Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Tommy Skars blogg Publisert 2017-11-23

Tvilen må komme også slagpasienter til gode

Prinsippet om at tvil skal komme tiltalte til gode, har røtter tilbake til romerretten. Det samme prinsippet – men med motsatt fortegn - har ikke samme historiske sus på hjerneslagområdet, men det er minst like viktig: er det mistanke om akutt hjerneslag skal det betraktes som slag inntil det motsatte er bevist.

Saken om Jorunn Øynes (89), omtalt i Nordlys 19. november, har opprørt mange. Ifølge avisa hadde Jorunn klassiske symptomer på hjerneinfarkt da hun våknet midt på natta, men da 113 ble kontaktet ble hun bedt om å ringe legevakta. Og da hun ringte legevakta ble hun bedt om å vente til fastlegen kom på jobb dagen etter. Her har begge disse - under forutsetning av korrekt framstilling i Nordlys - brutt med nasjonale faglige retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag.

I gjeldene retningslinjer fra 2010 (reviderte retningslinjer publiseres før nyttår) heter det at "rask identifikasjon av pasienter med akutt hjerneslag og umiddelbar innleggelse i sykehus med slagenhet er viktig for å kunne tilby optimal akutt behandling inkludert trombolyse".

I intervjuet med Nordlys sier avdelingsdirektøren ved avdeling for helse og omsorg i Tromsø kommune at det kan være vanskelig for helsepersonellet å gjøre gode vurderinger basert på de opplysninger som man har i øyeblikket.

Det er nettopp i slike situasjoner – i alle fall når det gjelder mistanke om hjerneslag – at tvilen skal komme pasienten til gode. Det er derfor retningslinjene slår fast at "henvendelse direkte til Akutt medisinsk kommunikasjonssentral (AMK) reduserer prehospital tidsbruk sammenlignet med andre måter for varsling av helsetjenesten" og at "dersom fastlege/legevakt eller andre instanser i helsetjenesten er de som først blir kontaktet ved et mistenkt tilfelle av akutt hjerneslag er den viktigste oppgaven å medvirke til rask innleggelse, ev. uten forutgående undersøkelse, da en slik undersøkelse ofte vil kunne forsinke innleggelse".

Når Helsedirektoratet har brukt 10 millioner kroner på at befolkningen skal lære seg hva man må gjøre om man får problemer med å Prate, Smile, Løfte, så må vi forvente at helsepersonell forstår og tar henvendelsene på alvor.

Med bakgrunn i saken om 89-åringen Jorunn fra Tromsø - og mange andre eksempler opp gjennom årene på at tvilen ikke alltid kommer pasienten til gode på riktig måte - må Helsedirektoratet sørge for at alle aktører i helsevesenet som kan komme i en situasjon hvor de må håndtere mistanke om hjerneslag, har god kjennskap til reviderte retningslinjer når de kommer. Det skader heller ikke med en ny runde med Prate, Smile, Løfte-kampanjen også blant disse.

Konsekvensen av å bli uskyldig dømt er forferdelig. Det kan også konsekvensen ved å ikke bli trodd ved hjerneslag bli.

Kommentarer

  • Tommy Skar 23.11.2017 14.02.51

    Tusen takk for hyggelige og inspirerende ord, Sykehuslege. Min oppgave er å være "advokat" for de vi representerer, men også en medspiller for de som vi skal samarbeide med og som gjør en fantastisk viktig jobb i helsevesenet. God førjulstid tilbake! Hilsen Tommy Skar

  • Sykehuslege 23.11.2017 12.55.31

    Tusen takk for at du setter fokus på dette viktige temaet! Man må lytte til pasienten- og holdningsendringer må skje- NÅ! Takk for alle dine gode innlegg. De leses alltid. God forjulstid! Vennlig hilsen lege

Tommy Skar

Tommy Skar er generalsekretær i LHL Hjerneslag. Han har vært kommunikasjons- og markedssjef i LHL, han har ledet LHLs helsefagteam og vært rådgiver for LOs leder. Han har også bakgrunn som kommunal helse- og sosialpolitiker. Skar var vara til Stortinget i perioden 1993-1997.

Nyheter fra startsiden

REGJERINGENS PLANER OM SAMMENSLÅING AV SYKEHUS I NORD

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!