forbedre datagrunnlaget og måten data samles inn på. Kvalitetskontrollen skal bli bedre. Man ønsker blant annet å etablere et system for geografisk posisjonering for å kunne skille mellom tettbygde og grisgrendte områder.

LHL Hjerneslag har sendt brev til Helsedirektoratet om revisjonsarbeidet som pågår. I brevet heter det: "Vi har forståelse for at man ønsker å revidere eksisterende indikator, og understreke at formålet må være å bidra til en sikker, trygg og effektiv ambulansetjeneste for alle innbyggere over hele landet. Nasjonale standarder, kompetanse hos ambulansepersonell og ressurser, for eksempel antall bile og stasjonering av disse, er avgjørende. Vi vil derfor advare mot å legge en ensidig økonomisk tilnærming til grunn for revisjonen, eller svekke målene fordi man ikke så langt har hatt tilfredsstillende oppnåelse".

For å ha et riktig bilde hvordan responstiden er, er det viktig at det i framtida som utgangspunkt blir publisert data for hver enkelt kommune, både med tall for tettbygde strøk og for grisgrendte strøk i kommunen. For at indikatoren skal kunne brukes til å planlegge ressursbruk og identifisere tiltak som kan bidra til å redusere responstiden, er det viktig med årlig oppdatering.

Mer ressurser

Oppsummert: Ambulansetjenesten er avgjørende for en god, trygg og effektiv helsetjeneste. Tiden det tar fra en alvorlig hendelse inntreffer til en pasient har fått nødvendig helsehjelp er ofte av avgjørende betydning for å unngå unødvendig død, tap av leveår og funksjonsnivå, eller lidelse. Hvert sekund teller, som det understrekes i Helsedirektoratets symptomkampanje på hjerneslag. Vi må derfor satse mer på å styrke ambulansetjenesten, blant annet gjennom forskriftsfestede responstider, en oppdatert og fungerende kvalitetsindikator, og ikke minst, gjennom en standard for kompetanse og akuttmedisinsk utstyr i ambulansebilene og på ambulansebasene. Slike tiltak og ressurser må prioriteres av så vel sentrale myndigheter som av helseforetakene, som har det formelle ansvaret for tjenesten.

Powered by Labrador CMS