Tommy Skars blogg

Glemte helter under koronapandemien

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Tommy Skar

Tommy Skar er generalsekretær i LHL Hjerneslag. Han har vært kommunikasjons- og markedssjef i LHL, han har ledet LHLs helsefagteam og vært rådgiver for LOs leder. Han har også bakgrunn som kommunal helse- og sosialpolitiker. Skar var vara til Stortinget i perioden 1993-1997.

Å være pårørende til et kjært menneske som blir rammet av en alvorlig sykdom eller en ulykke, er tøft. Å være pårørende i disse koronapandemitider er ekstra krevende.  

Innledningsvis må jeg slå fast: Det er overordnet alt annet å få kontroll på covid19-viruset og stoppe koronapandemien. Helsemyndighetene - med Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet i spissen - har gjort en god jobb for å begrense smittespredningen (så må vi komme tilbake til Norges beredskap i forkant av pandemien). Og helsevesenet og helsepersonell – hver enkelt lege, sykepleier og andre – gjør en enorm og utslagsgivende innsats hver dag. I alles øyne – og med rette – er de helter.

Men andre som fram til pandemien skyllet over landet har vært de mer usynlige "hverdagsheltene", og som er de som må trå til igjen – og kanskje mer enn før fordi det kan skje omprioriteringer i helsevesenet – er langt på vei glemt. Jeg tenker på de pårørende. Før pandemien kom utførte ifølge SSB pårørende årlig rundt 110 000 årsverk i uformell omsorg.

Gjennom Pårørendealliansens pårørendeundersøkelser er det avdekket hvordan hverdagen var for pårørende fram til pandemien: 63 prosent oppgir at de får sin helse påvirket negativt som følge av pårørenderollen. 62 prosent svarer at de er konstant i alarmberedskap, 56 prosent sliter med søvnproblemer og 48 prosent opplever sosial isolasjon, for å nevne noe. Pårørendealliansen er i gang med å kartlegge situasjonen for pårørende under pandemien.

Mange pårørende får ikke se og møte sine. Det er brutalt, uansett hva begrunnelsen er. Likevel er det nødvendig å ha restriksjoner for pårørendebesøk på institusjoner. Som vi sier til de som ringer oss; alternativet for den de er pårørende til kunne blitt langt verre om restriksjonene ikke var blitt innført.

Likevel: "Pårørendedilemmaet" er ikke løst godt nok så langt under pandemien. Det er store forskjeller og nyanser rundt om i landet. Enkelte opplever situasjonen som grei, noen som håndterbar, mens andre som svært vanskelig og vond. Utfordringene er spesielt knyttet til informasjon, informasjonsutveksling og kontaktmuligheter. Under koronapandemien mister helsevesenet viktige bidrag fra de pårørende, i mange tilfeller også verdifull informasjon om pasienten, samt – og ikke minst – mister pasientene tryggheten det er å ha sine kjære nært seg.

Jeg skal ikke ta alle konkrete tilbakemeldinger LHL Hjerneslag og våre likepersoner på telefon, har fått, men her er noen, som viser forskjellene: Eksempel 1: Familien har fått snakke med sykepleier nesten daglig, og når sykepleiere ikke har kunnet svare på spørsmål, har legen vært tilgjengelig for å svare. De pårørende fikk besøke sin kjære i akuttfasen, og det har også blitt lagt til rette for besøk på senere institusjoner. Eksempel 2: Familien opplever nesten ikke å få informasjon og det er vanskelig å kommunisere også med helsepersonell. Eksempel 3: Selv muligheter for å få visuell kontakt med sin kjære gjennom vinduer fra utsiden av institusjonen - slik at det er totalt smittefritt - har ved første forespørsel blitt avslått, men er senere innvilget etter klagesøknad.

Helsemyndighetene må gjennomgå de pårørendes situasjon. Det må legges bedre til rette for å se muligheter og ikke bare begrensinger innenfor rammen av nødvendige restriksjoner. Det må gis sterkere føringer for at pårørende skal ha informasjon, at det må legges bedre til rette for informasjonsutveksling, og at kontakt gjennom blant annet telefon eller andre teknologiske kommunikasjonsmåter skal gjennomføres, samt at besøk skal kunne gjennomføres der hvor det ikke medfører smitterisiko.  

Den oppnevnte Koronakommisjon må evaluere pårørendes situasjon. Regjeringen og statsminister Erna Solberg må presisere dette som en del av kommisjonens mandat. Vi må sikre at om det i framtida oppstår lignende situasjoner, så ivaretas de pårørende på en langt bedre måte enn mange av de har blitt så langt under denne pandemien. Dette bør også berøres i den nasjonale pårørendestrategien som nå er under utarbeidelse i Helse- og omsorgsdepartementet.

Powered by Labrador CMS