Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Steinar Madsens blogg Publisert 2015-01-07

En sørgelig legemiddelhistorie anno 2015

På første praksisdag i 2015 fikk jeg henvist en mann på 79 år for øyeblikkelig hjelp-vurdering.

Han har et komplisert sykdomsbilde med tidligere hjerteinfarkt, lett hjertesvikt, forkammerflimmer, høyt blodtrykk, diabetes type 2 og nedsatt nyrefunksjon. Jeg hadde vurdert hjertesvikten hans to år tidligere, situasjonen var stabil og sviktbehandlingen i tråd med retningslinjene.

De siste månedene hadde han følt seg i stadig dårligere form. Flere besvimelsesanfall og tilfeller der han følte seg uklar. På bakgrunn av dette hadde han oppsøkt den nye fastlegen.  Tidligere fastlege var pensjonert.  Ved undersøkelse hos fastlegen var det lavt blodtrykk. Blodprøvene viste forhøyet kreatinin som tegn på nedsatt nyrefunksjon, langtidsblodsukkeret var i normalområdet. Fastlegen lurte på om hjertesvikten var forverret og henviste ham til ultralydundersøkelse av hjertet og klinisk vurdering.

Jeg spør alle pasienter om de har en medisinliste, men samtidig slår jeg gjerne opp i reseptformidleren for å se hvilke e-resepter som ligger der. På den måten kan jeg danne meg et inntrykk av hvilke legemidler pasientene bruker. Pasienten hadde med seg en legemiddelliste fra sykehusets poliklinikk, som var skrevet ut noen måneder tidligere. Så vidt jeg kunne se var behandlingen helt etter retningslinjene. Han fortalte at han hadde vært på sykehuset for å få en gjennomgang av legemidlene. Ved klinisk undersøkelse hadde han lavt blodtrykk og langsom puls. Målt stående var blodtrykket svært lavt. EKG viste forkammerflimmer med langsom hjerterytme. Ultralydundersøkelse viste at venstre hjertekammer var lett svekket, uendret fra undersøkelsen for to år siden.

Hva var årsaken til pasientens dårlige tilstand? Svaret kom da jeg slo opp i reseptformidleren og til min overraskelse så at det overhodet ikke var samsvar mellom resepten som var lagt inn på pasienten og de legemidlene han skulle bruke i følge listen fra sykehuset. Det viste seg at han hadde fått papirresepter på sykehuset i forbindelse med legemiddelgjennomgangen, men siden sykehuset ikke har adgang til e-resept var de gamle reseptene ikke kalt tilbake. Og siden han hadde byttet fastlege var dette ikke oppdaget. Han brukte to ulike betablokkere, både ACE-hemmer og angiotensinreseptorblokker og to ulike blodsukkersenkende legemidler.

Løsningen var å begynne helt på nytt. Alle gamle e-resepter ble tilbakekalt, papirreseptene ble kastet og nye e-resepter ble laget.

Hva er moralen i denne historien? Vi må ha et system som gjør at den siste legen som behandler pasienten alltid kan ha oversikt over alle legemidlene. Fastlegen har et spesielt ansvar for jevnlige legemiddelgjennomganger, men det hjelper lite når selv de beste intensjoner hos andre leger fører galt av sted på grunn av manglende informasjon. Vi skriver tross alt 2015.

Kommentarer

  • Line 11.01.2015 01.05.00

    Endelig :))) Som om jeg skulle sagt det selv. Her skjer det vanvittig mye feil, spes hos eldre.

  • M H 10.01.2015 16.59.00

    Ja spesielt eldre mennesker får alt for mange medisiner. Leger på sykehjem har ikke oversikt og har ikke tid til å gjennomgå helsehistorien til de eldre, så de får mye de ikke skulle hatt. Eksempel: Mange får statiner, kolesterolmedisin. Skal en åttiåring ta medisin for å hindre evt hjerteproblemer ti år inn i framtida? Statiner har gjerne bivirkninger, med f.eks. voldsomme muskelsmerter i beina. Mange tror disse er "aldersplager". Dette er utrolig ulogisk, også siden det slett ikke er sikkert "høyt kolesterol" er årsaken til hjerteproblemene. Men produsentene tjener milliarder på denne feilbehandlingen

  • BrittThune 10.01.2015 07.08.00

    Fy skamme seg..En må være sin egen lege ..La inn min mors medisiner på "interaksjoner", og det kom et gult varselskilt på en medisin hun nylig hade fått, og hun hadde faktisk merket at hun ble litt "rar" når hun hadde tatt den. Da hun sa fra til fastlegen, sa han at den skulle hun da ikke bruke så lenge , men den var ikke helt heldig med de andre nei..(Hun skulle ha hofteoperasjon, og var en type smertestillende.)

