Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Mina Gerhardsens blogg Publisert 2022-04-27

Ansvaret for helsa

Hvem har ansvaret for om du er frisk eller syk? Du selv? Helsevesenet? Fellesskapet? Svaret vi gir er avgjørende for hvor godt vi vil lykkes med å ta vare på folkehelsen og forebygge sykdom.   

I en aktuell undersøkelse er flere tusen briter spurt om hva som er avgjørende for en god helse. Et overveldende flertall har pekt på individuelle valg og tilgang til helsetjenester. Det hadde vært spennende å se en lignende undersøkelse på norsk. Antagelig ville den ikke være så ulik. Holdninger om at helse skyldes personlige valg er utbredt. Det gjelder også i politikken, der det er stor tro på kampanjer for å påvirke disse valgene, og ofte manglende vilje til å bruke strukturelle virkemidler for å påvirke. Holdningen om helse som en personlig sak, er problematisk, fordi det svekker handlekraften vår. Da blir det en ny kampanje som blir svaret, framfor noe som faktisk kan virke.

Trinn for trinn 

Alle har selvsagt et ansvar for egen helse og egne valg. Samtidig vet vi etter hvert mye om hvordan livsrammene vi gis, påvirker helsen vår. I Norge, som i andre land, henger helsen tett sammen med utdanning og inntekt. Menn med høyest inntekt lever 14 år lenger enn de med lavest inntekt, viser tall fra FHI. HUNT-undersøkelsen forteller hvordan kvinner med lavere utdanning er dobbelt så mye syke som sine medsøstre med høyere utdanning.

Dette gjelder ikke bare for topp og bunn, men hele veien. Trinn for trinn med økende antall studiepoeng og lønnstrinn, styrkes den statistiske helsen og livslengden.  Selvsagt er det ikke graden i religionshistorie eller fysikk som beskytter helsen, men forskjellene i levd liv for de med og uten.

Helse bortenfor helsebudsjettet 

I nær 20 år har reduksjon av sosial ulikhet i helse vært et mål for norske regjeringer. Likevel ser vi nå økende ulikheter i Norge. Forståelsen av helse som summen av livsvilkår, er helt avgjørende for å få på plass strategier som kan bøte på at vi i Norge i dag har et stort omfang av sykdom og for tidlig død som skyldes sosial ulikhet. 

I Hurdalsplattformen har regjeringen varslet at de vil komme med en ny strategi mot ulikhet i helse. Det har Nasjonalforeningen for folkehelsen jobbet for og dette er noe vi har store forhåpninger til. Men regjeringens ambisjoner om mindre ulikhet lykkes bare dersom de lykkes med å løfte denne innsatsen i bredde. For mens strategien ligger i Helse- og omsorgsdepartementet, er virkemidlene som kan gjøre en forskjell helt andre steder.

Den danske sundhetsstyrelsen presenterte i 2020 en kunnskapsoversikt over tiltak som kan bidra til å redusere sosial ulikhet i helse i Danmark. Den har en god liste over områder som påvirker helsen vår (helsedeterminanter), og som må med i strategien vår:

  • barns tidlige utvikling, skole og utdanning 
  • arbeidsmarked og arbeidsmiljø
  • inntekt og fattigdom 
  • bolig og lokalsamfunn 
  • helseatferd og helsetjenester 
  • deltakelse, demokrati og inkludering

Nasjonalforeningen for folkehelsen har forventninger til at den nye strategien for å utjevne sosial ulikhet i helse angir konkrete tiltak som kan bedre situasjonen. Da snakker vi om ting som barnehageplass, innsats mot frafall i skolen, mulighet til jobb med en inntekt å leve av, god bostandard, tilgang til uteområder og tilrettelegging for deltakelse.

Vi må tenke bredt i målområder og i målgrupper. I all hovedsak bør målgruppen være folk, altså vanlige folk, som regjeringen vår nå kaller det. Universelle ordninger er faktisk ofte det som er de mest treffsikre overfor sårbare grupper. I tillegg forebygger de at mennesker havner i sårbare livssituasjoner. Styrking av lavterskeltilbud som helsestasjons- og skolehelsetjenesten, økning av barnetrygden for alle barn, og billigere fritidsaktiviteter for barn og unge er gode eksempler på dette.

Livet og helsa 

Vi trenger å flytte debatten. Når mennesker med lavere inntekter har mer av alle ikke-smittsomme sykdommer enn gjennomsnittet i befolkningen, handler det ikke om at hver og en tar dårlige helsevalg, men om at rommet for å ta de gode helsevalgene er så mye mindre for en som har svært lav lønn og bor i en kommunal leiegård, enn en med høyt lønnet arbeid og stor enebolig med egen hage. Muligheten til å investere i egen helse, i å trene eller å bruke tid og penger på den sunne maten, er ulikt fordelt. Muligheten til å puste inn frisk luft er ulikt fordelt. Og overskuddet til å ta de gode valgene for kroppen, er ulikt fordelt. Økonomisk stress går utover helse og utover helsevalg. Det må anerkjennes.

Nå jobbes det med en ny folkehelsemelding. Dette må bli en strategi som møter de viktigste helseutfordringene vi har i Norge i dag, der helseproblemene som skapes av økende ulikhet er blant de største utfordringene. Dette må møtes med vilje og handlekraft, en tydelig retning og en klar plan. God helse skaper vi i felleskap.  

 

Kommentarer

Mina Gerhardsen

Mina Gerhardsen er generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Organisasjonen jobber for å bekjempe demens og hjerte-og karsykdom gjennom arbeid for aktivitet, påvirkning og innsamling til forskning. Gerhardsen er utdannet samfunnsgeograf og pedagog og har bakgrunn fra media, politikk og frivillig sektor. 

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!