Naresh Sugandirans blogg

Hva er det som hindrer en storfusjon mellom OUS og Ahus?

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Naresh Sugandiran

Naresh Sugandiran er en lege som er opptatt av politikk og er spesielt interessert i helsepolitikk. Sugandiran har erfaring fra organisasjonsarbeid og som tillitsvalgt for Norsk medisinstudentforening.

I forrige uke la helseministeren fram stortingsmeldingen om en ny nasjonal helse- og sykehus-plan, også kalt “sykehusplanen”(1). I de kommende avsnittene vil jeg dele mine synspunkter og vurderinger rundt planen.

Klokt
Akuttkirurgi krever “et pasientgrunnlag på minst 60 til 80 000 innbyggere. Det betyr at minst halvparten av dagens norske sykehus har for lite pasientgrunnlag”, sa helseminister Høie tidli-gere i år(2).

Mange så «faren» i Høies utspill. Helseministeren baserte sine uttalelser på rapporter utarbeidet av ekspertgrupper utnevnt av regjeringen. Uttalelsene til Høie vekket stort engasjement.

«Alle sykehus skal ha akuttkirurgi», sa Marit Hermansen, president i legeforeningen. Akuttkirurgien «kødder vi ikke med» tordnet Olaug Bollestad, nestleder i KrF. Senest to uker før sykehus-planen ble lagt frem advarte Torgeir Micaelsen: “Tenk deg nå godt om hvilke forslag du fremmer for Stortinget”.

Høie overrasket flere med å legge frem et mindre omfattende forslag enn det mange hadde trodd på forhånd. Det er ikke lenger halvparten av landets sykehus som står i fare for å bli nedlagt, men kun fem sykehus som står i fare for å miste akuttfunksjonen i kirurgi.
Høie hadde – heldigvis – tatt til seg signalene. Det var klokt av helseministeren.

Svakhet
Sykehusplanen preges altfor mye av den diskusjonen som har vært synligst i media, nemlig diskusjonen om nedre pasientgrunnlag for å opprettholde akuttfunksjonen. Temaet er også godt diskutert i stortingsmeldingen. Dessverre er sykehusplanen svak på et annet viktig område. Den drøfter i altfor liten grad hvor stort et sykehus bør være.

Studier har vist at sykehus med 200-600 sykehussenger er mest optimale med tanke på økonomisk «lønnsomhet»(3, 4). Enkelte påpeker også at “kvaliteten” på de mellomstore syke-husene er bedre enn på de største. Studier viser også at storfusjoner ikke er så lønnsomme som mange tror(5-7).

Et av landets største sykehus, Oslo universitetssykehus, har etter sammenslåingsprosessen ca. 1500 sengeplasser. Prosessen ble kritisert av mange, også av helseministeren.

En sykehusplan bør ikke bare drøfte hvor lite et sykehus kan være, men også hvor stort et sykehus bør være. Uten slike signaler kan vi fort få flere megaprosjekter uten god støtte i faglitteraturen, hvilket er uheldig for samfunnet.
Kilder:

1. Meld St 11. Nasjonal helse-og sykehusplan (2016-2019). Helse- og omsorgsdepartementet, 2015.
2. Høie B. Sykehustalen 2015 2015. Available from: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/sykehustalen-2015/id2357828/.
3. Ferguson B, Posnett J, Sheldon T. Concentration and Choice in the Provision of Hospital Services. 1997.
4. Kristensen T, Olsen KR, Kilsmark J, Pedersen KM. Economies of scale and optimal size of hospitals: Empirical results for Danish public hospitals: Syddansk Universitet; 2008.
5. forskning.no. Gigantsykehus verken billigere eller bedre forskning.no: forskning.no; 2014 [cited 2015 24.112015]. Available from: http://forskning.no/okonomi-velferdsstat/2014/02/gigantsykehus-verken-billigere-eller-bedre.
6. Ho V, Hamilton BH. Hospital mergers and acquisitions: does market consolidation harm patients? Journal of health economics. 2000;19(5):767-91.
7. Kronborg IHE, Tangen J. Effekter av norske sykehusfusjoner - Medfører sykehusfusjoner læringseffekter og høyere kvalitet? [Master]: Norwegian School of Economics; 2014.

Powered by Labrador CMS