  • Farmasøyt 09.01.2015 22.14.00

    Veldig enig i det Madsen skriver. Er ofte usikkerhet knyttet rundt hvilke legemidler pas. skal hente ut på apoteket. Vil også si at er det noen som er nøye med taushetsplikt og personvern er det de apotekansatte. Kundene blir nesten sjokkerte og synes vi er vanskelige når vi ber om legitimasjon før vi kan gå inn å se på pasientenes resepter. Ikke kan vi gi noen opplysninger om hvilke e-resepter kunden har per telefon heller for da kan vi ikke være 100 % sikker på hvem vi prater med. Vi er ekstremt nøye med at man må ha fullmakt for å hente til andre enn seg selv. Mange kunder kommer innom og vil vite om resepten de venter på har kommet, og veldig ofte har den ikke det. Det kan også være legemidler vi ikke har på lager, at vi sender kunden til annet apotek. Det kan være at kunden tror han har e-resept men så finner vi ut at det var en papir-resept isteden. Vi leverer veldig mye medisin til hjemmesykepleien og vi bestiller reseptene som mangler fra legekontorene. Vi vet jo aldri når reseptene faktisk blir lagt inn i formidleren, så det kan bli mange oppslag som ikke resulterer i nedlasting av noen resept. Spesielt når noe skal sendes med buss, sjekker vi flere ganger for vi vil jo gjerne få levert den medisinen som er bestilt til brukerne. Til sist vil jeg bare si at vi er helsepersonell og det at vi kan se alle pasientens resepter vil bidra til at vi kan yte best mulig helsehjelp med tanke på mulige interaksjoner mm. Det er derfor vi er på jobb, ikke for å snoke.

  • Farmasøyt 09.01.2015 12.48.00

    Til "doktor" og "lege" angående personvern: Alle oppslag i reseptformidleren vises på pasientens egen side på www.mineresepter.no under detaljert informasjon. Her vises også oppslag som ikke leder til utlevering av legemiddel. Så alle med en aktiv e-resept kan faktisk enkelt sjekke hvem som har sett hva. At årsaken til oppslaget er mindre detaljert og ofte havner på "annet", kan selvfølgelig forbedres, og dette må direktoratet se på. At apotekansattes integritet settes i tvil av enkelte her inne, får meg imidlertid til å tro at dere ikke er spesielt godt kjent med vår yrkesprofesjon...

  • Elena Fedreheim 09.01.2015 10.53.00

    Takk, AIA, for at du forklarer dette som blir omtalt som "snoking" fra apotekene. Jeg jobber selv som farmasøyt på apotek og skulle til å skrive et slikt innlegg selv for å belyse litt av vårt problem med å lukke reseptformidleren når vi ikke ekspederer resepter. Selve e-reseptsystemet må gi oss FLERE grunner vi kan velge slik at mange av disse oppslagene kategoriseres rett. Som farmasøyt ute i apotek har jeg evig nok å gjøre og tid til å "snoke" på reseptene har jeg da virkelig ikke. Men jeg er helt enig i at pasientsikkerhet ang e-resepter absolutt bør bedres! Tilbake til innlegget: målet er at e-resept skal innføres på alle sykehus innen 2015. Det er allerede begynt på vestlandet hvor både Stavanger og Bergen bruker dette allerede nå. Hendelsen som Madsen beskriver er et typisk tilfelle og det er neppe det eneste...Heldigvis oppdages mange slike feil pga e-reseptene! Daglig støtter jeg på problemer med ulike styrker, samme type medisiner, ulike doseringer som bør avklares med lege. Dette avklares oftest med pasienten, men det handler om å vite at samme feilen ikke skjer neste gang. Da må jeg ringe legen å be dem fjerne reseptene,og mitt høyeste ønske hadde da vært om jeg kunne sende en e-melding i systemet til legen, hvor det ble huket av når den var lest/gjort. Så enkelt det hadde vært! Legene MÅ bli flinkere å fjerne medisiner som seponeres og legge inn ny resept med nye doseringer når de endres.

  • AIA 08.01.2015 18.01.00

    Først en kommentar til det opprinnelige innlegget fra Steinar Madsen: e-resept formidleren gjør det enklere å oppdage slike feil. Det hadde ikke blitt oppdaget før e-resept formidleren, uten at kunden hadde med seg alle sine tidligere papir resepter, og det har de færreste som havner akutt på sykehus. Det er automatikk i at den som ekspederer resepter på apoteket får opp melding på skjermen, om kunden får en dobbelt forskrivning av noen slag. Begrensningen ligger i at kunden må ha hentet ut medisinene sine på samme apotek. Det er altså en fordel for kunden å kun benytte ett apotek. Så en videre forklaring på apoteker Erik Pomp sitt innlegg: Min erfaring er at de fleste oppslag i reseptformidleren som ikke fører til utlevering, skyldes at kunden ønsker en medisin som ikke er lagt inn i reseptformidleren av legen enda. Det kan være en kunde som etterspør medisinen sin, altså venter på at legen skal sende resepten til reseptformidleren, eller en bestilling fra feks et sykehjem, hvor resepten ikke ligger i reseptformidleren enda. Systemet vårt "tvinger" oss da til å merke "snokingen" med Annet, da alternativet at kunden har etterspurt resepten ikke er et alternativ. Så en kommentar til lege som sier "Det er en veldig alvorlig systemfeil, hvis sykehus i Norge ikke har tilgang til e-resepter!!": IKT i helse Norge er dessverre ikke som i andre land i Norden og Europa vi burde kunne sammenligne oss med. Men e-resept formidleren er startet opp blant annet ved StavangerUS.

