Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Rasmus Bakkens blogg Publisert 2015-07-28

Planlagt mangel på spesialister

Hjerneflukt forbindes som regel med arbeidere fra lav- og mellominntekstland som reiser til høyinntekstland i søken på et bedre liv. At leger fra Nord-Europa får jobb i Norge kan virke uproblematisk, men er i realiteten første dytt i et dominospill hvor de med minst mister mest - igjen.

Planlagt mangel på spesialister
Det er et paradoks at samtidig som nyutdannede leger står uten turnusstilling, opprettes det hvert år nye spesialiststillinger. Stillinger, som fordi antall turnusplasser ikke står i stil med det årlige behovet for nye spesialister, må fylles med ferdige spesialister fra utlandet. Helsedepartementet velger å ikke opprette flere turnusplasser, til tross for økende behov for spesialister og stabil tilgang til nyutdannede turnuskandidater. Dette kan ikke vær annet enn bevisst politikk på å dekke legebehovet hjemme gjennom legeimport.

Det er klart det er billigere å ansette en ferdig spesialist enn å utdanne en, men det er ikke uproblematisk. Er det rettferdig at vi lar andre ta regninga for å utdanne våre spesialister?

Det store flertall av utenlandske spesialister som kommer til Norge kommer ikke langveis fra. Tyskland, Danmark og Sverige er de største “bidragsyterne” til det norske spesialistlegekorpset. Lite etisk problematisk ved første øyekast? Det er likevel slik at dette skaper et behov for å fylle stillingene i legenes hjemland med leger fra fra andre land igjen, og vi ser starten på en dominokjede.

Legemangelens dominospill
Når vi i Norge unlater å utdanne tilstrekkelig antall legespsialister er vi med på å tappe ressursene til land med store vansker for å dekke eget legebehov. Land som ikke kommer i nærheten av tilfredsstillende antall leger. Land som Liberia med kun 51 leger i hele landet, før Ebolautbruddet i 2014 reduserte tallet ytterligere. Det tilsvarer mer enn 82.000 innbyggere for hver lege. I Norge har vi én lege per 420 innbyggere.

Som del av EØS-området har leger utdannet i EU de samme rettighetene som norske leger til å jobbe i Norge. Dette alene er ikke problematisk. Det som er problematisk er at Norge, ved å ikke dekke eget behov for legespesialister, bidrar til en europeisk mangel på spesialister. Dette fører i første omgang til en skjevfordeling av leger i Europa, hvor de landene som kan tilby best lønnsvilkår får sine behov dekket - på bekostning av landene med mindre å tilby. I neste omgang importerer europeiske land leger fra fattigere deler av verden, for å dekke mangelen vi har bidratt til å skape.

Problemet er kjent som “brain drain” eller hjerneflukt. Det engelske uttrykket er nok mer dekkende enn det norske. Legene flykter ikke i så stor grad som de tappes ut av hjemlandene.

Denne tappingen av kompetanse er et resultat av strukturelle utfordringer både i landet legene kommer fra og landet de kommer til - såkalte push- og pullfaktorer. De fleste ønsker å bli værende i hjemlandet sitt, i nærhet til venner, slekt og egen kultur. Likevel kan ulike forhold, som arbeidsvilkår i hjemlandet, gjøre at man ser seg nødt til å løfte blikket og søke lykken andre steder. Pull-faktorene ligger i landet arbeiderne reiser til. Norge kan tilby god lønn og gode arbeidsvilkår. Behovet for disse legene er likevel et strukturelt problem hvor Norge har planlagt en mangel som lett kan dekkes gjennom push- og pullfaktorene som er tilstede i Europa i dag.

Norge bidrar altså til uheldig legemigrasjon på verdensbasis. Av Verdens helseorganisasjon (WHO) er migrasjon av helsepersonell beskrevet som et av de største hindrene for å oppnå de helserelaterte punktene i Tusenårsmålene som løper ut i år. Vi er med på å ødelegge for helsevesenet i fattigere land - noe som får alvorlige ringvirkninger for samfunnet forøvrig.

Utenriksdepartementet pekte i stortingsmeldingen "Samstemt for utvikling?" (NOU 2008:14) i 2008 på Norges rolle i og ansvar for å motarbeide internasjonal brain drain, men Helsedepartementet følger ikke opp.

En lege her, og en lege der
Å spare penger ved å la andre utdanne helsepersonellet vi trenger, og enkelt kan rekruttere til det norske helsevesenet er uetisk og umoralsk. Når en ser det store bildet synes det for meg helt uakseptabelt.

Norge må ta ansvar for å dekke eget behov for leger. Dette må gjøres gjennom en dimensjonering av grunnutdanning, turnus og spesialisering som produserer det antall spesialister helsevesenet trenger for et bærekraftig helsetilbud. Norge har, i motsetning til mange andre land, råd til å ta de nødvendige grepene. Vi kan ikke fortsette å la andre ta regninga for å utdanne vårt helsepersonell.

Kommentarer

Rasmus Bakken

Rasmus Bakken er leder av Norsk medisinstudentforening (Nmf) og tidligere Internasjonalt ansvarlig i samme forening. Han studerer medisin i Bergen.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!