Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Per T. Lunds blogg Publisert 2018-11-30

Eldrebølgen treffer pilleberget

Vi har lekt oss litt med tall. Jeg har oppdaget ting jeg ikke visste, og som gjør meg litt urolig. Tallene er tankevekkende og handler om eldre og om legemidler.

Det har lenge vært snakket om eldrebølgen, eller om befolkningstreet som snart ikke ser ut som et tre, men som en tønne. Vi vet at bølgen kommer, men i realiteten er den her allerede. I fjor var det 788 000 personer i alderen 65-84 år, 200 000 flere eller en økning på 30 prosent de siste ti årene.

Det er ikke antallet eldre som gjør meg urolig, snarere tvert imot.

En opplagt konsekvens av utviklingen er at antallet eldre legemiddelbrukere også har økt kraftig. I følge Reseptregisteret var det 530 000 i alderen 65-84 år som brukte reseptlegemidler i 2004[1]. I fjor var tallet 730 000, eller en økning på 38 prosent. Ikke bare er det flere eldre, men det er også en større andel som bruker medisiner.

Og det stopper ikke der: De eldre som bruker reseptlegemidler i dag, bruker ifølge det samme Reseptregisteret, 22 prosent flere legemiddeldoser enn sine forgjengere i 2004. I dag bruker bestemor i gjennomsnitt 4 doser legemidler daglig – og det er altså gjennomsnittet. Og det gjelder i hovedsak de som bor hjemme. Tallene for de som bor i institusjon er ikke like lett tilgjengelige.

Enda noen flere fakta om eldre og legemidler: Alle kommuner har plikt til å gjøre en gjennomgang av legemiddelbruken for beboere i sykehjem. I fjor var det 10 – ti – kommuner som oppfylte plikten, viser tall fra Helsedirektoratet. I hele landet ble det gjort gjennomganger for 49 prosent av beboerne. Mer enn 30 kommuner hadde ikke gjort en eneste gjennomgang. Og i sykehjemmene er legemiddelbruken mye høyere enn blant de som bor hjemme – ofte 8-10 legemidler pr beboer.

Så hvor vil jeg med alle disse tallene?

Poenget mitt er at vi ikke bare står foran (eller allerede er i) en eldrebølge. Vi står også foran et berg av legemidler, og vi vet at i dette berget er det mye uhensiktsmessig, for ikke å si skadelig, legemiddelbruk. Og det skjer feil både hjemme og i sykehjemmene, ofte som følge av stor og uoversiktlig medisinbruk.

Det er her jeg blir urolig.

Jeg vil påstå at helsetjenesten ikke er i nærheten av å holde tritt med det økende antallet eldre som bruker stadig mer legemidler. Legene rekker så vidt å skrive ut reseptene, men har ikke sjans til å følge opp at bestemor ikke surrer det til, eller at hun får i seg pillene sine. Antall legemiddelgjennomganger i sykehjem peker i samme retning.

Det er kanskje overraskende at jeg, som representerer apotekene, er bekymret for en aldrende befolkning som bruker stadig flere legemidler? Faktum er at apotekene ikke bare selger legemidler, men også er sterkt opptatt av riktig og forsvarlig bruk. For å ivareta dette, viser tallene at det burde være et skrikende behov for mer legemiddelkompetanse i de eldres nærmiljø i årene som kommer.

Og hva gjør Stortinget da? Jo, de sørger for at apotekene mister insentiver til å jobbe med legemiddelbruken, og blir mer opptatt av varer som det går an å tjene på å selge. De burde gjøre stikk motsatt, og sørge for at vi får aktivert all den kompetansen vi har i helsetjenesten – ikke minst de som er eksperter på legemidler.   

 

[1] 2004 er det første året Reseptregisteret har data for.

Kommentarer

  • Ole Kristian Øydvin 05.12.2018 16.21.59

    Tankevekkende at politikerne virkelig ikke ser hva som skjer. Kutt i avansen til utenlandseide apotekkjeder skaper ikke insentiver til å sikre riktig og forsvarlig bruk (selv om de har mulighetene til å drive med dårligere marginer på bakgrunn av sitt krysseierskap med egen grossist der avansen kan flyttes imellom). Og i hvert fall ikke for selvstendige apotek som må ta hele byrden selv uten noen grossist i bakhånd for å bakke opp bunnlinjen. Er det noen som hadde trengt en økning i avanse for deres primæroppgaver så er det nettopp primærapotekene om de skal ha noen som helst mulighet til å yte ekstra, samt innarbeide nye og bedre systemer for å sikre riktig legemiddelbruk. Nye og utvidede arbeidsoppgaver krever tid og denne tiden krever personale og disse lønnskostnadene spiser direkte av en allerede svekket bunnlinje etter tidligere avansekutt.

  • Bekymret farmasøyt 05.12.2018 12.09.43

    Flott innlegg fra leder av Apotekforeningen. Jeg er spent på å høre hva du mener om behovet for økt regulering av apotek. Sjokolade fra Berit Nordstrand, knekkebrød, og diverse vektreduserende midler inntar apoteket med høy margin. Hvordan kan vi forhindre at utenlandske eiere former apotekene våre til salgssteder med større fokus på mersalg enn god reseptekspedisjon?

Per T. Lund

Per T. Lund har vært administrerende direktør i Apotekforeningen siden 2011. Han kom da fra stillingen som adm. dir. i Sykehusapotekene HF. Lund er utdannet farmasøyt fra Universitetet i Oslo.

Nyheter fra startsiden

Bilde av Nils Fredrik Wisløff og Lisbeth Normann

Helse-Norges mektigste

Strid i juryen om maktvinner1

Bent Høie, Helseminister, Stortinget

Helse-Norges mektigste 2018

Bent Høie: Makten min er redusert

Helse-Norges mektigste 2018

Dette er makteliten i Helse-Norge2

Espen Remme

PENGEMANGEL I HELSE MØRE OG ROMSDAL

Sykehus må betale lønn med kreditt6

Tidligere DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!