  • Erik Pomp 08.01.2015 15.30.00

    Personvern viktigst uansett? Apotekene har noe kontroll, men ikke full oversikt som det påstås. Trodde ikke at Madsens innlegg dreide seg om personvern. Jeg er apoteker, og alle oppslag i reseptformidleren som ikke fører til utlevering forbauser meg ikke i det minste. Det er dagligdags. Pasientene mister oversikten og kan ikke gjøre rede for egen behandling. Mange behandlende leger har dessverre ikke kommet så langt i beherskelsen av e-reseptsystemet at de klarer å rydde opp i mange generasjoner halvt ekspederte e-resepter. Noen resepter er aktuelle, noen uaktuelle, noen gir livstruende situasjoner dersom de blir levert ut. I mitt hektiske skranke apotek kan vi ikke stå en halvtime i telefonkø for hver gang en viss usikkerhet oppstår. Sammen med legens pasient prøver vi å finne ut hva som kan virke logisk. Hva har dokteren sagt? Vi prøver å unngå at pasienten går ut med opplagt feil behandling. Eller som da jeg spurte en hyggelig vietnamesisk bestemor med en bråte e-resepter hva hun skulle ha, hvor på hun svarte: du bestemmer! Vi har i disse situasjoner et tjenestelig behov å laste ned flere resepter enn de som blir levert ut. Jeg vil ha meg frabedt at dette kalles snoking. Jeg etterlyser løsninger som åpner for toveis kommunikasjon med forskrivende leger via e-reseptsystemet. Apotekets anmodning til tilbakekalling av resept står øverst på ønskelisten

  • Marianne Malmstrlm 08.01.2015 11.33.00

    Det er ikke bare i reseptjungelen det mangler synkronisering, kontroll og oppfølging. En pasient ble nylig skrevet ut etter 5 dager på kir.avd. på et sykehus og overført til rehabiliteringssted. I medfølgende epikrise fra sykehuset sto det bl.a. "Pas. har trygghetsalarm". "Pas." har aldri vært i nærheten av en trygghetsalarm!!!

  • lege 08.01.2015 09.05.00

    Det er en veldig alvorlig systemfeil, hvis sykehus i Norge ikke har tilgang til e-resepter!! I så fall er denne historien bare toppen av isfjellet. Jeg ble sjokkert nå, trodde det stod bedre til med systemene våre anno 2015!! Konsekvensene av dobbel og trippelmedisinering kan fort bli fatale. Dette må vi som jobber i helsevesenet nå virkelig ta inn over oss! Jeg krever en omgående opprydning i systemene her!!

  • Peter Prydz 07.01.2015 20.46.00

    Pølse i slaktetida, spør du meg. (Men det er det vel ingen som gjør.) Utskrivelser fra sykehus synes å skje under et visst tidspress, for å si det pent.

  • Lege 07.01.2015 15.46.00

    Ja, vel og bra med dette forslaget. Men personvernet må rustes opp slik at vi slipper slike rapporter fra Datatilsynet om at det er anslagsvis 24 millioner oppslag i reseptformidleren i apotekene, og som ikke har medført utlevering av medikamenter. Ingen kan gjøre rede for disse oppslagene. Helsedirektoratet er ansvarlige for sikkerhet og personevern- og der innrømmer de i samme rapport at det er usannsynlig at snoking vil bli oppdaget, og at hvis det forekommer snoking, er det alvorlig. Datatilsynet vil ha automatiserte kontroller av alle oppslag i sensitivie opplysninger- som reseptformidleren er- og som ikke medfører utlevering av medisiner, og at pasientene skal varsles. Men den aktuelle lovgivningen er for svak: Det stilles ikke krav til automatisert kontroll, og ingen krav mht. hvor langt man skal være forpliktet til å gå, for å avsløre snoking. Tatt i betraktning det dårlige personvernet i helsevesenet forøvrig, jf. Riksrevisjonsrapport og Datatilsynsrapporter,og mange brudd på taushetsplikten, trenger vi holdningsendringer og styrking av pasientautonomien vedr. pasientopplysninger- også resepter som sier mye om sykdomstilstander. Jeg ville - i egenskap av pasient- ikke at hvem som helst skulle drive å snoke i mine resepter- uten at det finnes automatiske kontrollrutiner. " Vi skriver tross alt 2015": Det burde gjelde et bedre personvern og pasientautonomi, også.

Steinar Madsen

Steinar Madsen er medisinsk fagdirektør ved Statens legemiddelverk. Han er utdannet lege og har arbeidet ved Bærum sykehus og Rikshospitalet. Ved siden av Legemiddelverket har han deltidsstilling som privatpraktiserende spesialist i indremedisin og hjertesykdommer.

Nyheter fra startsiden

DM ARENA DIGITAL: Post ESMO

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!